Fruktbarheten har gjennom flere tiår gått kraftig tilbake for tenåringer. For aldersgruppen 15-19 år var fødselsraten nede i 8 levendefødte per 1000 kvinner. Dette er en halvering siden tidlig på 1990-tallet, og for 30 år siden var det fem ganger så mange tenåringsmødre som i dag.

Nedgangen i fruktbarheten for tenåringer har blant annet sammenheng med bredere kunnskap om og mer utstrakt bruk av prevensjonsmidler. Abortstatistikken viser et rekordlavt antall tenåringsaborter, noe som bekrefter denne antakelsen ytterligere, siden det ikke er noe som typer på at unge jenter har mindre sex.

Norske kvinner blir mer og mer opptatt av å skaffe seg en karriere før de får barn, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har derfor økt jevnt og trutt de siste årene. I 2004 var snittalderen for førstegangsfødende 28,0 år. I 1989 var den tilsvarende alderen 25,3 år. Vi har snakket med to jenter som begge fikk barn når de var unge.

Judy Catrine Gjøsæter fra Bømlo var bare 18 år da hun fødte en datter.

-Jeg hadde nettopp fylt 18 da jeg fant ut at jeg var gravid, barnefaren ble 18 noen måneder etter. Graviditeten var ikke planlagt, jeg hadde sett for meg hvordan jeg ville ordne livet mitt, alt i «korrekt» rekkefølge. Først studier og jobb, stabil økonomi, bryllup, stort hus og bil.

Men så ble alt snudd på hodet.

-Jeg hadde det faktisk på følelsen at jeg var blitt gravid. Jeg skjønner enda ikke helt hvorfor jeg hadde denne sterke følelsen, men jeg bare visste det. Så da jeg tok testen, og den viste meg to blå streker, så var jeg ikke sjokkert. Jeg var faktisk så sikker på at jeg var gravid, at en stund før jeg testa meg, så sa jeg fra til barnefaren om at han ikke måtte bli sjokkert hvis jeg var gravid, sier hun.

Foreldre i sjokk

Før Judy rakk å fortelle noe hjemme fant moren noen brosjyrer Judy hadde fått med seg fra helsestasjonen.

-Når moren min fant brosjyrene dro hun sine slutninger, og konfronterte meg med det. Hun ble sjokkert, faren min ble sjokkert, og de drog i full fart ut av huset og ble borte flere timer.

Heldigvis hjalp tenkepausen litt, for når de kom tilbake gikk praten lettere.

-Når de kom tilbake, var de glade for dette som hadde skjedd, og fortalte at de skulle hjelpe til og støtte så godt de kunne, og det har de holdt fast ved, sier Judy takknemlig.

Tilfeldigheter gjorde det til at barnefarens mor også var gravid på samme tid, og de vordende besteforeldrene tok det hele med stor fatning.

-De var interessert i hvordan det gikk med meg, og tok det helt rolig, og sa som så at det var ikke noe man kunne gjøre noe med nå likevel, det som var skjedd er skjedd, selv om vi var unge. Siden barnefarens mor også var gravid har det blitt til at min datter har en onkel som bare er 12 uker eldre enn henne, forteller Judy.

En helt ny erfaring

Svangerskapet og fødselen gikk veldig greit, og det eneste Judy merket av symptomer var litt kvalme. Tiden etter fødselen var derimot en større utfordring. Ettersom Judy var bare barnet selv hadde hun minimal erfaring med spedbarn. Og når den lille datteren ikke ville ha pupp, og i tillegg fikk gulsott, da var ikke hverdagen bare enkel.

-Etter fødsel gjaldt det å bli kjent med babyen. Jeg hadde jo aldri tatt i, eller holdt et så lite menneske før, så dette var nytt for meg. Ikke ville hun ha pupp heller den første uken, så jeg måtte pumpes, og hun fikk melk fra flaske. På grunn av gulsotten måtte vi være på sykehuset i nesten 2 uker. Men vi kom oss etterhvert hjem, og hun var jo snill som et lam, sier hun.

Nå har datteren blitt fire år, og mot alle odds har barnefaren og Judy holdt sammen. Og selv om de var unge da de fikk sitt første barn er Judy tydelig på hva hun mener om unge foreldre som overlater barna til besteforeldrene, og drar på fest selv.

-Når man klarer å lage et barn, og velger å bære det fram, så må man jammen meg klare å ta seg av det slik barnet fortjener også, sier hun bestemt.

22 år, uten utdannelse, og gravid..

Hilde var litt eldre da hun ble gravid, men med sine 22 år var hun fortsatt ung.

- Det var ikke planlagt. Jeg hadde resept på p-piller, men fikk ikke begynt på dem siden jeg fikk mensen en lørdags ettermiddag og apoteket var stengt. Jeg hentet ut p-pillene i god tid til neste mens. Neste mens kom halvannet år etterpå, forteller hun med et smil.

Hilde tok situasjonen med fatning, og opplevde at omgivelsene ble mer hysteriske enn hun gjorde selv. Hun hadde ikke noen utdanning, og de fleste syns hun var for ung, både i sinn og skinn. Selv visste Hilde at dette kunne gå bra.

-I ettertid har jeg tatt en helsefaglig høyskoleutdanning og en mengde videreutdanninger. Å være studentforeldre har jeg kun gode minner fra. God tid og lange ferier. Dårlig økonomi, men det lærte oss utrolig mye, forteller Hilde nøkternt.

Når hun først var gravid var hun sikker på at hun ønsket å beholde barnet, men svangerskapet ble alt annet enn enkelt.

-Svangerskapet var problemfylt. Jeg fikk blødninger når jeg var rundt ti uker på vei. Det viste seg at det var to foster og at det ene var for lite, og jeg ble bedt om å ta abort. Det vil si; en lege sto i døren og sa til den andre legen at hun burde si til meg at jeg måtte ta abort, mens jeg satt og hørte på. Heldigvis var motsvaret at dette var et ønsket barn og at abort nok var uaktuelt.

Komplisert fødsel

Også fødselen var en utfordring, og selv om hun hadde lest de fleste bøker om emnet skjedde alt veldig annerledes.

-Barnet lå i seteleie. Da fødselen startet fikk jeg ikke veer på den måten det stod om i alle bøkene; veer med pause i mellom. Da jeg snakket med fødeavdelingen, turte jeg ikke å si dette. Jeg sa at det var ti minutter mellom veene. Jeg ringte tilbake og sa det var fem minutter mellom når jeg ikke turde å være hjemme lenger. Da vi kom på sykehuset ble jeg plassert på et rom fordi det var så kort tid siden fødselen hadde startet og jeg var føstegangsfødende.

Det jordmoren ikke visste var at fødselen var godt i gang, og at Hilde hadde syv centimeters åpning.

-Etter en halvtime kom jordmoren inn igjen og undersøkte meg. Hun åpnet journalen og oppdaget at det var en setefødsel. Da ble jeg sendt videre i hui og hast for å få satt epidural. Fordi det var setefødsel, hadde jeg med fødselslege og en hel haug med studenter. Først med håndhilsing og deretter på med hansker for å kjenne hvordan åpningen kjentes ut under en setefødsel. Legene snakket om at de kjente "småting". Jeg begynte å lure på om det var noe som hadde falt av barnet. Til slutt spurte jeg, og det viste seg at det var tærne..

Etter en traumatisk fødsel i ung alder skulle man kanskje tro at man blir skremt fra å få flere barn.

-Man kan vel si at fødselen burde ha skremt meg fra å få flere, men vi fikk to til. Både svangerskapene og fødslene til disse to var i samme kategorien, bare med forskjellige problemstillinger. Jeg tror jeg har opplevd omentrent alt som kan finnes inennfor svangerskap, spontanaborter og fødsler, forteller hun.

I dag er Hilde 34, og er gift med faren til de tre barna, som nå har blitt 5, 10 og 12 år, og hun er glad for at hun fikk barn så tidlig som hun gjorde.

-Jeg er veldig glad for at vi fikk barn tidlig. Minsten ble født da jeg var 29. Etter det har jeg vært gravid tre ganger og mistet alle. Jeg tror faktisk jeg ikke lenger kan bære fram et barn. Om første svangerskap hadde vært når jeg var mer voksen, hadde jeg kanskje fått skrekken og ikke fått flere..

Kilde: SSB.no

Foto: dreamstime.com

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!