Kakao - sunt og godt!

Krydre tilværelsen med varm kakao i vinter!

Sist oppdatert
Fyldig og fløyelsmyk finner den lune sjokoladen veien mellom flate og forutinntatte smaksløker. Så prikker det på tunga. Det gnistrer i plombene. Med peppervarme halser og karamelliserte krembarter siger vi salige sammen, hensatt til barndommens iskalde skiturer - og brennende latin-amerikansk sol.

- "Mexicansk" kakao, den med chili og kanel, er best - og mest populær, overbeviser Monica Undli, gründer og daglig leder av den nyåpnede kakaobaren Cocoa på Grünerløkka i Oslo.

I tillegg til den spicy varianten, inspirert av indianske kulturer i kakaoplantens hjemland, serveres den ellers så tradisjonelle norske turdrikken nå med alt fra et hint av mint, til en anelse appelsin eller en klype kokos.

- Du kan i grunnen blande i hva du vil, det er bare fantasien som setter grenser, mener Undli og rasper sjokolade over en raus kremtopp.

- Men ikke overdriv, bruk litt smakstilsetning, ellers blir den søte melkedrikken fort kvalmende, bemerker kakaoeksperten.

Smak og behag

Varm sjokolademelk er for mange ensbetydende med norsk vinter, termos, granbar, klisterføre og framfor alt barneårenes skrekk; snerken. For å unngå traumet er det viktig å følge med på temperaturen når du brygger kakao. Melken bør ikke koke - og det gjør den allerede ved 72 grader.

- Hverken melk eller sjokolade bør varmes over kokepunktet, råder Kristin Jacobsen, kokk og forfatter av boka "Sjokolade".

- Da får melken snerk, og kan smake grøt. Dessuten blir sjokoladen kornete og brent, forklarer hun.

Til skikkelig kakao brukes sjokolade eller kakaopulver av den helt mørke typen. Fast sjokolade inneholder, i motsetning til pulver, kakaosmør, som gjør kakaoen litt fyldigere.

- Du kan godt lage kakao på pulver, hvis du bruker en "100 prosent kakao"-variant, mener Jacobsen. - Men jeg ville nok brukt sjokolade hvis jeg skulle kose meg ordentlig, tilføyer hun.

Sunt og godt

Den mørkeste sjokoladen - den med høyest kakaoinnhold - er både god og helsebringende. Kakao inneholder nemlig store mengder antioksidanter, og disse skal beskytte mot flere sykdommer.

- I Mellom-Amerika, hvor kakaotrær vokser naturlig, var det vanlig blant indianske stammer å bruke vann kokt på kakaobønner som ren tørstedrikk, forteller Monika Undli.

- Og disse folkeslagene er faktisk langt mindre rammet av hjerte- og karsykdommer enn andre, utdyper hun.

Kakao regnes også som et afrodisiak, og kakaoavtrekkets virkning skal ha vært godt kjent blant de gamle aztekerne.

- Aztek-kongen Montezuma II skal ha vært oppe i femti kopper om dagen for å tilfredsstille haremene sine, humrer Undli.

- Det er kanskje litt i overkant, innrømmer hun og fyller halvliterskruset.

- Men én kakaokopp daglig har da alle godt av? kakao2-320

Denne saken ble første gang publisert 21/01 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også