Det er ikke til å skyve under en stol at ting gjerne endrer seg litt når ei god venninne trer inn i morsrollen. Det blir ett nytt fokus i venninnens liv, som du kanksje ikke tar del i før du eventuelt får barn selv. Dette kan utløse et hav av følelser.

- Hvordan man reagerer er så utrolig individuelt. Jeg tror at det viktigste er å akseptere de følelser man får uansett hva som utløser dem. Det er med hvilken grad av bevissthet vi håndterer dem, som blir utslagsgivende for hvordan vi og de menneskene vi omgir oss med får det med det, sier samlivsterapeut Anne Karin Smith.

Kan trigge ensomhetsfølelse
Hvilke følelser er det egentlig normalt å ha når "alle" andre rundt deg får barn?

- "Alt" er normalt. Fra å kjenne glede, sorg, misunnelse og sjalusi til en lettelse over at det ikke er en selv. Det er naturlig om det kan trigge følelse av ensomhet og å være utenfor, kanskje også fremtidsangst og press om hvordan man "bør" leve. Med andre ord et virvar av sterke menneskelige og komplekst sammensatte følelser. Ofte også følelser det er vanskelig å være seg bekjent av, forteller Smith.

Viktig å dele følelser
Kan man gjøre noe med de følelsene man sitter med, og er det greit å fortelle vennene om det?

- Først og fremst tror jeg det er viktig å snakke med seg selv om følelsene sine, blir klar over dem, kjent med dem, akseptere dem, og invitere dem inn. Det er faktisk interessant informasjon om meg selv, sier samlivsterapeuten.

- Dernest tror jeg det er uhyre viktig å dele sine følelser med menneskene våre. Men det er lov og klokt å være seg bevisst måten man kommuniserer dem på. Ta høyde for at den andre har like sarte og uakseptable følelser som deg selv. Det kan derfor fort bli kollisjon av følelser, som kan føre til sår og konflikter, avvisning og avlukning, fortsetter hun.

Blir kjent på ny måte
På spørsmål om man kanskje bør se seg om etter andre venner og annet miljø en periode svarer Smith at dette er særdeles individuelt.

- Det ville jo være uhyre trist om man skulle miste sine nære og kjære fordi man lever i forskjellig livssituasjon, svarer Smith.

Hun synes samtidig at det er naturlig å sikre seg et miljø der referanserammene er beslektet.

- Jeg tenker at det viktigste er å snakke sammen; formidle følelser og behov, dele av seg selv, ikke gå i angrep, men tvert i mot fortelle at dette rører dypt fordi vi står hverandre nær, og de livsendringer som skjer trigger dype og store livsspørsmål. Sannsynligvis hos dere begge. Det kan jo virkelig åpne for å bli kjent på en ny måte. Det kan faktisk åpne for å bli voksen og ta ansvar for livet sitt og kursen videre, mener Smith.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!