Er du en av de som har vanskelig for å si nei? Tenker du så mye på å være noe for andre at du glemmer å være noe for deg selv? Da er det på tide å bli mer egoistisk! Vi har spurt coachene Kari Sørlie og Tove H. Tronstad om hvordan man skal hindre å glemme seg selv.

 

- Tenk på at du er den viktigste personen i ditt liv. Det er ditt ansvar å passe på at du har det bra, at du er frisk og får tilfredstilt behovene dine. Svikter du deg selv, hvem skal ta vare på deg, da?, spør Sørlie.

 

Hun påpeker at det kun er du som kan kjenne når du får nok, når du blir sliten og utbrent. Ikke håp at noen andre skal kunne gjette seg til hva du trenger.

 

- Vær bevisst på at selv du har dine tilmålte 24 timer i døgnet, og en viss porsjon energi. Pass på at den energi du gir ut, fyller du opp igjen på en måte som er bra for deg, f.eks nok hvile, trening, lese bok , samtale med en god venn osv. Tenk at du er din egen bestevenn; og alle vet hvordan man behandler sin beste venn¿. - med omsorg og respekt!, sier Tronstad.

 

- Tenk som flyvertinnene

 

- Tenk på hva flyvertinnene sier når de går gjennom sikkerhetsrutinene: "Husk å sette oksygenmasken på deg selv før du hjelper andre." Det er faktisk livsviktig å ta vare på seg selv først. Er vi ikke oppegående, kan vi heller ikke være av verdi for andre. Tenk på dette når du vil være noe for andre, råder coachen.

 

Glemmer du deg selv i ditt eget liv, kan det få alvorlige konsekvenser.

 

- Hvis vi neglisjerer våre følelsesmessige behov, mister vi litt kontakten med oss selv. Men at vi slutter å lytte til oss selv, betyr ikke at behovene ikke er der. De trenger seg frem kamuflert som for eksempel trøstespising, dårlig humør, stress og utbrenthet.

 

Tronstad har liknende tanker:

 

- Noen er så opptatt av å være noe for andre, de tar ansvar for å fylle opp bensintanken deres, at de rett og slett blir utbrente. De får etter hvert ingenting å gi, verken på jobb eller hjemme. Og ingen tid til det du ønsker å fylle dagene dine med. Noen glemmer å fylle opp "bensintanken" sin selv! Og når du ikke respekterer deg selv og tar vare på deg selv, så gjør heller ikke andre det, mener hun.

 

Lær å si nei

 

Sørlie bruker et eksempel mange kanskje vil kjenne seg igjen i. En venninne ringer deg og spør om du kan være med og selge vafler for sønnens korps på lørdag. Dette er imidlertid det siste du kunne tenkt deg, og du har allerede planer for lørdagen. Likevel begynner du å veie frem og tilbake i hodet ditt.

 

Helt ubevisst prioriterer vi som regel ut fra tre hensyn:

 

  • Det jeg vil gjøre
  • Hva andre synes om meg hvis jeg sier nei
  • Hva jeg selv synes om meg hvis jeg sier nei

 

Sørlie mener at det er i situasjoner hvor det blir vanskelig å tilfredsstille alle tre alternativene at du må kunne stole på deg selv. Du feiger ikke ut, du velger det viktigste for deg.

 

Coachen har en solid liste med punkter du kan tenke over når du står overfor en situasjon hvor du må velge mellom deg selv og noen andre:

 

  • Blir den andre virkelig skuffet, eller er det bare noe jeg tror?
  • Hvis hun blir skuffet, hvor alvorlig er det egentlig?
  • Er du den eneste som kan hjelpe, eller finnes det andre?
  • Hvis hun kutter deg ut som venninne på grunn av dette, hvor god venninne var hun egentlig, da? Er det noe tap for deg?
  • Er det viktig for meg at jeg stiller opp nettopp denne gangen - eller er det bare noe jeg tror?
  • Hva er viktigst for selvfølelsen min: At jeg gjør noe jeg ikke har lyst til eller at jeg holder meg til det jeg har bestemt?
  • Hva blir jeg mest stolt av meg selv for å velge?

 

Tronstad forteller om det hun kaller "hamburgermetoden" for å si nei til andre:

 

- Noen mennesker synes det går greiere å tørre å si fra med "Hamburgermetoden"; èn positiv setning, èn negativ setning, og underst er en positiv setning til. Når du åpner ei setning med en positiv kommentar, vil den andre være mer lyttende og forstå budskapet ditt bedre. Og så når du avslutter med noe positivt vil det for enkelte bety at de ikke har dårlig samvittighet ved å si nei denne gangen, forklarer hun.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!