At kvinnen ikke helt har kontroll på hva hun sier og gjør under fødselen, er naturlig. Men at mannen også bidrar med noen gullkorn, er kanskje mer overraskende. Kvinneguidens forumbrukere forteller om deres menns beste fødselskommentarer:
  • "Fy søren, nå er jeg helt tom fordi jeg er sliten". Han var jo det selvfølgelig, men det var jo litt vittig når jeg lå der svett og som en tomat i ansiktet.
  • Da jeg skulle føde min første ble fødselen satt igang med drypp. Jeg ble veldig varm og svett og ba mannen gå å kjøpe en is til meg. Da han kom tilbake med isen ville jordmor måle meg på nytt - det viste seg at jeg hadde gått fra 3 cm til full åpning på 20 min, og måtte begynne å presse... Da kommer det fra mannen min "hva gjør jeg med isen da?" En litt lettere stresset mann fant til slutt ut at han kunne jo kaste den i søpla.
  • Etter fødselen da jeg skulle i dusjen ble jeg så innmari svimmel og fikk beskjed om å sette meg igjen med en gang. "Har du ikke spist brødskivene mannen din tok i mot?" "Du går ingen steder før du har spist!" sa jordmor. Men det ble rett ut på kjøkkenet og smøre skiver igjen det, for brødskivene hadde mannen spist opp mens jeg ble sydd. "Åh, var dem til deg, får ikke jeg noe da?" Min kjære i et nøtteskall.
  • Det hele begynte med at mannen plutselig ble veldig dårlig i magen da vi kom til sykehuset. Skikkelig mageknip hadde han, og klagde veldig på vondt i magen - måtte bare le siden jeg jo tross alt gikk rundt med vonde rier. Vi tok en runde rundt sykehusområdet for å få fart på den trege kroppen min. Fra tid til annen stoppet jeg opp, og lente meg mot en vegg for å takle en ri. En gang stoppet mannen med meg, og slapp ut en hel masse luft. Det braket noe veldig, og jeg lo og stønnet i smerte om hverandre. Så tittet vi opp, og der sto en stakkars dame i vinduet.. Vi "løp" (les: haltet i smerte-latterkramper) bort så fort vi kunne.
  • Da vannet gikk i senga midt på natta vekket jeg mannen min og sa: "Vannet er gått!!!!". Han kastet seg under dyna og begynte å romstere rundt i senga. Jeg ropte "hva i h**** er du det gjør??" Han svarer: "Jeg prøver å finne vannledningen som er sprukket vel!"
  • Da jeg lå og fødte, gikk det temmelig hardt for seg. Mannen hadde fått god beskjed om hvordan ligge bak meg og holde meg fast når jeg skulle presse og slikt.. Dessverre så holdt han for det meste handen på haka mi av alle ting, og dessverre skjedde det seg så at jeg klarte å bite han temmelig hardt i fingeren da jeg kasta hodet frem og i 14 time presset det jeg var god for, utslitt og halvdød av smerter. Hørte bare ett vræl og en halvsprengt stemme som sa "..du har ingen anelse hvor sinnsykt vondt jeg har det...".
  • Jeg trodde jeg hadde hatt kynnere en ettermiddag (var i slutten av 6 mnd bare) men da jeg ringte til sykehuset fikk jeg klar beskjed om å komme meg opp der så fort som mulig. min kjære var ikke hjemme, så jeg ringte til en kompis. han ble litt forfjamset for jeg "sku jo ikke ha unge enda!" han pakket for meg, bar meg til bilen (som blokket begge filer, motoren i gang og begge dører åpne) han kjørte som en reser - på rødt lys og alt.. Da vi endelig kom frem kom det en koselig jordmor bort og presenterte seg. Det første min kompis sier (ganske høyt) - "JEG ER IKKE BARNEFAAAR!!"
  • En jeg kjenner syns kona led veldig under fødselen, og spurte pent om hun ikke ville ha et drops.....
  • Les flere historier, og bidra med din egen i forumet!
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!