450 000 nordmenn i biobanker

Om få år vil 1/10 av Norges befolkning ha deler av seg selv i én av de norske biobankene, og med det tallet er Norge helt i toppen i verdenssammenheng.

Sist oppdatert
En biobank er en samling av biologisk materiale, for eksempel blodprøver, celler og vev. Materialet samles for å kunne dra nytte av det i en forskningsmessig sammenheng. Det har lenge vært kjent at en persons helse er betinget av arv, miljø og adferd, men den innbyrdes sammenhengen mellom disse faktorene er i liten grad kjent. Om man systematisk registrerer miljøfaktorer som den enkelte utsettes for, sammenholder dette med DNA og sykdommer som rammer den enkelte, vil vi ha et godt utgangspunkt for sykdomsforebygging.

Det finnes en rekke forskningsbiobanker i Norge fordelt på universiteter og forskningsinstitusjoner. De største er:

Helseundersøkelsene

Biobanker fra de store helseundersøkelsene omfatter blodprøver i tillegg til standardiserte helse- og eksponeringsdata fra til sammen ca. 180.000 personer. Innsamlingen av materiale pågår fremdeles. Formålet med helseundersøkelsene er å få ny kunnskap som kan gi grunnlag for forebygging. Biobankene fra helseundersøkelsene er plassert på ulike steder i landet, avhengig av hvor undersøkelsen har funnet sted.

Cohert of Norway, CONOR

CONOR er et nettverk der de fleste store helseundersøkelsene inngår. Nettverket ble etablert for å oppnå en stor samling biologisk materiale som skal danne grunnlag for forskning om sykdomsårsaker.

Den norske Mor & barn undersøkelsen, MoBa

Mor & barn undersøkelsens mål er å følge opp 100 000 mødre og deres barn fra før fødselen og i lang tid fremover, for å kunne gjennomføre forskning på årsaker til sykdom hos mor og barn. Innsamlingen av blodprøver og data foregår for fullt.

Biobanker for helse

Norges forskningsråd har finansiert «Biobanker for helse», en teknologiplattform som skal tilrettelegge for bedre utnyttelse av materialet fra CONOR og MoBa for forskning på sykdomsårsaker.

Kobler man Norges nasjonale helseregistre med biobankene har Norge et unikt fortrinn i å avsløre årsakene til alvorlige sykdommer.

-Nå gjelder det å utnytte materialet, sier Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør ved Nasjonalt folkhelseinstitutt og leder av "Biobanker for helse".

100 000 DNA-prøver

Av det biologiske materialet som i dag finnes i biobankene er det utvunnet DNA fra mer enn 100 000 prøver. Det er her de store mulighetene ligger, og det er her vi kan finne årsakene til utbredte folkesykdommer.

Problemet er bare at det på grunn av et omfattende regelverk er svært vanskelig å få i gang forskningsprosjekter som baserer seg på genetiske prøver fra pasienter.

-God medisinsk forskning er en entisk forpliktelse. Det er uetisk å ikke forske når man har muligheten til å gjennomføre skånsom forskning som ikke medfører noen direkte belastning for pasienter eller deltakere. Slik som biobankloven fungerer i praksis i dag gjør den det vanskelig å forske, sier Camilla Stoltenberg.

Flere forskere støtter Stoltenberg, og sier at dagens lovverk skremmer endel forskere fra å sette i gang forskningsprosjekter på grunn av den store jobben det er å skaffe nødvendige tillatelser fra myndighetene. For at et forskningsprosjekt skal få klarsignal må det først få tillatelse fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Datatilsynet, Sosial og helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Forskningsprosjektene må ta hensyn til bioteknologiloven, personopplysningsloven, biobankloven og helsepersonelloven.

Grunnen til regelverket er at pasientene skal være sikret nødvendig personvern, men nå ser det altså ut til at de strenge reglene kan føre til at det ikke blir forsket på alvorlige sykdommer, forskning som pasienter er avhengige av for å bli kurert.

Attraktiv partner

Det at Norge har så velutviklede biobanker som vi har fører til at vi blir attraktive for andra nasjoner som i mindre grad har egne befolkningsbaserte forskningsbiobanker. USA har nettopp bevilget 9 millioner dollar til Folkehelseinstituttet for at de skal forske på årsaken til autisme hos barn. Denne forskningen tar utgangspunkt i Mor og barnundersøkelsen.

Også flere andre biobanker er engasjert som partner i ulike EU-prosjekter.

-Det at vi i Norge har organisert oss nasjonalt på biobankområdet gjør oss sterkere som deltakere i internasjonalt samarbeid, sier Stoltenberg.

Foto: dreamstime.com og forskningsrådet.

Denne saken ble første gang publisert 18/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også