Forberedt til morsrollen?
Hva bør du tenke på når du skal bli mor, og er det egentlig mulig å være helt forberedt?
Kanskje har dere prøvd lenge, kanskje var det ikke helt planlagt, men graviditetstesten levner ingen tvil. Nå er det tid for å forberede seg på morsrollen! Men er det egentlig mulig å bli helt klar?
Vi har spurt jordmor Berit Andresen som jobber med svangerskapsomsorg i Rissa kommune i Sør-Trøndelag.
En baby i huset
- Vi bruker mye av tiden med de gravide til å passe på at babyen har det bra inni magen til mamma, og for at babyen skal vokse og trives er det jo viktig at mor har det bra både fysisk og psykisk, forteller Andresen.
Til førstegangsfødende bruker jordmoren en del tid på å snakke om hvordan det blir å få en baby i huset.
- En nyfødt baby er ofte våken og vil ha mat både natt og dag, foreldrene må derfor være forberedt på at det ikke er alltid like lett å holde avtaler med andre. Så nattevåk og lite søvn hører til de første ukene.
Forberedt på amming
- Vi snakker også mye om amming. Først avdekkes det om amming er mulig, og hvilken innstilling mor har til amming. Det kreves ingen forberedelse i svangerskapet for at ammingen skal fungere, men det er viktig å forberede mor på at brystene blir veldig ømme og såre den første tiden, og at dette går over. Mange førstegangsmødre har kommentert at de ble overrasket over hvor ømme brystene er de første ukene etter fødselen, sier jordmoren.
Hun forteller at søsken må forberedes på at det kommer en baby i huset, og at de bør få være med på å kjøpe utstyr, bestemme farger og klær slik at de blir delaktige. Etter fødselen må de få hjelpe til å hente bleier, holde babyen, og kanskje få være den som viser babyen fram for besøkende og lignende.
Fødselsforberedende samtaler
- Vi snakker også noe om klær og utstyr, vi formidler anbefalinger fra Trygg Trafikk angående sikkerhet i bil, og vi leier ut sikkerhetsnett og babystoler for bil på legesenteret. Vi arrangerer fødselsforberedende samtaler på helsestasjonen. Alle får tilbud om dette ca 2 - 6 uker før fødselen, og samtalen varer ca 3 timer. Der snakker vi om hvordan fødselen kan starte, avspenning, smertelindring og hva en må ha med på fødeavdelingen, forteller Andresen.
Hun opplever at dette er en type forberedelse de gravide og deres menn setter pris på fordi selve fødselen er noe de tenker på gjennom hele svangerskapet.
- Vi prøver å ha fokus på positive smerter, kreftene i kroppen og resultatet som er å få babyen i armene.
Økt kunnskap før fødsel
Det kan være vanskelig å være helt forberedt.
- Så lenge en har med forskjellige mennesker å gjøre, er det vel vanskelig å være helt forberedt. En kjenner jo ikke helt sin egen reaksjon i den nye situasjonen, og en vet heller ikke hvordan det blir. Noen babyer er urolige og mye våkne, andre sover mye. Men å forberede seg ved å øke kunnskap om alt rundt svangerskap, fødsel og den nye familien gjør at en blir tryggere i den nye situasjonen, forklarer Andresen.
Hun opplever det ikke som spesielt vanlig at nybakte mødre føler at de "mister" seg selv etter fødselen.
- Det kan vel hende hvis babyen ikke var spesielt planlagt, og at en i en overgangsperiode sliter med å godta sin nye situasjon, men dette tror jeg skjer ganske sjeldent. De fleste blir vel heller overrasket over sin egen intensitet rundt babyen, en opplever at ingenting annet enn babyen betyr noe, en klarer ikke å ta innover seg andre ting som skjer i verden. Noen blir overveldet av det nye ansvaret, og er redde for å strekke til, men da har helsestasjonen med jordmødre og helsesøstre gode oppfølgingsrutiner for å støtte den nye familien, avslutter Andresen.
Vi har spurt jordmor Berit Andresen som jobber med svangerskapsomsorg i Rissa kommune i Sør-Trøndelag.
En baby i huset
- Vi bruker mye av tiden med de gravide til å passe på at babyen har det bra inni magen til mamma, og for at babyen skal vokse og trives er det jo viktig at mor har det bra både fysisk og psykisk, forteller Andresen.
Til førstegangsfødende bruker jordmoren en del tid på å snakke om hvordan det blir å få en baby i huset.
- En nyfødt baby er ofte våken og vil ha mat både natt og dag, foreldrene må derfor være forberedt på at det ikke er alltid like lett å holde avtaler med andre. Så nattevåk og lite søvn hører til de første ukene.
Forberedt på amming
- Vi snakker også mye om amming. Først avdekkes det om amming er mulig, og hvilken innstilling mor har til amming. Det kreves ingen forberedelse i svangerskapet for at ammingen skal fungere, men det er viktig å forberede mor på at brystene blir veldig ømme og såre den første tiden, og at dette går over. Mange førstegangsmødre har kommentert at de ble overrasket over hvor ømme brystene er de første ukene etter fødselen, sier jordmoren.
Hun forteller at søsken må forberedes på at det kommer en baby i huset, og at de bør få være med på å kjøpe utstyr, bestemme farger og klær slik at de blir delaktige. Etter fødselen må de få hjelpe til å hente bleier, holde babyen, og kanskje få være den som viser babyen fram for besøkende og lignende.
Fødselsforberedende samtaler
- Vi snakker også noe om klær og utstyr, vi formidler anbefalinger fra Trygg Trafikk angående sikkerhet i bil, og vi leier ut sikkerhetsnett og babystoler for bil på legesenteret. Vi arrangerer fødselsforberedende samtaler på helsestasjonen. Alle får tilbud om dette ca 2 - 6 uker før fødselen, og samtalen varer ca 3 timer. Der snakker vi om hvordan fødselen kan starte, avspenning, smertelindring og hva en må ha med på fødeavdelingen, forteller Andresen.
Hun opplever at dette er en type forberedelse de gravide og deres menn setter pris på fordi selve fødselen er noe de tenker på gjennom hele svangerskapet.
- Vi prøver å ha fokus på positive smerter, kreftene i kroppen og resultatet som er å få babyen i armene.
Økt kunnskap før fødsel
Det kan være vanskelig å være helt forberedt.
- Så lenge en har med forskjellige mennesker å gjøre, er det vel vanskelig å være helt forberedt. En kjenner jo ikke helt sin egen reaksjon i den nye situasjonen, og en vet heller ikke hvordan det blir. Noen babyer er urolige og mye våkne, andre sover mye. Men å forberede seg ved å øke kunnskap om alt rundt svangerskap, fødsel og den nye familien gjør at en blir tryggere i den nye situasjonen, forklarer Andresen.
Hun opplever det ikke som spesielt vanlig at nybakte mødre føler at de "mister" seg selv etter fødselen.
- Det kan vel hende hvis babyen ikke var spesielt planlagt, og at en i en overgangsperiode sliter med å godta sin nye situasjon, men dette tror jeg skjer ganske sjeldent. De fleste blir vel heller overrasket over sin egen intensitet rundt babyen, en opplever at ingenting annet enn babyen betyr noe, en klarer ikke å ta innover seg andre ting som skjer i verden. Noen blir overveldet av det nye ansvaret, og er redde for å strekke til, men da har helsestasjonen med jordmødre og helsesøstre gode oppfølgingsrutiner for å støtte den nye familien, avslutter Andresen.
Denne saken ble første gang publisert 06/10 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.