Forskningens fotsoldater

De spiser piller, tar vaksiner, utsetter seg for mobilstråling og ser erotiske filmer med apparater i skjeden – til beste for oss alle. Har du hørt om de menneskelige forsøkskaninene?

Sist oppdatert
Flere tusen nordmenn deltar årlig som "forsøkskaniner". De stiller frivillig opp på legekontorer, høgskoler og universiteter, for forskere som tester teorier, studenter som jobber med masteroppgaver eller legemiddelfirma på jakt etter det neste gjennombruddet innen medisin.

Et slikt firma er AstraZeneca. De har til enhver tid 30-40 klinisk medisinske prosjekter på gang, og bare i fjor deltok 2300 nordmenn i forsøk i regi av firmaet.

- Det er ikke vanskelig å skaffe folk til forsøkene, forteller medisinsk direktør Christian Clemm.

- Pasientene er som regel villige til å være med. Dette skyldes to ting, tror jeg: Nordmenn er generelt interessert i det nye som skjer innen medisin, og dessuten har pasientene utbytte av å stille opp, ved at de da får mye tettere oppfølging av legene enn de ellers ville fått, sier Clemm.

Det er i hvert fall ikke penger som frister folk til å stille opp.

Null betaling

- Deltagere i kliniske studier mottar ingen betaling - bare dekning av reisekostnadene sine. De får heller ikke dekket eventuell tapt arbeidsfortjeneste, forteller Mona Strøm Arnøy, informasjonssjef ved AstraZeneca.

Flaxlodd, bruspenger og MP3-spillere er så langt man strekker seg her til lands. En liten påskjønnelse for en stor risiko. Eller?

- Ingen legemidler, heller ikke godkjente, er helt fri for risiko og mulige bivirkninger. Og som ved all annen behandling er det der risikoen ligger, kommenterer Christian Clemm.

- Noe av det viktigste ved slike studier er å følge opp pasientens sikkerhet. De blir spurt ved hvert besøk om de har hatt bivirkninger og det blir tatt blodprøver for å finne eventuelle utslag, opplyser han.

Få skader

Likevel har det noen ganger gått galt. I 1988 var flere tusen ungdomsskoleelever med på utprøving av en vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. En av dem endte opp som ufør etter vaksinen, og fikk senere kjempet seg til en erstatning. Hun er ikke den eneste: Tidlig på 1990-tallet fikk to klagere medhold etter to ulike forsøk. Den ene pasienten - som var innlemmet i et insulinforsøk på sviktende grunnlag - døde etterhvert av skadene.

- I den andre saken var pasienten med i et forskningsprosjekt som gikk ut på å måle tarmbevegelser etter operasjon med elektrodetråder operert inn i buken. Trådene satte seg fast, og rester av dem ble værende igjen i buken ved forsøk på fjerning, forteller Sølvi Flate ved Norsk Pasientskadeerstatning.

Likevel er det svært, svært få pasienter som skades under medisinske forsøk, sett i forhold til hvor mange som totalt deltar i slike forsøk. Regelverket for bruk av mennesker i forskning er blitt betydelig strammere de siste 50 årene - og dette har utvilsomt bidratt til å gjøre trygt å la seg forske på.

Foto: dreamstime.com

Denne saken ble første gang publisert 05/06 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også