Det er ikke nødvendigvis mengden trening som utvikler seg til å bli usunn, men heller måten å trene på. Utfordringen ved trening ligger i å trene riktig for å oppnå maksimal effekt. Det er nemlig fort gjort å trene feil, spesielt i oppstartsfasen hvor man gjerne blir litt overivrig, og risikerer derfor å trene på helsa løs!

Trening som livsstil
Nettstedet Lommelegen.no tar opp teamet i en artikkel om treningsavhengighet. Her tar de utgangspunkt i hva det er som motiverer folk til å trene: Noen satser på idrett profesjonelt, mens de fleste av oss trener på hobbynivå. Fordi det er gøy, og fordi man ønsker å holde seg i form.

"Man trener fordi det er sosialt og inkluderende, man tester egne grenser, det er avstressende eller spennende, man holder seg sunn og frisk og det gir et kick. Atter andre trener av ren plikt for helsa, figuren eller vekta", skriver nettstedet.

Det er ingen tvil om at trening er bra for både kropp og sinn. Men når trår man over grensen fra sunt til usunt på treningsfronten?

"Ved all oppstart vil man få fremgang, noe som i seg selv kan være motiverende. Etter hvert kan treningen bli en livsstil, et fast innslag i hverdagen, føles meningsfullt og utfylle viktige aspekt ved livet", skriver lommelegen.no.

Tar over hverdagen
Er du en av de som tar en joggetur eller to i skogen hver uke er du neppe i faresonen. Men hvis treningen begynner å bli en altoppslukende hobby bør man begynne å ta varselssignalene på alvor.

Hvis det går så langt at man blir fysisk og mentalt dårlig hvis man må stå over en treningsøkt er det stor sjanse for at du har bevegd deg over til det man kaller treningsavhengighet eller treningsnarkomani.

"Dette kan til en viss grad klassifiseres som en lidelse dersom det tar over styringen av hverdagen".

Dette gir utslag i dårlig samvittighet, nedstemthet og i verste fall depresjoner.

I utgangspunktet skadelig
Trening skaper ubalanse i mange av kroppens systemer, og er derfor skadelig i utgangspunktet. Dette omfatter energilagre, væske-/elektrolyttbalanse, muskel- og skjelettsystem, hormon- og immunsystem. Alt dette blir påvirket under og i etterkant av økta, og etter treningen gjenoppbygges systemene gjennom kost, hvile og egenpleie.

"Satt veldig på spissen kan man si at trening er skadelig, mens det er gjenoppbyggingen til et høyere nivå som er gevinsten vi ønsker å hente ut".

Kroppen er en snedig innretning, som har en del flotte mekanismer for å takle fysisk og psykisk stress. Blant annet skiller den ut endorfiner. Endorfinene er et stoff med vanedannende og ruslignende effekt som virker smertedempende, gir rus, lettet sinnsstemning og en følelse av eufori og velbehag. Rent fysiologisk er dette en forsvarsmekanisme som undertrykker smertene ved trening. Det er altså en positiv beskyttelse slik at man vil trene mer, og merker ikke ubehaget.

Denne positive følelsen har gitt opphav til det man kjenner som "runners high", at man blir "høy" etter en tids trening. Den kan riktignok være kortvarig og forbigående, men den er ekstremt god og man vil gjerne ha den igjen. Man kan med andre ord ende opp med å få et fysisk eller psykisk ubehag hvis man ikke får trent.

Lytt til kroppen
Det mest typiske fellen er at man trener for hardt for ofte. Kroppen får ingen anledning til å hvile seg tilstrekkelig, og man risikerer å overtrene, feiltrene eller bli utbrent.

"Symtomene er i første rekke at man føler seg sliten og tom, men trosser signalene og trener mer. Ved avbrudd vil man gjerne bli deprimert, føle skyld, skam og ha dårlig samvittighet", skriver lommelegen.no.

Hvis man ikke tar hensyn til kroppens signaler kan man etter hvert ende opp med belastningsskader, som kan bli kroniske.

Man oppnår gjerne bedre resultater ved å trene mindre eller riktigere. Hold hodet kaldt og lytt til kroppens signaler!

Kilde: www.lommelegen.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!