Pels er ikke et luksusprodukt lenger. I tillegg til at vi blir rikere og rikere har en storskilt pelsdyrindustri i Asia gjort sitt til at produksjonskostnadene er lavere enn noensinne.

Vi har snakket med Siri Relling, som er sekretariatsleder for Dyrebeskyttelsen Norge. Hun er mildt sagt bekymret, og erkjenner at de har en stor jobb foran seg.

-Det hersker en voldsom uvitenhet blant folk, mange vet rett og slett ikke hva dette dreier seg om. I tillegg er det mange som ikke orker å forholde seg til lidelsene i pelsdyrnæringen, med forklaringen om at det jo er så mye elendighet i verden likevel., sier hun.

Pels i motebildet

Pels er for tiden et stort innslag i motebildet, og både Hollywoodstjerner og vår egen kongefamilie går med pels.

-Det at Mette Marit gikk rundt i London med revepels i et land der revefarmer er forbudt, er sjokkerende og vanskelig å forstå. Det er helt tydelig at også kjendiser mangler kunnskap, og vi syns det er forferdelig at de ikke går frem som et godt eksempel.

Pelsdyrnæringen i Asia er et skrekkeksempel. Der flås dyr levende, og frem til de skal dø blir de holdt fanget under forferdelige forhold. Kina er verdens største eksportør av pelsprodukter, og som samtidig er et av de få landene i verden som ikke har noen form for dyrevernlovgivning. Likevel er det ikke bare i den fjerne Østen at overgrep mot dyr skjer, det skjer nemlig overalt i bittelille Norge også.

-Det finnes pelsdyrfarmer i Norge som er opprettet uten at man tenker på dyrenes velferd i det hele tatt. Dyrene lever i bittesmå bur med nettingbunn, som gjør at de får sår på potene. Burene er også så små at dyrene ikke har mulighet til å løpe, leke eller bedrive naturlig atferd. De som driver pelsdyrfarmene har i 90% av tilfellene dette som en biinntekt, derfor har de ikke mulighet til å sørge for at dyrene har det bra, sier Siri.

Dyr lider daglig i Norge

At pelsdyr ikke har det bra er ingen nyhet, men at det også foregår her i landet overrasker kanskje noen. 350 000 rev og 360 000 mink drepes årlig i Norge. Reven drepes med strømstav i endetarmen eller munnen, og minken drepes med CO2 gass eller ved at nakken knekkes. Før dyrene blir drept bor de trangt og helseskadelig. Burstørrelsen innbyr ikke til fysisk aktivitet, og man ser ofte stereotyp adferd blant pelsdyr. Siri fikk selv se det verst tenkelige beviset på at det finnes dyr i pelsdyrnæringen i Norge som regelrett lider.

-Jeg ble tipset om en pelsdyrfarm der det skulle være flere døde og syke dyr. Jeg dro opp dit for å se selv, og det er det absolutt verste jeg har sett. Syke og døde dyr delte bur med levende dyr, uten tilgang på mat og friskt vann. Det var faktisk så ille at vanntilførselen nærmest var dekket av gjødsel. Dyrene hadde begynt å spise på hverandre, og flere var så syke at de kom til å dø i løpet av de nærmeste dagene. Etter at jeg hadde tatt kontakt med Mattilsynet uten at de tok affære, ringte vi til Norges Pelsdyralslag, som er interesseorganisasjonen til pelsdyrbøndene. De reagerte umiddelbart, og stengte farmen øyeblikkelig.

Jeg føler meg litt beklemt der jeg sitter, for jeg ser plutselig at jeg har tatt med meg en skinnveske til intervjuet, og jeg kan ikke befri meg fra å spørre:

-Er skinn like «fælt» som pels?

-Dyrebeskyttelsen Norge setter et stort skille mellom pelsdyroppdrett og kjøttproduksjon. En okse som uansett skal slaktes for å gi oss mat, kan også gi oss skinn. Vi syns derfor at skinn fra dyr i kjøttproduksjon er "bedre" enn fra pelsdyr i så måte."

Ikke bare pelskåper

Mellom 36 og 70 dyr må drepes for å lage en minkpelskåpe. Allikevel er det ikke de tradisjonelle kåpene Dyrebeskyttelsen er mest fokusert på:

-Det er ikke in med gammeldagse pelskåper lengre, nesten ingen går med det. Det er de små pelsdetaljene som er trendy, og det er viktig å huske på at også en pelskant på en hette, eller pelspynt på en veske, vanter eller støvler har bidratt til at dyr har blitt drept.»

I motsetning til hva man kanskje skulle tro er ikke Siri Relling og Dyrebeskyttelsen Norge ute etter å tre propaganda nedover hodene på folk:

-Vår jobb er å opplyse, men vi kan ikke gå rundt å mase på folk. Hvis folk ønsker å vise et standpunkt mot pels må man ikke nødvendigvis delta aktivt som for eksempel være med på demonstrasjoner. Det første steget er at man ikke kjøper pels, enkelt og greit. Hadde alle tatt det standpunktet hadde vi ikke hatt en pelsdyrnæring.

-Hva med de som har arvet en pels da, er det greit å bruke den?

-Vi i Dyrebeskyttelsen Norge vil fraråde det, fordi det gir et signal om at pels er ok. Samtidig skjønner vi at mange syns det er dumt å la pelsen henge i skapet, og vil oppfordre de som har slike pelser til å gi de til oss. Små dyr vi får inn som trenger litt ekstra pleie får bruke pelskåpene som «rede», slik at de får en myk start på livet.

I 1998 fikk vi et eget regelverk for pelsdyrnæringen, men forskriften setter minimale krav til velferd, og for allerede eksisterende farmer trer den ikke i kraft før 2009. Heldigvis ser det nå ut at innføringen blir framskyndet.

Ønsker du mer informasjon om hva Dyrebeskyttelsen Norge jobber med kan du ta en titt på hjemmesiden /> deres.

______________________________________________________