Ifølge rapporten "Aleneboendes levekår" fra Statistisk sentralbyrå (ssb.no) er aleneboende en svært heterogen gruppe. Den består av begge kjønn, rike og fattige, noen reiser mye, andre bruker penger på bolig, noen bor i trange byleiligheter, andre har mange kvadratmeter å boltre seg på, noen er friske, andre er syke, ensomme og så videre. Rundt 900 000 av befolkningen regnes som aleneboende, eller om lag en fjerdedel den voksne befolkingen (tall fra ssb.no).

Les også: Singelsøndag

Les også: Skiller du deg ut?

Les også: Fremdeles singel?


Å bo alene favner med andre ord alle slags typer mennesker. Allikevel kan man ut fra statistikken finne en del dominerende karakteristikker for denne gruppen. Blant annet finner vi systematiske skjevheter i fordelingen på de aleneboende som gruppe eller innenfor gruppen.

Her er et utdrag:

Høyere boutgifter
Aleneboende har høyere boutgifter en gjennomsnittet, med bolig, lys og brensel som dominerende utgifter. Disse utgjør i gjennomsnitt en tredel av alle utgiftene. En gjennomsnittlig norsk husholdning bruker knapt 27 prosent på det samme.

Høye transportutgifter - mindre bilutgifter
Utgifter til transport viser seg å være nest størst på budsjettet for aleneboende. De bruker nemlig i gjennomsnitt drøye 15 prosent av alle utgifter på transport. Dette er allikevel mindre enn for andre husholdninger, da aleneboende i mindre grad har bil enn andre.

Økonomi begrenser sosialt liv
Når man bor alene foretrekker man et sosialt liv, men har dessverre begrensede muligheter. Den tredje utgiftsposten hos single blir ifølge Statistisk sentralbyrå utgifter til kultur og fritidsaktiviteter, som utgjør cirka 11 prosent. Dette er riktignok litt mindre enn hos andre husholdninger, men aleneboende bruker en større andel til restaurant- og hotelltjenester. Mange foretrekker med andre ord å gå ut og delta i sosiale sammenhenger, men de økonomiske mulighetene setter større begrensninger enn for par uten barn.

Lavere forbruk
Siden en aleneboendes husholdning har mindre inntektsmuligheter, har det også et lavere forbruk. Det er flere årsaker til forskjellene i forbruket mellom husholdninger av ulik størrelse. Inntektene varierer, men antallet inntektstakere i husholdningen har også betydning. "Bedre muligheter for inntekter gir husholdninger med flere personer et bedre utgangspunkt for større forbruk", skriver Ensliges landsforbunds på sin hjemmeside: Ensliges.no.

Færre forbruksgoder
Det er såkalte stordriftsfordeler for de som bor sammen med noen. Man deler på utgifter til bolig, lys, brensel, møbler, husholdningsartikler, transport og lignende. Lavere muligheter for forbruk gjør for eksempel at single/aleneboende i langt mindre grad har varige forbruksgoder som fritidsbolig, bil, båt og lignende.

- Statistisk sentralbyrå tok ikke med kommunale og statlige avgifter med i sin rapport, men dette slår også ofte ut negativt for aleneboende og bør derfor kartlegges, mener Ensliges landsforbund.

Kilde: Ensliges landsforbund, Statistisk sentralbyrå
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!