Vinterdeprimert?

Forskning viser at det er genene dine som avgjør hvordan du reagerer i vintertida.

Sist oppdatert
Å titte ut av vinduet, for å se snøen virvle ned, folk skli nedover gata og slaps gjøre buksen våt til langt over knærne er nok til å gjøre enhver litt smådeppa. Men en ordentlig vinterdepresjon er mer enn å være lei av mørke morgener og korte kalde dager. Og nå har forskere kanskje funnet nøkkelen til hvorfor noen rammes hardere enn andre.
  • Heal deg selv
  • Den skjulte sykdommen
  • Hvorfor trene?
  • Danske forskere har nemlig funnet ut at et lykkestoff i hjernen påvirkes av årstidene, hos personer med et spesiell type gen.

    Undersøkelsen er gjennomført på Center for Integrert Molekylær Bildedannelse, Cimbi, ved Rigshospitalet i Danmark.

    - Vi synes det er virkelig spennende resultater fordi de viser et interessant samspill mellom arv og miljø, sier professor Gitte Moos Knudsen, leder av Cimbi.

    Viktig lykkestoff
    Den danske undersøkelsen har pågått i ett år, og i løpet av denne tiden har de hjerneskannet 57 friske mennesker for å se hvordan hjernens serotoninsystem påvirkes av årstidene. Serotonin er et av hjernens signalstoffer, også kjent som et "lykkestoff". Man har lenge ment at serotonin spiller en viktig rolle ved depresjoner.

    Samtidig så forskerne på et særlig gen som har betydning for serotoninfordelingen i hjernen. På denne måten kunne forskerne undersøke om personens gentype hadde noen betydning for hvordan de reagerte på vintermørket.

    Påvirket av årstidene
    Slik kom de frem til svaret:
    Genet forskerne så på er tilknyttet tå såkalte alleler. En allel er en bestemt utgave av en dna-sekvens, og alle mennesker har to alleler av hvert gen, altså en fra hver forelder. Disse allelene kan være enten korte eller lange.

    De danske forskerne delte opp forsøkspersonene etter disse allelene, og fant tydelige resultater. Personer som hadde en eller to såkalt "korte alleler" var genet tydelig påvirket av årstidene. 60 prosent av testpersonene hadde et kort allel, og man kunne se en klar endring i det proteinet som transporterer serotonin inn i hjernecellene.

    Symptomfri
I løpet av undersøkelsen fant man ut at mengden av serotonintransporter steg om vinterern og falt om sommeren, en syklus som fulgte dagenes lengde nøye.

- Vi kan altså se at det er samspillet mellom genet og omgivelsene, i dette tilfellet lysmengden, som bestemmer hvordan hjernens serotonintransporter påvirkes av årstidene, sier professor Moos Knudsen.

Men selv om noen av testpersonene faktisk hadde det sårbare genet, var alle friske og uten symptomer på vinterdepresjon.

Dette forteller at årstidssvigningene i serotoninsystemet nettopp kompenserer for det manglende sollyset, og at det altså er nødvendig hos dem som har det sårbare genet.

Selv om noen av personene i undersøkelsen hadde det sårbare genet, var alle friske og uten symptomer på vinterdepresjon. Er det så slik at de om faktisk har en vinterdepresjon, og som også har det sårbare genet, har vanskeligere for å kompensere?

Genenes rolle
- Alle dansker får omkring den samme mengden lys, men det er ikke alle som får vinterdepresjon, påpeker professor og overlege i klinisk psykiatri Poul Videbech.

Derfor er det interessant å undersøke genenes rolle:

- Hvis vi forstår hva som er styrt av gener, så kan vi bedre finne ut hva som er styrt av andre faktorer, og det kan hjelpe oss med å finne fram til en bedre behandling, sier Videbech, som forsker i depresjon ved Aarhus universitet.

- Slike sammenhenger er innviklede, og forsøket må gjentas andre steder før man for alvor kan være sikker, sier han.

Undersøkelsen er et skritt mot en bedre forståelse av hvordan genene våre spiller sammen med miljø og psyke.

- På et tidspunkt kan man kanskje se på genene sine og finne ut om man risikerer en vinterdepresjon. Og så kan man ta sine forholdsregler, sier han.

Kilde: Forskning.no, Videnskap.dk vinter_hoyde.gif

Denne saken ble første gang publisert 16/03 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også