Endelig gravid?

Forumbrukerne forteller hvor lenge de har prøvd, og hva de følte da de først fant ut at de skulle ha barn!

Sist oppdatert
Noen planlegger å gå gravid samtidig som en god venninne, noen prøver i flere år, mens andre blir gravide ved første forsøk. Felles for dem alle er gleden og spenningen ved å bringe ett nytt menneske til verden.

Her er et utdrag fra forumbrukernes egne historier:

Sammen om gleden
"En venninne og jeg hadde snakket lenge om at det hadde vært kjekt å gå gravid samtidig, så det ble til at vi sluttet med pillen begge to. Var selvfølgelig spent på hvordan dette kom til å gå, over 9 år på pillen er jo lang tid. I juli ble hun gravid. De første dagene etter jeg fikk vite det var jeg sikker på at jeg kom nok ikke til å bli gravid, og prøvde å innstille meg på ingen barn..

Så begynte jeg å kjenne noen symptomer, hadde jo lest masse om dem, men når man leser alle disse kan vel selv mannen kjenne seg gravid, så det føltes ikke så sikkert. Så testet jeg positivt! Skummelt, skremmende, fantastisk og så plutselig glemmer jeg det av noen timer... merkelig! Føler meg ikke spesielt gravid enda men det kommer vel etterhvert. Venter spent på fortsettelsen".

Føler seg heldig
"Nå er ikke vi blant de som prøvde lengst da. Vi sluttet på pillen i september 2008, og jeg hadde lest at man måtte være forberedt på å prøve i opptil ett år før det klaffet, og kanskje enda lengre også. Innerst inne håpte jeg jo at det skulle gå mye raskere. For oss klaffet det i prøveperiode 10. 9 mnd tok det for oss med andre ord.

Når det først klaffet var gleden enorm. Og ventetiden/prøvetiden er helt glemt. Det er som om alle månedene med prøving før det klaffet ikke betyr noe! Jeg ble fylt av en helt utrolig indre ro og glede. Alt falt på plass og nå kunne jeg endelig slappe av. Nå har jeg fast jobb, baby i magen og vi skal sette i gang med husbygging i løpet av høsten. Vi går rett og slett rundt og føler oss veldig heldige for tiden".

Kort prøvetid
"Forsøkte i 2 mnd, og så var det gjort! Første del av svangerskapet var ingen dans på roser, men håper på bedre tider!!! Spenning, frykt og glede kommer nok med tiden".

Re-fertelisering
"Vi hadde prøvd i 3 år. Mannen min hadde sterilisert seg før han møtte meg, og tok en re-ferteliserings operasjon, men vi trodde den var mislykket da vi ikke ble gravide. Etter nesten 3 år med skuffelser, venninner som fødte unger på samlebånd, og utallige eggløsnings og graviditets tester (her snakker vi om 100 pakker eggløsnings og graviditets strips kjøpt om gangen) bestemte vi oss for å forsøke IVF (kunstig befruktning).

Vi satte igang IVF-mølla, mannen fikk testet svømmerne sine, og det var da vi fikk sjokk meldingen: Normalt Fertiliseringspotensiale! Vi trodde ikke det vi leste, men en måned senere satt utrolig nok spiren, helt på egenhånd!!!

Etter 3 år var vi der. Følelsen av å sitte skjelvende med den første positive testen i hånda kan ikke beskrives. ALDRI har jeg vært så lykkelig. Etter den første gledesrusen kom bekymringene. Enn om noe går galt? Leste om alt mellom himmel og jord på nettet om fæle ting som kunne skje. Bestemte meg for å investere i en fosterlyddoppler, og fant en billig, men god en på eBay. Var utrolig betryggende å kunne bekrefte "liv" på den måten før de deilige sparkene kom! Så her er vi da, 7 måneder på vei, og knøttet er hos oss snart. Livet er herlig"!

Del din historie med våre lesere i forumet Graviditet og spedbarn endelig_hoyde.gif

Denne saken ble første gang publisert 03/11 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også