Vi mennesker utvikler oss forskjellig, av mange forskjellige årsaker. Et foreldrepar med en sønn og en datter kan uten å merke det selv oppdra de to barna på forskjellig vis, og på den måten gi de to barna helt forskjellig inngangsport til livet. Hvordan hadde livet vært uten kjønnsroller?

Hva er kjønnsroller?

En definisjon på kjønnsrolle er at det er summen av de forventninger som knytter seg til det enkelte kjønn. Det forventes at en gutt heller vil leke med biler enn dukker. På samme måte forventes det at jenter er mer empatiske og omsorgsfulle enn gutter. Det er viktig å skille mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn. Biologiske kjønn viser til de konkrete fysiske forskjellene mellom kvinner og menn, og har ingenting med kjønnsroller å gjøre. Kjønnsroller har derimot noe å gjøre med det sosiale kjønnet, og man kan derfor si at kjønnsroller er noe som konstrueres sosialt.

For 50 år siden var rollene mellom kjønnene mye klarere fordelt enn de er i dag. Likevel er det kvinnen som står for 70 % av husarbeidet hjemme, selv om hun på lik linje med manenn har en fulltidsjobb.

Realfag og toppjobber

At det er forskjell på kjønnene er verken en nyhet eller en overraskelse. Tradisjonelt sett har kvinnene født barn, og mennene skaffet mat og husvære til familien. Menn er sterkere fysisk enn kvinner, og derfor konkurrerer ikke kvinner og menn på samme vilkår i fysiske idretter. Her snakker vi om det biologiske kjønnet. Problemet oppstår først når man drar denne tankegangen videre, og selv om kjønnene regnes som forholdsvis likestilte er det ingen hemmelighet at gutter i skolealder i større grad enn jenter velger realfag. I tillegg viser det seg at gutter oppnår bedre resultater i disse fagene enn jenter. Når de vokser opp får de lettere toppjobber, de tjener mest, og de bruker mer tid på jobb en kvinnene. Mye av årsaken her ligger i kjønnsrollene.

Da leketøysprodusenten Mattel i 1992 lanserte den første snakkende Barbiedukken var dukkens første ord: «Matematikk er vanskelig.» Mattel sa selv at de følte at ordene var typiske for en ung jentes tankegang, men etter massiv kritikk fra lærere og foreldre over hele USA ble dukken den første og eneste snakkende Barbie.

Biologiske årsaker?

Helt fram til ganske nylig har man trodd at jenters uvillighet til å velge realfag har biologiske årsaker. Man har rett og slett trodd at jenter er mindre egnet i studier og yrker der matematikk, fysikk og kjemi er sentrale fag. Parallellt har man trodd at jenter i større grad enn gutter er bedre egnet til studier og yrker der språk er sentralt. Disse oppfatningene er helt i tråd med resultater fra skoler verden over, men har resultatene biologiske årsaker, eller spiller andre faktorer inn?

I en undersøkelse National Network for Child Care gjennomførte fant man ut at miljøet har minst like mye å si som arv. Når gutter er små er det forventet at de leker med byggeklosser, lego, biler og maskiner, leker som viser fysiske og matematiske lover i praksis. Jenter derimot, de leker med dukker og dukkehus, leker der de snakker mye og er sosiale.

Foreldrene har "skylda"

Hvorfor vi oppdrar barna våre slik, er vanskelig å si. Det som er sikkert er at foreldre både direkte og indirekte lærer barna sine hvordan de skal forholde seg fordi de er jente, eller fordi de er gutt, og denne opplæringen foregår på flere måter.

-Man forteller barnet i klartekst hva som er ventet av han/henne. («Store gutter gråter ikke!»)

-Jentene får rosa klær, guttene får blå.

-Man lar guttene i større grad «ordne opp selv», jentene blir mer beskyttet.

-Man lar jentene hjelpe til med matlaging, og sparker fotball sammen med guttene.

-Man opprettholder kjønnsrollene seg i mellom, mamma vasker klær, og pappa skifter dekk på bilen.

Endring tar tid

Sosiolog og forsker ved Universitetet i Oslo, Ulla-Britt Lilleaas, sier at kvinner er mer tilbøyelige til å være i kroppslig beredskap for andre, mens menn er i beredskap for jobben, og hun avviser på det sterkeste at dette «er noe som sitter i genene våre».

- Jenter er sosialisert inn i en rolle der de påtar seg ansvaret for andres velvære og behov. Dette er ingenting som sitter i genene, men fastgrodde vaner tar tid å endre på. Mange kvinner forteller at «noe» skjedde med arbeidsdelinga i hjemmet etter at de var hjemme i fødselspermisjon. «Og nå sitter jeg der med det meste av ansvaret», sier de. Dette må de selv ta ansvar for å diskutere hjemme, ellers blir innsatsen deres tatt for gitt.

Og endring er på vei. Jentene er i flertall på universitetene, og det blir stadig flere kvinner i lederstillinger. Jo flere jenter som velger høyere utdannelse jo større betydning og innflytelse vil de få i årene som kommer.

Foto: dreamstime.com

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!