Ferietrøbbel for de firbente

Sommeren er den verste tiden for de frivillige i Dyrebeskyttelsen. Slik kan du hjelpe!

Sist oppdatert
Når de tobeinte drar på ferie blir dessverre de firbeinte ofte overlatt til seg selv.

- Bruk- og kastmentaliteten av kjæredyr øker dessverre i takt med holdningen ellers i samfunnet, forteller Hege Wensell, leder av Dyrebeskyttelsen avd. Trondheim og omegn.

Nå gruer hun seg til sommeren, som erfaringsmessig er en ekstra tøff tid både for dyr og mennesker.

- Det har allerede begynt, forteller Wensell.

Kattunger blir dumpet i elva, forlatt i pappesker eller etterlatt på trappa til Dyrebeskyttelsen.

I fjor sommer hadde Dyrebeskyttelsen i Trondheim inntaksstopp på Dyrebeskyttelsens brakke for hjemløse katter hele sommeren.

Ventelister
- Det er få som adopterer katter om sommeren, vi har få krisehjem på grunn av ferie og ekstra stor pågang av dyr som blir forlatt eller dumpet, foklarer Wensell.

Hun forteller at Dyrebeskyttelsen stort sett alltid har ventelister, men at de blir ekstra lange på sommeren.

- Vi vet at det er mange dyr som går ute, men vi har ikke mulighet til å hjelpe alle. Det blir knallhard prioritering, hvor de mest ekstreme tilfellene får hjelp; syke, drektige og skadde dyr, eller små kattunger som ikke greier seg selv.

Å finne halvdøde kattunger i pappesker er sterk kost, med dessverre ikke uvanlig for de frivillige i Dyrebeskyttelsen.

- Folk finner hjemløse katter i nabolaget sitt stadig vekk. Vi mottar også en del henvendelser fra privatpersoner som grenser til det ufine. Husker for eksempel at vi fikk vi en telefon fra en dame som ville bli kvitt katten sin og kattungene. Hun skulle på ferie dagen etterpå, og ville levere kattene hos oss allerede samme kveld. Da vi fortalte at det ikke lot seg gjøre ble vedkommende forbannet. Vi opplever veldig mye rart, sier Wensell oppgitt.

Bruk og kast
Hun skryter imidlertid av ansvarsfulle mennesker som mater hjemløse dyr mens de venter på plass hos Dyrebeskyttelsen.

- Mange er flinke til å leite etter eier både på internett og ved å henge opp lapper i nabolaget, sier hun

Til tross for dette har ikke situasjonen blitt bedre.

- Situasjonen har blitt verre. Det er også et signal vi har fått fra andre lokale foreninger. Det virker som bruk og kast-trenden av kjæledyr går i takt med trenden ellers i samfunnet. Vi er helt fortvilte, det er så mye lidelse hos dyrene og vi føler ikke at vi får hjulpet mange nok.

- Nå gleder jeg meg allerede til skolestarten i august, da begynner ting å falle litt på plass igjen, sier hun.

Wensell oppfordrer folk som har mistet eller funnet et kjæledyr til å registrere seg på www.dyrebar.no.

Her er flere tips til hva du kan gjøre for å hjelpe:
  • Det er viktig at du først og fremst tar ansvar for eget dyrehold, med blant annet å kastrere, sterilisere og id-merke dyret ditt. Tenk nøye gjennom om du kan ta vare på dyret før du går til anskaffelse!
  • Følg med på andre dyreeiere i din nærhet, og oppfordre til at også de id-merker og kastrerer/steriliserer kjæledyret sitt.
  • Ta kontakt med din lokale forening. Støttemedlemmer er hovedinntektskilde, og de fleste pengene går til vetrinærutgifter.
  • Tilby deg å stille som forsterhjem for de mange dyrene som står i kø for å bli adoptert.
  • Tilby deg å stelle på Dyrebeskyttelsens kattehjem, eller ta kontakt for å høre om det er noe annet du kan hjelpe til med.


dyr_hoyde.gif

Denne saken ble første gang publisert 06/07 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også