Egger til debatt
Norge er det eneste nordiske landet som ikke tillater eggdonasjon. Foreningen for Ufrivillig Barnløse mener at loven er diskriminerende, og nå øker presset for å få loven endret.
Vi mener det er diskriminerende at menn kan donere sæd, mens kvinner ikke kan få satt inn et donert egg, sier lederen i Foreningen for Ufrivillig Barnløse, Sigrid K. Eriksen.
Foreningen startet før sommeren en underskriftskampanje rettet mot regjeringen og Bioteknologinemda med krav om at eggdonasjon skal kunne utføres lovlig også i Norge.
- Norge har hatt en av verdens mest restriktive bioteknologilover, poengterer Eriksen.
Til høsten skal Stortinget imidlertid behandle regjeringens forslag til ny lov. I forslaget åpnes det blant annet for forskning på befruktede egg.
- Vi håper at også spørsmålet om eggdonasjon kan tas opp til ny vurdering så snart som mulig, sier Eriksen.
Slektskapsbånd
- Bakgrunnen for Bioteknologinemdas nei til eggdonasjon har i hovedsak to begrunnelser, sier direktør i Bioteknologinemda, Sissel Rogne.
- Den ene er hensynet til barnet - at barnet skal kunne være trygg på at mor er mor. Den andre er at man ønsker å begrense teknologien ved assistert befruktning.
Stipendiat ved NTNU, Kristin Spilker, skriver doktorgrad om foreldreskap i genetikkens tidsalder, og har forsket på den offentlige diskusjonen rundt eggdonasjon.
- Eggdonasjon er en mer komplisert prosess enn sæddonasjon. I motsetning til sæd, ser mange dessuten egget som uløselig knyttet til kvinnens kropp, og dermed som noe man ikke donerer bort til andre, forklarer hun.
Spørsmålet om eggdonasjon ble første gang vurdert i den opprinnelige loven om kunstig befruktning i 1987.
- Dette spørsmålet har vært debattert igjen og igjen siden da. Men resultatet har alltid blitt at forbudet blir stående, påpeker Spilker.
- Motstanden fra de ulike partiene har vært begrunnet litt forskjellig, men argumentet som går igjen er at man ved eggdonasjon får to biologiske mødre, noe som utfordrer det tradisjonelle synet på foreldreskap. At mange barn har én biologisk far og én som fungerer som far i praksis derimot, har man lettere for å tolerere.
Arbeiderpartiet var de eneste som stemte for eggdonasjon da Bioteknologiloven ble vedtatt i 2003. Nå har også Fremskrittspartiet signalisert at de er for en åpning.
Forøvrig er likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er blant dem som har uttalt at det ikke finnes saklig gode grunner for å opprettholde et slikt forbud.
Og nylig ba også Den norske lægeforening departementet om å vurdere saken på nytt.
Vil bli debatt
Kristin Spilker tror det vil bli stor debatt om dette temaet i tiden framover.
- Eggdonasjon er tillatt i alle de andre nordiske landene, og mange spør seg om hvorfor reglene skal være annerledes her hjemme.
Spilker har intervjuet både enslige, ufrivillig barnløse og homofile og lesbiske om deres syn på saken.
- Mange er skeptiske på et prinsipielt plan, og mener man bør tenke på barnets beste. Samtidig er de fleste positive til folk i nærmiljøet som har fått barn ved hjelp av en annen kvinnes egg, forteller Spilker.
For selv om eggdonasjon er forbudt i Norge, fødes det barn med egg fra donorer i utlandet. En del kvinner reiser for eksempel til Finland, hvor anonym eggdonasjon er tillatt.
Når kvinnen så føder her hjemme, blir hun offisielt sett moren, siden det er fastslått i norsk lov at den som føder barnet, er barnets mor.
- Man anslår at rundt ti prosent av oss nordmenn har en annen far enn vi tror. Men det finnes altså også noen som har en annen mor, opplyser Spilker.
Etisk vurdering
Sigrid K.Eriksen får en del henvendelser fra kvinner som ønsker eggdonasjon.
- Noen kan ikke produsere egne egg av medisinske årsaker. Andre har en arvelig sykdom. Ikke alle synes adopsjon er en god løsning.
Eriksen ser i utgangspunktet ingen betenkeligheter med eggdonasjon.
- Men det er klart man må sette seg godt inn i saken på forhånd. En del ønsker for eksempel å få donert egg fra en søster, og det skaper uvante slektsforhold man bør tenke gjennom konsekvensene av.
Foreningen startet før sommeren en underskriftskampanje rettet mot regjeringen og Bioteknologinemda med krav om at eggdonasjon skal kunne utføres lovlig også i Norge.
- Norge har hatt en av verdens mest restriktive bioteknologilover, poengterer Eriksen.
Til høsten skal Stortinget imidlertid behandle regjeringens forslag til ny lov. I forslaget åpnes det blant annet for forskning på befruktede egg.
- Vi håper at også spørsmålet om eggdonasjon kan tas opp til ny vurdering så snart som mulig, sier Eriksen.
Slektskapsbånd
- Bakgrunnen for Bioteknologinemdas nei til eggdonasjon har i hovedsak to begrunnelser, sier direktør i Bioteknologinemda, Sissel Rogne.
- Den ene er hensynet til barnet - at barnet skal kunne være trygg på at mor er mor. Den andre er at man ønsker å begrense teknologien ved assistert befruktning.
Stipendiat ved NTNU, Kristin Spilker, skriver doktorgrad om foreldreskap i genetikkens tidsalder, og har forsket på den offentlige diskusjonen rundt eggdonasjon.
- Eggdonasjon er en mer komplisert prosess enn sæddonasjon. I motsetning til sæd, ser mange dessuten egget som uløselig knyttet til kvinnens kropp, og dermed som noe man ikke donerer bort til andre, forklarer hun.
Spørsmålet om eggdonasjon ble første gang vurdert i den opprinnelige loven om kunstig befruktning i 1987.
- Dette spørsmålet har vært debattert igjen og igjen siden da. Men resultatet har alltid blitt at forbudet blir stående, påpeker Spilker.
- Motstanden fra de ulike partiene har vært begrunnet litt forskjellig, men argumentet som går igjen er at man ved eggdonasjon får to biologiske mødre, noe som utfordrer det tradisjonelle synet på foreldreskap. At mange barn har én biologisk far og én som fungerer som far i praksis derimot, har man lettere for å tolerere.
Arbeiderpartiet var de eneste som stemte for eggdonasjon da Bioteknologiloven ble vedtatt i 2003. Nå har også Fremskrittspartiet signalisert at de er for en åpning.
Forøvrig er likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås er blant dem som har uttalt at det ikke finnes saklig gode grunner for å opprettholde et slikt forbud.
Og nylig ba også Den norske lægeforening departementet om å vurdere saken på nytt.
Vil bli debatt
Kristin Spilker tror det vil bli stor debatt om dette temaet i tiden framover.
- Eggdonasjon er tillatt i alle de andre nordiske landene, og mange spør seg om hvorfor reglene skal være annerledes her hjemme.
Spilker har intervjuet både enslige, ufrivillig barnløse og homofile og lesbiske om deres syn på saken.
- Mange er skeptiske på et prinsipielt plan, og mener man bør tenke på barnets beste. Samtidig er de fleste positive til folk i nærmiljøet som har fått barn ved hjelp av en annen kvinnes egg, forteller Spilker.
For selv om eggdonasjon er forbudt i Norge, fødes det barn med egg fra donorer i utlandet. En del kvinner reiser for eksempel til Finland, hvor anonym eggdonasjon er tillatt.
Når kvinnen så føder her hjemme, blir hun offisielt sett moren, siden det er fastslått i norsk lov at den som føder barnet, er barnets mor.
- Man anslår at rundt ti prosent av oss nordmenn har en annen far enn vi tror. Men det finnes altså også noen som har en annen mor, opplyser Spilker.
Etisk vurdering
Sigrid K.Eriksen får en del henvendelser fra kvinner som ønsker eggdonasjon.
- Noen kan ikke produsere egne egg av medisinske årsaker. Andre har en arvelig sykdom. Ikke alle synes adopsjon er en god løsning.
Eriksen ser i utgangspunktet ingen betenkeligheter med eggdonasjon.
- Men det er klart man må sette seg godt inn i saken på forhånd. En del ønsker for eksempel å få donert egg fra en søster, og det skaper uvante slektsforhold man bør tenke gjennom konsekvensene av.
Denne saken ble første gang publisert 16/08 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.