Lesernes fødeopplevelser
Noen hadde en fin fødsel, andre minner opplevelsen med gru.. Her er lesernes egne historier!
Ingen fødsel er lik. Noen hadde en flott opplevelse med god hjelp fra både jordmor og partner. Andre ser tilbake på fødselen som en fæl opplevelse. Felles for dem alle er imidlertid lykken over å holde den nyfødte i armene.
Her er et utdrag fra lesernes egne fødeopplevelser:
Kjeft fra jordmor¿
"Fødselen var ikke slik jeg trodde den skulle være. Man kunne godt bli mer forberedt på at man spyr som en kråke, at det gjør så vondt at man tror man faktisk dør og at man kan gå "inn i tåken". Jeg visste jo at det skulle gjøre vondt, men når jeg kom inn til sykehuset begynte jeg å spy. Jeg kunne ikke ligge stille på benken når de skulle måle babyens puls, så jeg fikk en del kjeft av jordmora for det.. Til slutt fikk jeg ligge på siden og det gjorde det jo litt lettere.
Den brennende smerten når babyen ligger med hodet og så den deilige følelsen når kroppen glir ut.. Smerten som plutselig forsvinner. Og så få holde det lille livet i armene.. Jeg skulle ønske at jeg hadde en bedre jordmor, en som ikke lot meg "gli inn i tåken".. Jeg husker nesten ingeting av fødselen, alt er som i en tåke. Skulle også ønske at jordmora hadde hørt mer på meg.".
Nesten smertefri
"Hadde en kjempefin fødsel. Min tredje fødsel, og den beste. Fikk komme inn på fødestua og tok en tur i dusjen. Der satt jeg på en krakk og spylte magen og ryggen med varmt vann. Det hjalp en del. Riene var nå veldig sterke og jeg la meg opp i fødesenga. Jordmor henta varme risposer til meg, noe jeg syns hjalp veldig godt. Lystgassen var heller ikke å forakte- den var god å ha. Nå satte de skalpelektrode på babyens hode, dette syns jeg var veldig beroligende. Nå kunne også jeg følge med på babyens hjerteslag og om hun syntes å ha det bra inne der.
Da jeg nådde 5 cm så stoppa det hele opp, hadde sammenhengende rier og det var grusomt. Jeg fikk da epidural og forberedte meg på at nå kom det til å ta laaaang tid. Jeg var oppe å gikk i en gåstol, hadde litt smerter, men det var ikke noe problem å takle det. Jeg var veldig trygg på jordmoren jeg hadde, kjente henne litt fra tidligere kontroller. Dette tror jeg hadde mye å si for min tilstand under hele fødselen. Hun var utrolig dyktig, oppmuntrende og ikke minst rolig under hele fødselen. Hun hadde ikke mange pausene fra 08-14.22. All ære til henne, jeg er utrolig takknemlig for denne jordmora".
Drømmefødselen
"Jeg hadde vel det man må kunne kalle en drømmefødsel. Prøvde gjennom svangerskapet å forberede meg på at det kunne bli tøft, men følte vel hele tiden en trygghet på at det kom til å bli en bra opplevelse. Den siste delen av fødselen husker jeg som en utrolig flott opplevelse. Jeg følte virkelig at jeg jobbet med kroppen min, hadde full kontroll og heller ikke noe særlig vondt. Etter 15 min var hun ute, og hun gråt da hun ble født.
Var veldig fornøyd med atmosfæren i rommet og det at det var så lite "sykehus". Jeg hadde flinke og kjekke fødselshjelpere i jordmor, barnepleier og selvsagt mannen min. Oppholdet på barsel var det heller ingenting å utsette på. Vil absolutt anbefale fødeloft til dem som synes det kan være aktuelt. Det eneste jeg har å "klage" på er at jordmoren jeg gikk til kun snakket om hvordan få tiden til å gå mens man venter på at fødselen skal komme skikkelig i gang, og hvor lang tid det tar med førstegangsfødende. Ikke i det hele tatt ble jeg forberedt på at det kan gå myyye fortere enn man har hørt på forhånd".
Takk for lystgass
"Vel framme på sykehuset fikk vi beskjed om at jeg hadde 2-3cm åpning. Skulle bare legge meg ned i fødesenga og vente. Dette var midt på sommeren, gradestokken viste 26 grader og fødeavdelinga var stappfull. Likevel fikk jeg den eneste fødestua med badekar! Plutselig begynte riene og komme, og jeg sank ned i et varmt badekar. Det var IKKE noe digg. Begynte og kaldsvette, ble kvalm, og orka ikke å prate med noen. Hadde fått beskjed om å la kroppen slappe heelt av under disse åpningsriene. Lettere sagt enn gjort, men jeg klarte da det sånn noenlunde. Sambo satt ved siden av meg og kneip meg i hånda for hver rie i stedet.
Da jeg skulle opp av karet, kom det en rie for hver bevegelse, og jeg ble derfor stående en god stund å klamre meg fast i noen håndtak mens sambo spylte magen min med varmt vann. Til slutt kom jeg da meg ut av karet og inn i en varm håndduk. Prøvde en prekestol, men fant fort ut at det ikke var min greie. La meg ned i fødesenga igjen, fikk en UTROLIG vond rie og fikk nå tilbud om lystgass siden jeg hadde 5cm åpning. Det ville jeg gjerne ha! Ble kvalm av den først, men etter noen justeringer funka den over all forventning. Kan faktisk med hånden på hjertet si at resten av fødselen foreløp med kun minimale smerter. Takk for lystgass!
De lengste timene
Hadde gått 11 dager over termin da riene startet kl 22.00 på kvelden. Gikk med rier hele natta. Vannet gikk ikke. Ble anbefalt å bruke badekaret, men det ble ikke noen god opplevelse. Når man har så vondt, klarer man ikke slappe av. Jeg gikk bare rundt i badekaret. Fikk etterhvert tilbud om lystgass og risposer. Ingenting hjalp. Det eneste som hjalp var å gå. Så jeg gikk rundt og rundt i 5 timer. Da var jeg så sliten at jeg ba om epidural. Da jeg fikk det var det himmelsk!! Så stoppet alt opp. Ble vaktskifte med ny jordmor samt student. Dette så jo ut til å bli en lett fødsel. Etter hvert begynte de lure på hvorfor alt hadde stoppet opp.
De satte inn elektroder på barnets hode. Viste seg at når pressriene kom, gikk hjerterytmen drastisk ned. De trodde først barnet reagerte på epiduralen og ville presse barnet ut av meg. 4 personer snudde og vendte på meg, presset på magen min, men alt ble bare verre. Plutselig var rommet fullt av leger og diverse. De kom tilslutt frem til at barnet måtte tas med keisersnitt. Da var jeg så sliten og redd at jeg bare ble takknemlig for at noe ble gjort.
Så gikk det i hui og hast ned på operasjonsstua. Og 10 min senere kl 17.06 var sønnen min ute. Viste seg at navlestrengen, som forøvrig var nesten dobbelt så lang som vanlig, var snurret 2 ganger rundt halsen. Etterpå ble sønnen gitt til pappaen sin mens jeg lå nesten 2 timer på oppvåkningen. Det var de 2 lengste timene i mitt liv. Å ikke kunne være sammen med han de første 2 timene i hans liv var sårt".
Bedre andre gang
"Jeg har født to ganger, og hadde ganske forskjellige fødselsopplevelser. Første gangen var jeg "hjelpeløs" og følte at jeg ikke visste hva jeg gikk til, og at jeg måtte "adlyde" jordmors minste vink. Andre gangen visste jeg godt hva som ikke fungerte første gangen, og var veldig bestemt på hvordan jeg ville ha det. Jeg fikk det slik også, og fikk en vellykket fødsel. Første gang fikk jeg ikke klyster pga. vaktskifte. Ante ikke at det kom til å bli en så big deal for meg. Jeg er nok en av dem som ikke er fortrolig med å bæsje på meg i andres nærvær, og kavet mye med det når nedpresset begynte. Jordmor ignorerte avføringen som kom, og det var fryktelig uverdig for meg å ligge tilgriset i sengen. Riene stoppet faktisk opp på grunn av dette, og i ettertid forstår jeg hvor mye jeg faktisk "holdt igjen" og hindret fødselsforløpet.
Jeg gikk bare til jordmor én gang i første svangerskap, og ingen ganger i andre svangerskap, rett og slett fordi jeg er fornøyd med min fastlege, og synes jordmortimen var litt sær. Skal jeg føde en tredje gang, vil jeg nok gå til jordmor når fødselen nærmer seg, for å "øve" litt mentalt på selve fødselen".
God støtte
"Det jeg likte veldig med min fødsel var at samboer var der. Han ordnet alt jeg ba om og var en fin støtte gjennom det hele. Selve fødselen varte mye lenger enn jeg trodde det kunne være, ca 33 timer fra vannet gikk hvor av 24 var rier. Jeg viste ikke hva smerte var før jeg fikk oppleve åpningssmerter. Som gravid så leser du alt du kommer over om fødsel på nettet og jeg må ha leste et par skrekkhistorier for jeg var utrolig bekymret at jordmor ikke kommer til å høre på meg. Det var min verste frykt, at jeg kommer til å være så i ørska av smerter at jeg vil ikke klare å formidle det jeg ønsker eller at jordmor vil overstyre mine ønsker og styre fødselen. Det var ikke sånn i det hele tatt.
Pga lang fødsel så var 3 forskjellige jordmødre innom meg og alle 3 var fantastiske. Jeg følte meg godt ivaretatt. Selv om jeg var forberedt at det vil gjøre veldig vondt, så var det egentlig umulig å forberede seg til en smerte man ikke har kjent før".
Snakk med andre om graviditet og spedbarn i diskusjonsforumet.
Her er et utdrag fra lesernes egne fødeopplevelser:
Kjeft fra jordmor¿
"Fødselen var ikke slik jeg trodde den skulle være. Man kunne godt bli mer forberedt på at man spyr som en kråke, at det gjør så vondt at man tror man faktisk dør og at man kan gå "inn i tåken". Jeg visste jo at det skulle gjøre vondt, men når jeg kom inn til sykehuset begynte jeg å spy. Jeg kunne ikke ligge stille på benken når de skulle måle babyens puls, så jeg fikk en del kjeft av jordmora for det.. Til slutt fikk jeg ligge på siden og det gjorde det jo litt lettere.
Den brennende smerten når babyen ligger med hodet og så den deilige følelsen når kroppen glir ut.. Smerten som plutselig forsvinner. Og så få holde det lille livet i armene.. Jeg skulle ønske at jeg hadde en bedre jordmor, en som ikke lot meg "gli inn i tåken".. Jeg husker nesten ingeting av fødselen, alt er som i en tåke. Skulle også ønske at jordmora hadde hørt mer på meg.".
Nesten smertefri
"Hadde en kjempefin fødsel. Min tredje fødsel, og den beste. Fikk komme inn på fødestua og tok en tur i dusjen. Der satt jeg på en krakk og spylte magen og ryggen med varmt vann. Det hjalp en del. Riene var nå veldig sterke og jeg la meg opp i fødesenga. Jordmor henta varme risposer til meg, noe jeg syns hjalp veldig godt. Lystgassen var heller ikke å forakte- den var god å ha. Nå satte de skalpelektrode på babyens hode, dette syns jeg var veldig beroligende. Nå kunne også jeg følge med på babyens hjerteslag og om hun syntes å ha det bra inne der.
Da jeg nådde 5 cm så stoppa det hele opp, hadde sammenhengende rier og det var grusomt. Jeg fikk da epidural og forberedte meg på at nå kom det til å ta laaaang tid. Jeg var oppe å gikk i en gåstol, hadde litt smerter, men det var ikke noe problem å takle det. Jeg var veldig trygg på jordmoren jeg hadde, kjente henne litt fra tidligere kontroller. Dette tror jeg hadde mye å si for min tilstand under hele fødselen. Hun var utrolig dyktig, oppmuntrende og ikke minst rolig under hele fødselen. Hun hadde ikke mange pausene fra 08-14.22. All ære til henne, jeg er utrolig takknemlig for denne jordmora".
Drømmefødselen
"Jeg hadde vel det man må kunne kalle en drømmefødsel. Prøvde gjennom svangerskapet å forberede meg på at det kunne bli tøft, men følte vel hele tiden en trygghet på at det kom til å bli en bra opplevelse. Den siste delen av fødselen husker jeg som en utrolig flott opplevelse. Jeg følte virkelig at jeg jobbet med kroppen min, hadde full kontroll og heller ikke noe særlig vondt. Etter 15 min var hun ute, og hun gråt da hun ble født.
Var veldig fornøyd med atmosfæren i rommet og det at det var så lite "sykehus". Jeg hadde flinke og kjekke fødselshjelpere i jordmor, barnepleier og selvsagt mannen min. Oppholdet på barsel var det heller ingenting å utsette på. Vil absolutt anbefale fødeloft til dem som synes det kan være aktuelt. Det eneste jeg har å "klage" på er at jordmoren jeg gikk til kun snakket om hvordan få tiden til å gå mens man venter på at fødselen skal komme skikkelig i gang, og hvor lang tid det tar med førstegangsfødende. Ikke i det hele tatt ble jeg forberedt på at det kan gå myyye fortere enn man har hørt på forhånd".
Takk for lystgass
"Vel framme på sykehuset fikk vi beskjed om at jeg hadde 2-3cm åpning. Skulle bare legge meg ned i fødesenga og vente. Dette var midt på sommeren, gradestokken viste 26 grader og fødeavdelinga var stappfull. Likevel fikk jeg den eneste fødestua med badekar! Plutselig begynte riene og komme, og jeg sank ned i et varmt badekar. Det var IKKE noe digg. Begynte og kaldsvette, ble kvalm, og orka ikke å prate med noen. Hadde fått beskjed om å la kroppen slappe heelt av under disse åpningsriene. Lettere sagt enn gjort, men jeg klarte da det sånn noenlunde. Sambo satt ved siden av meg og kneip meg i hånda for hver rie i stedet.
Da jeg skulle opp av karet, kom det en rie for hver bevegelse, og jeg ble derfor stående en god stund å klamre meg fast i noen håndtak mens sambo spylte magen min med varmt vann. Til slutt kom jeg da meg ut av karet og inn i en varm håndduk. Prøvde en prekestol, men fant fort ut at det ikke var min greie. La meg ned i fødesenga igjen, fikk en UTROLIG vond rie og fikk nå tilbud om lystgass siden jeg hadde 5cm åpning. Det ville jeg gjerne ha! Ble kvalm av den først, men etter noen justeringer funka den over all forventning. Kan faktisk med hånden på hjertet si at resten av fødselen foreløp med kun minimale smerter. Takk for lystgass!
De lengste timene
Hadde gått 11 dager over termin da riene startet kl 22.00 på kvelden. Gikk med rier hele natta. Vannet gikk ikke. Ble anbefalt å bruke badekaret, men det ble ikke noen god opplevelse. Når man har så vondt, klarer man ikke slappe av. Jeg gikk bare rundt i badekaret. Fikk etterhvert tilbud om lystgass og risposer. Ingenting hjalp. Det eneste som hjalp var å gå. Så jeg gikk rundt og rundt i 5 timer. Da var jeg så sliten at jeg ba om epidural. Da jeg fikk det var det himmelsk!! Så stoppet alt opp. Ble vaktskifte med ny jordmor samt student. Dette så jo ut til å bli en lett fødsel. Etter hvert begynte de lure på hvorfor alt hadde stoppet opp.
De satte inn elektroder på barnets hode. Viste seg at når pressriene kom, gikk hjerterytmen drastisk ned. De trodde først barnet reagerte på epiduralen og ville presse barnet ut av meg. 4 personer snudde og vendte på meg, presset på magen min, men alt ble bare verre. Plutselig var rommet fullt av leger og diverse. De kom tilslutt frem til at barnet måtte tas med keisersnitt. Da var jeg så sliten og redd at jeg bare ble takknemlig for at noe ble gjort.
Så gikk det i hui og hast ned på operasjonsstua. Og 10 min senere kl 17.06 var sønnen min ute. Viste seg at navlestrengen, som forøvrig var nesten dobbelt så lang som vanlig, var snurret 2 ganger rundt halsen. Etterpå ble sønnen gitt til pappaen sin mens jeg lå nesten 2 timer på oppvåkningen. Det var de 2 lengste timene i mitt liv. Å ikke kunne være sammen med han de første 2 timene i hans liv var sårt".
Bedre andre gang
"Jeg har født to ganger, og hadde ganske forskjellige fødselsopplevelser. Første gangen var jeg "hjelpeløs" og følte at jeg ikke visste hva jeg gikk til, og at jeg måtte "adlyde" jordmors minste vink. Andre gangen visste jeg godt hva som ikke fungerte første gangen, og var veldig bestemt på hvordan jeg ville ha det. Jeg fikk det slik også, og fikk en vellykket fødsel. Første gang fikk jeg ikke klyster pga. vaktskifte. Ante ikke at det kom til å bli en så big deal for meg. Jeg er nok en av dem som ikke er fortrolig med å bæsje på meg i andres nærvær, og kavet mye med det når nedpresset begynte. Jordmor ignorerte avføringen som kom, og det var fryktelig uverdig for meg å ligge tilgriset i sengen. Riene stoppet faktisk opp på grunn av dette, og i ettertid forstår jeg hvor mye jeg faktisk "holdt igjen" og hindret fødselsforløpet.
Jeg gikk bare til jordmor én gang i første svangerskap, og ingen ganger i andre svangerskap, rett og slett fordi jeg er fornøyd med min fastlege, og synes jordmortimen var litt sær. Skal jeg føde en tredje gang, vil jeg nok gå til jordmor når fødselen nærmer seg, for å "øve" litt mentalt på selve fødselen".
God støtte
"Det jeg likte veldig med min fødsel var at samboer var der. Han ordnet alt jeg ba om og var en fin støtte gjennom det hele. Selve fødselen varte mye lenger enn jeg trodde det kunne være, ca 33 timer fra vannet gikk hvor av 24 var rier. Jeg viste ikke hva smerte var før jeg fikk oppleve åpningssmerter. Som gravid så leser du alt du kommer over om fødsel på nettet og jeg må ha leste et par skrekkhistorier for jeg var utrolig bekymret at jordmor ikke kommer til å høre på meg. Det var min verste frykt, at jeg kommer til å være så i ørska av smerter at jeg vil ikke klare å formidle det jeg ønsker eller at jordmor vil overstyre mine ønsker og styre fødselen. Det var ikke sånn i det hele tatt.
Pga lang fødsel så var 3 forskjellige jordmødre innom meg og alle 3 var fantastiske. Jeg følte meg godt ivaretatt. Selv om jeg var forberedt at det vil gjøre veldig vondt, så var det egentlig umulig å forberede seg til en smerte man ikke har kjent før".
Snakk med andre om graviditet og spedbarn i diskusjonsforumet.
Denne saken ble første gang publisert 06/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.