De norske hyttefavorittene
Årlig settes det opp nesten 6000 nye hytter i Norge - en økning på 100 prosent i løpet av få år. Samtidig har størrelsen på hver enkelt hytte økt, forteller produsentene.
Fra slutten av 1990-tallet sank kvadratmeterantallet, og dermed omsetningen i bransjen, men nå er de gode tidene tilbake for fullt.
Blant produsentene som henvender seg til det øvre sjiktet blant kundene, går det mest i hytter rundt 150 kvadratmeter. Firmaer med mer folkelig appell har gjerne flest kunder til hytter rundt 90-100 kvadratmeter.
Laftede hytter
- Samtidig som virkelig store hytter går unna, har vi også merket økt etterspørsel etter de minste hyttene som er helt nede i 60 kvadratmeter. Seterbu-modellen "Tor", bygd som en rektangulær kasse med 2 soverom, bad, kjøkken og stue, er et eksempel på en populær, enkel hytte som rommer det man trenger på liten plass, sier daglig leder Ola Egset i Malmlaft A/S.
Malmlaft er Norges største leverandør av håndlaftede hytter, med mellom 20 og 30 nye hytter ut til markedet i fjor. Blant firmaene som hovedsakelig leverer maskinlaft, er det derimot Øverbygg som er markedsleder, med 60-70 hytter i året.
- Hyttene kan nok se tradisjonelle ut, men hyttelivet slik vi kjenner det fra før i tiden, eksisterer knapt i vårt segment. Innenfor tømmerveggene vil de fleste ha fasiliteter som badstuavdeling med boblekar, og våtrom med fliser og varmekabler, sier Torbjørn Olstad, daglig leder i Øverbygg Norge AS. Firmaets mest populære modeller - Geitfjell, Teveldal og Oppstugu - har størrelser fra 120 til 150 kvadratmeter, og priser ferdig oppsatt, uten tomtekostnader, på mellom 2 og 4 millioner kroner.
Hytter med personlighet
Begge de nevnte laftehytte-firmaene leverer det de selv omtaler som "skreddersøm" til sine kunder, men i bunnen ligger ofte en av firmaets faste hyttemodeller - modifisert og tilpasset kundens og tomtas spesielle behov.
Selv om tømmertrenden står sterkt, vil mange hyttebyggere heller ha vanlig bindingsverkskonstruksjon. Utvalget av produsenter er stort.
Kjente representanter i dette segmentet er Ålhytta og Heddahytta, begge tegnet av arkitekt Jon Haug. Begge har vunnet arkitektpriser, skiller seg fra "dusinhyttene" og tiltaler ofte mennesker med en viss sans for funkisstilen.
- Selv om vi selger et ferdighytte-konsept, er det faktisk sjelden vi bygger to like hytter. Vi er veldig opptatt av å tilpasse hytta til kunden og tomta, forteller daglig leder Harald Arne Haugen i Hedda Hytter AS. Nå produseres hyttetypen på 15. året, og er mer populær enn noensinne. Totalt bygges mellom 40 og 50 Heddahytter hvert år.
- Snittstørrelsen hos oss ligger på 85 kvadratmeter, og inkluderer blant annet tre soverom, stue med delvis åpent kjøkken, bad, en liten badstu, en utvendig og en innvendig bod, et teknisk rom. Vanlig pris for en slik hytte, ferdig oppsatt med alt av faste innredninger, peis, ovner og varme i visse gulv, kommer gjerne på 1,5 millioner, opplyser Haugen.
Beskjedne bygg
Arkitekten bak Heddahytta, Jon Haug, er blant dem som har satt spor etter seg i det norske terrenget - med et sted mellom 3000 og 4000 bygde hytter. Sporene han har satt, er likevel bevisst beskjedne: Første bud ved hyttearkitektur er nemlig at bygningen glir harmonisk inn i terrenget og den øvrige bebyggelsen, mener Haug.
- Jeg vil ivareta den enkelte hyttebyggers interesse, tror det er viktig at eieren får sette sitt personlige preg på resultatet. Men jeg mener samtidig at hensynet til naturen og til allmennheten er overordnet. Taktekking, møneretning, fargebruk og materialvalg er blant elementene som avgjør om en hytte kler omgivelsene eller ikke. Jeg vil også at man skal kunne nyte naturen innenfra - med store glassflater vendt mot utsikt og vakkert terreng, sier Haug.
Arkitekten medgir at han har set t mye begredelig norsk hyttebygging, og reagerer spesielt på overdreven bruk av høye, dominerende terrasser.
- En terrasse skal ligge på bakken, så man slipper rekkverk rundt og stolper under. De store oppbygde terrassene med rekkverk henger sjelden bygningsmessig sammen med resten av hyttene.
Store grunnmurer av betong, et virvar av møneretninger i samme hyttefelt og gal plassering i terrenget er andre ting han reagerer på.
- For ikke å si den overdrevne pyntelysten! I dag tar man med seg bygningsdekorasjoner inspirert av storgårdene nede i bygda, og plasserer dem i seterbu-terreng høyt til fjells. En uting, mener arkitekten som har utviklet et av Norges største ferdighyttesystemer.
I samarbeid med Min Bolig
Blant produsentene som henvender seg til det øvre sjiktet blant kundene, går det mest i hytter rundt 150 kvadratmeter. Firmaer med mer folkelig appell har gjerne flest kunder til hytter rundt 90-100 kvadratmeter.
Laftede hytter
- Samtidig som virkelig store hytter går unna, har vi også merket økt etterspørsel etter de minste hyttene som er helt nede i 60 kvadratmeter. Seterbu-modellen "Tor", bygd som en rektangulær kasse med 2 soverom, bad, kjøkken og stue, er et eksempel på en populær, enkel hytte som rommer det man trenger på liten plass, sier daglig leder Ola Egset i Malmlaft A/S.
Malmlaft er Norges største leverandør av håndlaftede hytter, med mellom 20 og 30 nye hytter ut til markedet i fjor. Blant firmaene som hovedsakelig leverer maskinlaft, er det derimot Øverbygg som er markedsleder, med 60-70 hytter i året.
- Hyttene kan nok se tradisjonelle ut, men hyttelivet slik vi kjenner det fra før i tiden, eksisterer knapt i vårt segment. Innenfor tømmerveggene vil de fleste ha fasiliteter som badstuavdeling med boblekar, og våtrom med fliser og varmekabler, sier Torbjørn Olstad, daglig leder i Øverbygg Norge AS. Firmaets mest populære modeller - Geitfjell, Teveldal og Oppstugu - har størrelser fra 120 til 150 kvadratmeter, og priser ferdig oppsatt, uten tomtekostnader, på mellom 2 og 4 millioner kroner.
Hytter med personlighet
Begge de nevnte laftehytte-firmaene leverer det de selv omtaler som "skreddersøm" til sine kunder, men i bunnen ligger ofte en av firmaets faste hyttemodeller - modifisert og tilpasset kundens og tomtas spesielle behov.
Selv om tømmertrenden står sterkt, vil mange hyttebyggere heller ha vanlig bindingsverkskonstruksjon. Utvalget av produsenter er stort.
Kjente representanter i dette segmentet er Ålhytta og Heddahytta, begge tegnet av arkitekt Jon Haug. Begge har vunnet arkitektpriser, skiller seg fra "dusinhyttene" og tiltaler ofte mennesker med en viss sans for funkisstilen.
- Selv om vi selger et ferdighytte-konsept, er det faktisk sjelden vi bygger to like hytter. Vi er veldig opptatt av å tilpasse hytta til kunden og tomta, forteller daglig leder Harald Arne Haugen i Hedda Hytter AS. Nå produseres hyttetypen på 15. året, og er mer populær enn noensinne. Totalt bygges mellom 40 og 50 Heddahytter hvert år.
- Snittstørrelsen hos oss ligger på 85 kvadratmeter, og inkluderer blant annet tre soverom, stue med delvis åpent kjøkken, bad, en liten badstu, en utvendig og en innvendig bod, et teknisk rom. Vanlig pris for en slik hytte, ferdig oppsatt med alt av faste innredninger, peis, ovner og varme i visse gulv, kommer gjerne på 1,5 millioner, opplyser Haugen.
Beskjedne bygg
Arkitekten bak Heddahytta, Jon Haug, er blant dem som har satt spor etter seg i det norske terrenget - med et sted mellom 3000 og 4000 bygde hytter. Sporene han har satt, er likevel bevisst beskjedne: Første bud ved hyttearkitektur er nemlig at bygningen glir harmonisk inn i terrenget og den øvrige bebyggelsen, mener Haug.
- Jeg vil ivareta den enkelte hyttebyggers interesse, tror det er viktig at eieren får sette sitt personlige preg på resultatet. Men jeg mener samtidig at hensynet til naturen og til allmennheten er overordnet. Taktekking, møneretning, fargebruk og materialvalg er blant elementene som avgjør om en hytte kler omgivelsene eller ikke. Jeg vil også at man skal kunne nyte naturen innenfra - med store glassflater vendt mot utsikt og vakkert terreng, sier Haug.
Arkitekten medgir at han har set t mye begredelig norsk hyttebygging, og reagerer spesielt på overdreven bruk av høye, dominerende terrasser.
- En terrasse skal ligge på bakken, så man slipper rekkverk rundt og stolper under. De store oppbygde terrassene med rekkverk henger sjelden bygningsmessig sammen med resten av hyttene.
Store grunnmurer av betong, et virvar av møneretninger i samme hyttefelt og gal plassering i terrenget er andre ting han reagerer på.
- For ikke å si den overdrevne pyntelysten! I dag tar man med seg bygningsdekorasjoner inspirert av storgårdene nede i bygda, og plasserer dem i seterbu-terreng høyt til fjells. En uting, mener arkitekten som har utviklet et av Norges største ferdighyttesystemer.
I samarbeid med Min Bolig
Denne saken ble første gang publisert 02/05 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.