Har du nettopp fått vite at du er gravid og føler deg helt blank når det gjelder svanger-kunnskap?

Vi lister opp de vanligste begrepene og forklarer deg hva det betyr.

Fruktbar fakta


Svangerskap eller graviditet hos mennesket varer 40 uker, cirka 280 dager, beregnet fra første dag av siste menstruasjon og frem til fødsel. Et svangerskap på mellom 38 og 42 uker regnes som normalt langt, med andre ord er barnet fullbårent. Svangerskapet deles inn i tre trimestre. De første 12 ukene regnes som første trimester. I denne perioden utvikler fosteret de ulike organene i kroppen. Dette er den perioden hvor det er størst sjanse for spontanabort. Andre trimester varer frem til uke 28. I tredje trimester, som varer fra uke 29 og frem til fødselen, vil barnet normalt overleve selv om det er for tidlig født.

Eggløsning

Eggløsning eller ovulasjon er den korte fasen i menstruasjonssyklusen hvor den modnede, ubefruktede eggcellen blir støtt ut fra eggstokken. Enkelte kvinner har lette smerter i forbindelse med eggløsningen. Etter eggløsningen kan egget på sin vandring ned egglederen til livmoren og bli befruktet, hvis ikke går det til grunne og kommer ut med menstruasjonen. Det er dermed i dagene rundt eggløsningen det er størst sjanse for å bli gravid.

Eggleder

To smale rør som forbinder kvinnens eggstokk med livmoren. De er ca 0,5 cm i diameter og ca 7-15 cm lange. Egglederene består av 3 lag, slimhinne, muskler og en tynn hinne beståene av epitelceller som er del av bukhinnen. Det er i egglederen befruktningen vanligvis foregår. Det finnes ikke noe organ hos mannen med lik funksjon.

Livmor

En del av kvinnens kjønnsorgan. Livmoren er en kraftig muskel med tre åpninger, i de begge øvre hjørner ut mot egglederene, og i den nedre delens munning mot livmorhalsen. Denne munningen kalles den ytre livmormunn, og er livmorens ytre grense mot skjeden.

Folat

Et vannløselig B-vitamin som har en viktig rolle i cellenes biokjemi og som er svært viktig for gravide å få nok av. Folat er viktig for at fosteret skal utvikle seg normalt under svangerskapet, og mangel på folat er knyttet til ryggmargsbrokk og mangelfull utvikling av hjernen. Folat finnes særlig i brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, sitrusfrukter, tørre bønner og grove kornvarer. Anbefalt dagsdose for gravide er 0,4 mg daglig, og de færreste får i seg denne mengden via kosten. Det anbefales derfor at man tar tilskudd i form av piller fra når man forsøker å bli gravid.

Spontanabort

En spontanabort skjer når et svangerskap ufrivillig avbrytes så tidlig at fosteret ikke kan overleve. Risikoen for dette er størst før 12. graviditetsuke. Da kalles det en tidlig abort. Etter 12. uke kalles det en senabort. Fosteret regnes som levedyktig etter 24. uke, men dersom barnet fødes barnet så tidlig, er det vesentlig større risiko for at barnet blir skadet eller dør enn om det fødes bare noen uker senere.

Symptomer er underlivsblødninger og underlivssmerter eller begge deler. Mange som spontanaborterer har mistet de graviditetssymptomene de hadde, som kvalme og trøtthet. En sjelden gang oppdages ikke aborten før man kommer til ultralydundersøkelse rundt 18. uke, fordi kvinnen ikke har hatt noen symptomer.

Svangerskapskvalme

Svangerskapskvalme er en plagsom, men normal reaksjon som kan inntreffe under svangerskap. Tilstanden medfører svært sjelden noen alvorlig påvirkning av den gravides generelle helse. Årsaken til hvorfor noen gravide blir kvalme, er ukjent. Mange forklaringer er foreslått - psykisk stress, endringer i samspillet mellom nervesystem og hormoner, feilfunksjon av binyrer og hypofyse, forhøyet nivå av stoffskiftehormon og ubalanse i kjønnshormoner, regnes alle å kunne ha betydning for utvikling av svangerskapskvalme.

Kvalme under tidligere svangerskap gjør at risikoen for slike plager under et eventuelt nytt svangerskap, er større. Flerlingesvangerskap er forbundet med økt kvalme.

Svangerskapskløe

Svangerskapskløe kan være svært plagsomt, men er som regel helt ufarlig. Man tror årsaken til vanlig svangerskapskløe er hormonforandringer, og at huden over magen må strekke seg kraftig når fosteret vokser. Tørr hud kan også gi kløe.

Det er ukjent hvorfor dette oppstår, en teori er at leveren påvirkes av de høye hormonnivåene i svangerskapet. Dette fører til at mengden gallesyrer i blodet øker og gir kløe hos moren. I sjeldne tilfeller kan svangerskapskløe føre til forhøyede leververdier, noe som må følges nøye opp av lege.

Slimpropp

Mormunnen er nederste del av livmorhalsen, og skiller altså skjeden fra begynnelsen av livmoren. Rundt mormunnen finnes det alltid slim som skal beskytte deg mot infeksjoner. Når du blir gravid, vil dette slimet bli tykkere slik at det beskytter fosteret mot infeksjoner. Allerede i svangerskapsuke 4 har slimet forandret seg, og er et av svangerskapstegnene en lege kan notere seg ved gynekologisk undersøkelse. Slimproppen øker noe i omfang underveis i graviditeten.

Slimproppen kan gå flere uker før fødsel mens den hos andre kommer rett før fødselen kommer i gang. Ofte er det striper av friskt blod i den. Du blør ikke, men det er hva man kaller en tegningsblødning.

Morkake

Det organet som fosteret får næring fra hos moren. Morkaken består av vev fra både embryo og mor. Navlestrengen utvikles og kobler embryo til livmor.

Svangerskapsforgiftning

En tilstand der den gravide har forhøyet blodtrykk og proteiner i urinen. Ofte ses hevelse (vann) i bena, ødemer, og noen kan ha forstyrrelser i blodlevringen. Tilstanden kan også føre til krampeanfall med bevisstløshet hos en gravid.

Svangerskapsforgiftning kan gi symptomer fra de fleste av kroppens organer, men den gravide kan også være helt uten plager - særlig tidlig i forløpet. De vanligste plagene er hodepine, øyesymptomer, kvalme eller magesmerter. Hevelser er ikke alltid til stede.

Svangerskapsforgiftning oppstår etter uke 20 i svangerskapet og med økende forekomst frem mot termin. Truende forgifting kjennetegnes av hodepine, uro, synsforstyrrelser, irritabilitet, søvnighet og sparsom vannlating.

Bekkenløsning

I svangerskapet forandres kroppen ved at den gjennomgår en hormonell forandring. Dette er en normal prosess hos alle gravide, og kalles fysiologisk bekkenløsning. Det skjer for at barnet skal kunne passere gjennom fødselskanalen og er vanligvis helt uproblematisk for kvinnen. Dersom det oppstår så store plager og smerter fra bekkenet at kvinnen hemmes i daglige gjøremål, kalles tilstanden symptomgivende bekkenløsning.

De fleste blir smertefrie noen uker etter fødselen. Smertene kan oppstå ved for store, brå eller gjentatte bevegelser. Dette skjer fordi leddene i bekkenet har redusert stabilitet under graviditeten. Smertene oppstår ofte midt foran eller bak i overgangen mellom rygg og sete. Smertene kan også kjennes i lysken, innsiden av lårene, nedover benet til knærne og over et større område i seteregionen.

Kynnere

Kynnere er sammentrekninger i livmoren som gjerne kalles falske rier. De fleste merker kynnere først etter uke 20, men kan også forekomme tidligere. Kynnere er ikke ekte rier, men før en har opplevd rier kan det være vanskelig å vite forskjellen. Noen huskeregler er at kynnere går over etter kort tid, rier gjør det ikke. Kynnere er ikke regelmessige, kommer ikke i "tak", og øker svært sjelden i intensitet.

Veer

Hormoner blir sendt til morkaken som begynner sammentrekningene av livmoren. Dette blir kalt rier eller véer.

Forstervann

Når riene kommer raskere og oftere, blir fosterhinnene brutt og fostervannet renner ut. Hvis lege eller jordmor ikke er tilkalt før, er det på tide å kontakte dem nå. Hvis man ikke opplever at vannet går, men man er i fødsel, kan jordmoren "ta" vannet.

Amming

Å amme et barn er å la det drikke morsmelk fra brystet. Det anbefales at man fullammer spedbarn i opptil et halvt år, med en sakte innføring av fast føde etter dette tidspunktet. Å fullamme betyr at barnet ikke får annen næring enn morsmelk. Det fins ingen øvre grense for hvor lenge barn kan ammes som supplement til annen næring. Mengden melk som produseres er individuelt, og har ingen sammenheng med brystets størrelse. Vanligvis vil melkeproduksjonen etter hvert automatisk tilpasses til barnets behov. Jo mer barnet drikker (eller jo mer melk som pumpes), desto mer melk produserer brystene. Når man slutter å amme barnet, vil også melkeproduksjonen opphøre etter en stund og vanligvis ikke begynne før slutten av neste graviditet.

Brystbetennelse

Brystbetennelse er en infeksjon i brystvevet. Betennelsen oppstår som oftest cirka to til tre uker etter fødselen. Ved amming er brystet mer utsatt for bakterier, i og med at barnet kan overføre bakterier og at det ofte er småsår ved brystvorten. Betennelsen oppstår når bakterier kommer inn i brystvevet. Brystbetennelse kan være svært ubehagelig, med smerter og spenning i det betente brystet. Det er vanligvis bare det ene brystet som blir betent.

Det starter nesten alltid med en melkeopphopning og tilstoppede melkeganger. Hvis det kommer bakterier til, kan dette utvikle seg til en brystbetennelse.

Tilstoppede melkeganger skyldes gjerne at;
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!