- Jeg spiser 10-15 bananer hver dag. Rekorden er 25 på ett måltid, sier forsker og doktor i ernæringsvitenskap, Asgeir Brevik. Han spiser kun mat som ikke er stekt, kokt eller varmebehandlet på andre måter, og bruker bare råvarer som er vegetariske og uprosesserte.

Å bli råkoster på heltid krever trening.

- Det krever øvelse å spise nok volum til å få i seg tilstrekkelig antall kalorier på et måltid. I startfasen må du nok spise oftere enn du er vant til. Selv nøyer jeg meg med tre måltider, forteller Brevik. Som mener fordelen ved å holde seg unna komfyren er klar:

- Oppvarming ødelegger viktige næringsstoffer som vitaminer og fytonæringsstoffer, samtidig som nye giftige forbindelser dannes, blant annet det kreftfremkallende stoffet akrylamid.

Uenighet

Brevik har levd på råkost i seks-sju år, og mener han både er blitt slankere, har fått mer energi og sterkere immunforsvar.

- Råkost er det reneste drivstoffet du kan gi kroppen. Jeg tror ikke maten kan helbrede oss, men kroppen kan kurere seg selv om den får riktig drivstoff. Råkost inneholder masse antioksidanter, vitaminer, mineraler, vann og fiber. I tillegg inneholder det lite av det som er negativt for helsa, som mettet fett, transfett, kolesterol og skadelige stoffer som dannes ved varmebehandling, forklarer han.

Ernæringsfysiolog og forfatter Gunn Helene Arsky er uenig i at man får helsefordeler av å bare spise rå mat.

- Det finnes ingen vitenskapelig støtte for at rå mat er sunnere. Ser man for eksempel på tabeller for vitamininnhold i mat før og etter koking, er ikke forskjellen stor, mener hun.

- Hvis mennesket ikke hadde funnet opp varmebehandling, hadde vi ikke vært så mange som vi er i dag. Varmebehandling er en fin måte å gjøre maten mer fordøyelig på. Dessuten minsker det risikoen for å få i seg skadelige bakterier, fortsetter hun.

Dersom man heller ikke spiser rå fisk og rått kjøtt, mener Arsky dessuten at det vil være vanskelig å få i seg nok proteiner.

- Vegetarianere kan for eksempel få proteiner gjennom bønner, men de kan ikke spises rå. Rå frukt og grønnsaker er sunt og bra - dersom man supplerer med andre matvarer, sier hun, og legger til at ekstreme dietter ofte handler mer om tro enn faktisk nytteverdi.

Sunn sjokolade

For folk flest kan også savnet etter noe så hverdagslig som brødskive med gulost være en utfordring.

- Det går an å venne seg til å bli glad i frukt og grønt. Men det er vel ikke til å komme bort fra at man kan savne enkelte matvarer, sier Caila Hoff, som sammen med Asgeir Brevik holder kurs og foredrag om råkost.

- Men man kan lage mye spennende rå mat også, understreker hun, og lar banan, jordbær, dadler og vanilje forsvinne opp i blenderen til smoothie. Etterpå blendes en rekke ulike grønnsaker til kald grønnsakssuppe. Og kakaosmør, kakaopulver og agavesirup blir til sunn sjokolade.

- Man kan lage rå varianter av det meste folk liker, for eksempel pizza, pasta og burgere, sier Hoff.

Som selv spiser varm mat av og til.

- Man må ikke være hundre prosent, mange kan få mye utbytte av å bare bytte ut noe av ferdigmaten med frukt og grønt.

Brevik nikker, men legger til at fem om dagen er for nybegynnere.

- 15 til 20 om dagen høres mer rimelig ut.

Fakta om råkost



Råkost er mat som er uraffinert og ikke er varmebehandlet over førti grader. Noen av tilhengerne av rå mat spiser animalske produkter som rått kjøtt, fisk og egg, men det vanligste er å bare spise rå frukt, grønnsaker, nøtter, frø, spirer, oljer og krydder.

Dietten kommer i flere varianter. Fruktarianere spiser for eksempel kun planters frukter. Noen spiser frukt i den botaniske forståelsen av ordet, og dermed også nøtter og frø. Andre lever på mer ekstreme diettvarianter, for eksempel kun nedfallsfrukt.

Les mer på www.donngronn.no og www.rawfoodlife.com.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!