Arvelig risiko?
Ingen vet hvorfor kvinner får svangerskapsforgiftning. Nå skal norske forskere skal finne svaret.
Svangerskapsforgiftning er den viktigste årsaken til død og sykdom hos gravide kvinner i den vestlige verden.
Svangerskapsforgiftning rammer 3 prosent av norske gravide kvinner og er den vanligste svangerskapskomplikasjonen i den vestlige verden. Alvorlightesgarden varierer fra lett forhøyet blodtrykk, eggehvite i urinen og eventuelt væskeansamling i kroppen til en tilstand som truer liv.
Få alternativer
- Det finnes ingen gode behandlingsalternativ. Det eneste helbredende tiltak er å avslutte svangerskapet om situasjonen er alvorlig nok. Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til for tidlige forløsninger, og omtrent 15% av alle premature fødsler er assosiert med svangerskapforgiftning sier Line Bjørge, overlege,dr.med. ved Kvinneklinikken i Bergen.
På grunn av morkakesvikten, som også er en del av i sykdomsbildet, vil transporteringen av næringsstoffer til fosteret bli påvirket. Konsekvensen er at mange foster er vekstretardert - i større eller mindre grad.
Jakter på gener
- Gener spiller helt åpenbart en rolle for sykdomsmekanismene ved svangerskapsforgiftning, særlig i familier der mange kvinner er rammet av sykdommen. Generelt er det slik at risikoen for å få tilstanden øker med 5-6 ganger hos en datter av en kvinne med svangerskapsforgiftning, tilsvarende for en søster, sier overlegen.
- Ingen vet hvorfor friske gravide plutselig får svangerskapsforgiftning. Heller ikke hvorfor noen familier rammes oftere enn andre. Dette skal vi undersøke nærmere nå, sier Bjørge.
Forskere ved Kvinneklinikken skal i samarbeid med professor Rigmor Austgulens forskningsgruppe ved NTNU kartlegge cirka 70 risikofamilier, for å jakte på ukjente, genetiske spor. Familiestudien om svangerskapsforgiftning tar mål av seg til å bli verdens største.
2000 rammes hvert år
Over 2000 norske kvinner får diagnosen svangerskapsforgiftning hvert år. Når en skal lete etter genetiske spor som er ukjente, finnes det forskjellige tilnærmingsmåter når det gjelder studiemetode.
Familier med flere syke individer egner seg for studier av ukjente spor. Ved å sammenligne syke og friske familiemedlemmer, er det lettere å oppdage gen-endringer som følger sykdom gjennom familiekoblingsteknikk.
Deltagerne til studien vil bli rekruttert via fødeavdelingene ved Levanger og Namsos sykehus, St Olavs Hospital, Haukeland og Stavanger universitetssykehus. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og som har en mor, søster eller datter som også har hatt svangerskapsforgiftning og som har født ved et av de involverte sykehusene, vil bli invitert til å delta.
Når disse kvinnene får en invitasjon blir de oppfordret til å ta kontakt med sine nærmeste familiemedlemmer, både menn og kvinner, kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og dem som har hatt normale svangerskap. Det er nemlig slik at fedrenes arvemateriale også sannsynligvis har betydning for om en kvinne utvikler svangerskapsforgiftning.
Få alternativer
- Det finnes ingen gode behandlingsalternativ. Det eneste helbredende tiltak er å avslutte svangerskapet om situasjonen er alvorlig nok. Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til for tidlige forløsninger, og omtrent 15% av alle premature fødsler er assosiert med svangerskapforgiftning sier Line Bjørge, overlege,dr.med. ved Kvinneklinikken i Bergen.
På grunn av morkakesvikten, som også er en del av i sykdomsbildet, vil transporteringen av næringsstoffer til fosteret bli påvirket. Konsekvensen er at mange foster er vekstretardert - i større eller mindre grad.
Jakter på gener
- Gener spiller helt åpenbart en rolle for sykdomsmekanismene ved svangerskapsforgiftning, særlig i familier der mange kvinner er rammet av sykdommen. Generelt er det slik at risikoen for å få tilstanden øker med 5-6 ganger hos en datter av en kvinne med svangerskapsforgiftning, tilsvarende for en søster, sier overlegen.
- Ingen vet hvorfor friske gravide plutselig får svangerskapsforgiftning. Heller ikke hvorfor noen familier rammes oftere enn andre. Dette skal vi undersøke nærmere nå, sier Bjørge.
Forskere ved Kvinneklinikken skal i samarbeid med professor Rigmor Austgulens forskningsgruppe ved NTNU kartlegge cirka 70 risikofamilier, for å jakte på ukjente, genetiske spor. Familiestudien om svangerskapsforgiftning tar mål av seg til å bli verdens største.
2000 rammes hvert år
Over 2000 norske kvinner får diagnosen svangerskapsforgiftning hvert år. Når en skal lete etter genetiske spor som er ukjente, finnes det forskjellige tilnærmingsmåter når det gjelder studiemetode.
Familier med flere syke individer egner seg for studier av ukjente spor. Ved å sammenligne syke og friske familiemedlemmer, er det lettere å oppdage gen-endringer som følger sykdom gjennom familiekoblingsteknikk.
Deltagerne til studien vil bli rekruttert via fødeavdelingene ved Levanger og Namsos sykehus, St Olavs Hospital, Haukeland og Stavanger universitetssykehus. Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og som har en mor, søster eller datter som også har hatt svangerskapsforgiftning og som har født ved et av de involverte sykehusene, vil bli invitert til å delta.
Når disse kvinnene får en invitasjon blir de oppfordret til å ta kontakt med sine nærmeste familiemedlemmer, både menn og kvinner, kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og dem som har hatt normale svangerskap. Det er nemlig slik at fedrenes arvemateriale også sannsynligvis har betydning for om en kvinne utvikler svangerskapsforgiftning.
Denne saken ble første gang publisert 28/09 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.