Det kan være mange grunner til at man kunne hatt stort utbytte av samtaler hos psykolog. For mange er imidlertid terskelen høy for å oppsøke hjelp, og det kan virke skummelt å åpne seg for et helt fremmed menneske.

Vi har derfor tatt en prat med psykolog Tore Fallet fra firmaet Kirsebom Fallet AS, for å finne ut hva man kan forvente seg på en slik første time. Sammen med kollega Harald Kirsebom har Fallet drevet kontoret Psykologpartner i Trondheim siden 2002, og han har jobbet som psykolog i ti år.

- Jeg ble interesert i yrket da jeg var cirka 17 år. Min oppfatning var at en psykolog kan bidra til andres liv og utvikling på viktige måter. Nå er det stadig slik at jeg opplever å være av stor betydning for andre, og det har stor verdi for meg, forteller Fallet.

Tilbaketrukket kontor

Han forklare hvilke omgivelser deres klienter møter hos psykologen:

- Psykologkontorer kan være veldig forskjellige. Vårt kontor består av ulike rom som er ganske minimalistiske. Rommene er trivelige å være i, uten at de er for personlige. Vi har valgt å ikke ha kontorpulter på samtalerommene. Det gjør at rommet lettere fremstår ryddig og enkelt. Rommene har sofa og ulike typer stoler slik at de fleste kan finne seg til rette. Kontoret har ekspedisjon med sekretær som gjør det enkelt for folk å få kontakt med oss.

Selv om kontoret ligger i midtbyen i Trondheim er psykologene plassert tilbaketrukket, så man unngår å bli sett i det man går inn døra.

Klar struktur

Alle mulige mennesker går til psykologen.

- På vårt kontor møter jeg veldig forskjellige mennesker. De er alminnelige oppegående folk som gjør så godt de kan, men som kjenner at noe ikke er helt bra. De fleste er i jobb eller utdanning. Jeg tar i mot alt fra barn til pensjonister, forteller Fallet.

Siden psykologer arbeider på forskjellige måter, kan første time være veldig forskjellig.

- Hos meg er det en klar struktur på første time. Først noterer jeg navn og adresse og andre objektive fakta. Så presenterer jeg meg selv. Dette gjør jeg med tanke på å få etablert en likeverdighet i situasjonen. For mange er det helt klart betryggende, og en positiv overraskelse, når man forstår at også psykologen er like menneskelig som alle andre, sier Fallet.

Deretter fortsetter timen med å kartlegge klientens behov, forstå eventuell problematikk, og ikke minst hvilken utvikling og hvilke mål det er ønskelig å oppnå.

Krevende samfunn

Det er mange ulike grunner til at folk velger å oppsøke hjelp:

- Mange føler tristhet, ensomhet, angst, søvnvansker, de er i konflikt eller har opplevd noe forstyrrende. Mange opplever også at de ikke klarer å leve opp til forventninger. Mange vet ikke hva de vil med livet sitt. Andre strever med parforholdet. Underliggende for disse plagene er folk gjerne usikre på sin egen verdi, om de er bra nok.

- Samfunnet vi lever i lager i stor grad et glansbilde ut av prestasjoner og utseende, og mange blir ofre for idealene ved at de forsøker å bli tryggere med å leve opp til idealene, erfarer psykologen.

Det er også et virvar av muligheter til å lykkes, og mange synes det er vanskelig å se grunnen til at de ikke føler seg mer glad og fornøyd. I tillegg til manglende selvfølelse, er det mange som mangler gode støttespillere. Familier er stadig vekk ikke så gode som de ser ut som.

- I vårt samfunn er det også slik at det å eldes knyttes til mye negativt, og døden er forholdsvis tabubelagt. Dette gjør at det er flere naturlige sider ved livet som blir vanskelige å forholde seg til.

Varierende åpenhet

- Jeg erfarer at alt dette er forhold som mange får god hjelp med i løpet av noen timer hos psykolog. Livet og en selv blir satt i et perspektiv som man selv synes er bedre å være med på.

Det er veldig varierende hvordan folk griper an det å betro seg til psykologen. Mens noen ser ut til å ha lett for å begynne å snakke krever andre tydelig ledelse slik at man går frem i en naturlig rekkefølge.

- Jeg synes at jeg merker denne forskjellen godt, og tilpasser meg etter det. Trygghet og tillit er en forutsetning for utviklingen vi skal forsøke å få til, konkluderer psykologen.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!