"Jeg føler meg som en halv kvinne"
Hva vil det si å være ufrivillig barnløs? Få ting er så vanskelig å forestille seg om man ikke har opplevd det selv, og ingenting er så lett å forstå for de som er i situasjonen.
I dag har ett av syv par problemer med å bli gravide på naturlig vis. Etter ett års prøving uten resultat regnes man som ufrivillig barnløs, og man starter vanligvis utredning. Grovt sett sier man at problemene i 1/3 av tilfellene ligger hos mannen, i 1/3 av tilfellene ligger de hos kvinnen, og i den siste 1/3 ligger problemene hos begge to. Begge parter må derfor undersøkes, men kvinnens utredning er mer omfattende enn mannens, og det kreves en god dose tålmodighet fordi utredningen er tidkrevende og kan ha lange ventelister.
Kan ha mange årsaker
Endel kvinner har sykdommer som gjør at det blir vanskelig å bli gravid. Hos 30-40% av kvinner med problemer ligger årsakene i de anatomiske forhold i bekkenet. Tette eggledere, muskelknuter i livmoren, betennelser i bukhulen, cyster på eggstokkene og stoffskifteproblemer er alle mulige faktorer. Ekstrem under-eller overvekt kan også ha innvirkning på kvinnens fruktbarhet, i tillegg til høy alder. I tillegg er endometriose (vevsdannelse i og utenfor livmoren) utbredt, mellom 20 og 50 prosent av dem som utredes ved Rikshospitalet lider av endometriose, og antallet øker.
Hvis man søker hjelp vil det første steget i utredningen være en gynokologisk undersøkelse og blodprøver for å undersøke om kvinnen har eggløsning. Deretter undersøker man om egglederne er åpne. For å sjekke dette brukes ultralyd eller røntgen. Ved kikkhullsundersøkelse kan man undersøke om kvinnen er rammet av endometriose. Har man tette eggledere eller endometriose kan operasjon hjelpe til.
Noen og tyve, og allerede erfarne prøvere
"Lena" og "Anders" er i tyveårene, og har prøvd i halvannet år. De har enda ikke tatt steget om å bli utredet, og forsøker å leve et normalt liv selv om de ønsker seg barn.
-Vi lever slik vi pleier, vi makter ikke å ta forhåndsregler i tilfelle vi skulle blitt gravide hver eneste måned. Vi hadde blitt sprø av å tro og tenke «i tilfelle» hele tiden. Jeg er fortrolig med å vente og håpe, hos oss er det mannen som har vært ivrigst på å gå å få hjelp, å sjekke om det feiler en av oss noe. Vi har begge ventet barn før, men ikke med hverandre. Det gikk riktignok galt, men vi har ikke snakket veldig mye om det at det kanskje ikke funker for oss å få det til på egen hånd. Vi har heldigvis greid å bevare sexen som det den var før vi begynte å prøve, vi temper ikke, vi passer ikke ekstra nøye på når vi skal ha sex, vi tenker ikke at vi lage barn ved å ha sex, vi holder ikke på i alle mulige stillinger man hører skal hjelpe. Rett og slett fordi vi vil nyte sexen på akkurat samme måte som før. Det å være prøver skal ikke ødelegge nytelsen ved vanlig sex.
Lena og Anders gleder seg ikke til å eventuelt måtte få hjelp av leger til å bli gravide:
-Frykten for at de skal finne noe galt med oss er selvsagt det, men samtidig så er det jo en trygghet at man kan få hjelp om det behøves. Men det er klart det vil bli skummelt og ubehagelig å måtte ty til legene for å få til dette her.
Selv om paret ikke har kommet så langt som å få hjelp syns de det er vanskelig når alle rundt de blir gravide uten problemer.
-For å være 100% ærlig; Vi takler det veldig dårlig. Synes det er urettferdig, vondt, vanskelig, sliter med å glede oss på andres vegne og vi blir triste og grinete. Det er kort sagt veldig vanskelig å takle dette. Vi er begge veldig flinke til å ta på masker og late som om vi virkelig gleder oss med dem og late som om alt er i skjønneste orden, men inni oss rakner vi litt bit for bit.. Særlig når vi hører om alle de som faktisk lykkes på første eller andre forsøk. Det er vondt, hvorfor greier ikke vi? Hvorfor har vi holdt på i halvannet år uten å lykkes mens andre greier det på to måneder? Det er vanskelig å være prøver når tiden går og ingenting skjer...
Når ingenting fungerer
"Anne" og "Magnus" er begge 30 år, har vært sammen i 10 år, og vet alt om hvordan det føles når det ikke skjer noenting.. Etter å ha erfart at de ikke ble gravide helt uten videre begynte de med eggløsningstester, og sexen foregikk innimellom kun fordi den burde foregå, ikke fordi lysten var der.
-Noen ganger regnet legen ut; 36 timer fra nå. Og da satt vi og kikket på klokka frem til øyeblikket var der. Det ødelegger den store stemningen akkurat der og da, kan man trygt si. Nå har vi kommet så langt at vi har skjønt at vi ikke blir gravide ved å kun ha sex, så sex har vi for moro skyld, barn lager vi hos legen!
Siden verken eggløsningstestene eller sex på riktig tidspunkt bidro til graviditet, planlegger de sitt fjerde prøverørsforsøk. Prøverør blir også kalt IVF (In Vitro Fertilisering), som oversatt betyr befruktning i glass, i motsetning til inne i kvinnens kropp. I Norge er IVF kun tillatt når både egg og sæd kommer fra paret som ønsker barn. For å øke sjansen for et vellykket resultat får kvinnen hormonstimulering, og etter stimulering i 10-14 dager er eggene klare til høsting. Uthentingen foregår ved at en nål stikkes inn i skjedens bakvegg mens kvinner ligger i gynekologisk leie. Mannens oppgave er å levere sæd.. Anne syns det er vanskelig at mannen er mindre involvert i utredning og behandling:
-Mennene er lite inkludert i hele prosessen. Han leverer sæd den ene dagen - og reiser igjen. Han takler det nok prosessen bedre enn meg. Men siden det er jeg som "kjenner prøvingen på kroppen" føler han seg nok hjelpesløs når jeg er trist og lei meg, og han klarer ikke helt å forstå akkurat hvordan jeg har det, selv om han forsøker så fortvilt!
For Anne og Magnus dreier det hele seg om noe mye mer enn å klare å være tålmodige, ventetiden har ikke bare vært lang, men også vond:
-Jeg føler meg som en halv kvinne. Nå bruker jeg spray, sprøyter, hormoner og atter hormoner, for å få til det mest naturlige i hele verden. Å proppe i seg hormoner og spray er en påkjenning, og det er kjempevanskelig å være borte fra jobb og hjemmet i 1-2 uker. Helt alene på hotell, kun med tankene som selskap.
Selv om det er tungt har legers "grafsing" blitt ren rutine.
-Det er så flott at man har muligheten til å få hjelp. Skulle man ikke ha mulighet for å få hjelp ville det vært grusomt! Så lenge det gir positive resultater må de bare grafse i vei for min del.. Og det har de jaggu gjort også!
En av tre som får prøverørsbehandling lykkes med å få barn, og Anne og Magnus har lært seg å leve med at de ikke har fått det til enda, selv om mange rundt de gjør det.
-Det er klart det svir hver eneste gang venner og arbeidskollegaer blir gravide både 2 og 3 ganger når det hos oss ikke skjer noenting! Og man blir oppriktig lei av at folk rundt oss konstant kommenterer alder og manglende familieforøkelse. Hadde jeg bare kunnet slengt ut at vi sliter, men det er så mange fordommer rundt dette med IVF at diskusjoner rundt temaet er jeg overhodet ikke interessert i å ta i "prøveperioden"da er alt så sårt fra før..
Paret er enige i at det ikke er en menneskerett å få barn.
-Men det er en menneskerett å forsøke å få barn!! Det er helt klart at det er så mange foreldre som aldri skulle hatt den muligheten, og det gjør at det blir desto verre for oss å forstå rettferdigheten i det hele, sier Anne.
Selv om hverdagen fokuseres mye på det å få barn prøver Anne og Magnus så godt det lar seg gjøre å akseptere at livet går videre.
-Man må jo bare takle det. Situasjonen er nå engang slik den er, og det må vi bare takle. Livet må gå videre uansett. Selv om dette er vår verdens undergang akkurat nå!
Kilde:
http://www.fub.no/
http://www.helsenett.no
Navnene er fiktive.
__________________________________________________________________________
Bilde: Illustrasjonsfoto
Kan ha mange årsaker
Endel kvinner har sykdommer som gjør at det blir vanskelig å bli gravid. Hos 30-40% av kvinner med problemer ligger årsakene i de anatomiske forhold i bekkenet. Tette eggledere, muskelknuter i livmoren, betennelser i bukhulen, cyster på eggstokkene og stoffskifteproblemer er alle mulige faktorer. Ekstrem under-eller overvekt kan også ha innvirkning på kvinnens fruktbarhet, i tillegg til høy alder. I tillegg er endometriose (vevsdannelse i og utenfor livmoren) utbredt, mellom 20 og 50 prosent av dem som utredes ved Rikshospitalet lider av endometriose, og antallet øker.
Hvis man søker hjelp vil det første steget i utredningen være en gynokologisk undersøkelse og blodprøver for å undersøke om kvinnen har eggløsning. Deretter undersøker man om egglederne er åpne. For å sjekke dette brukes ultralyd eller røntgen. Ved kikkhullsundersøkelse kan man undersøke om kvinnen er rammet av endometriose. Har man tette eggledere eller endometriose kan operasjon hjelpe til.
Noen og tyve, og allerede erfarne prøvere
"Lena" og "Anders" er i tyveårene, og har prøvd i halvannet år. De har enda ikke tatt steget om å bli utredet, og forsøker å leve et normalt liv selv om de ønsker seg barn.
-Vi lever slik vi pleier, vi makter ikke å ta forhåndsregler i tilfelle vi skulle blitt gravide hver eneste måned. Vi hadde blitt sprø av å tro og tenke «i tilfelle» hele tiden. Jeg er fortrolig med å vente og håpe, hos oss er det mannen som har vært ivrigst på å gå å få hjelp, å sjekke om det feiler en av oss noe. Vi har begge ventet barn før, men ikke med hverandre. Det gikk riktignok galt, men vi har ikke snakket veldig mye om det at det kanskje ikke funker for oss å få det til på egen hånd. Vi har heldigvis greid å bevare sexen som det den var før vi begynte å prøve, vi temper ikke, vi passer ikke ekstra nøye på når vi skal ha sex, vi tenker ikke at vi lage barn ved å ha sex, vi holder ikke på i alle mulige stillinger man hører skal hjelpe. Rett og slett fordi vi vil nyte sexen på akkurat samme måte som før. Det å være prøver skal ikke ødelegge nytelsen ved vanlig sex.
Lena og Anders gleder seg ikke til å eventuelt måtte få hjelp av leger til å bli gravide:
-Frykten for at de skal finne noe galt med oss er selvsagt det, men samtidig så er det jo en trygghet at man kan få hjelp om det behøves. Men det er klart det vil bli skummelt og ubehagelig å måtte ty til legene for å få til dette her.
Selv om paret ikke har kommet så langt som å få hjelp syns de det er vanskelig når alle rundt de blir gravide uten problemer.
-For å være 100% ærlig; Vi takler det veldig dårlig. Synes det er urettferdig, vondt, vanskelig, sliter med å glede oss på andres vegne og vi blir triste og grinete. Det er kort sagt veldig vanskelig å takle dette. Vi er begge veldig flinke til å ta på masker og late som om vi virkelig gleder oss med dem og late som om alt er i skjønneste orden, men inni oss rakner vi litt bit for bit.. Særlig når vi hører om alle de som faktisk lykkes på første eller andre forsøk. Det er vondt, hvorfor greier ikke vi? Hvorfor har vi holdt på i halvannet år uten å lykkes mens andre greier det på to måneder? Det er vanskelig å være prøver når tiden går og ingenting skjer...
Når ingenting fungerer
"Anne" og "Magnus" er begge 30 år, har vært sammen i 10 år, og vet alt om hvordan det føles når det ikke skjer noenting.. Etter å ha erfart at de ikke ble gravide helt uten videre begynte de med eggløsningstester, og sexen foregikk innimellom kun fordi den burde foregå, ikke fordi lysten var der.
-Noen ganger regnet legen ut; 36 timer fra nå. Og da satt vi og kikket på klokka frem til øyeblikket var der. Det ødelegger den store stemningen akkurat der og da, kan man trygt si. Nå har vi kommet så langt at vi har skjønt at vi ikke blir gravide ved å kun ha sex, så sex har vi for moro skyld, barn lager vi hos legen!
Siden verken eggløsningstestene eller sex på riktig tidspunkt bidro til graviditet, planlegger de sitt fjerde prøverørsforsøk. Prøverør blir også kalt IVF (In Vitro Fertilisering), som oversatt betyr befruktning i glass, i motsetning til inne i kvinnens kropp. I Norge er IVF kun tillatt når både egg og sæd kommer fra paret som ønsker barn. For å øke sjansen for et vellykket resultat får kvinnen hormonstimulering, og etter stimulering i 10-14 dager er eggene klare til høsting. Uthentingen foregår ved at en nål stikkes inn i skjedens bakvegg mens kvinner ligger i gynekologisk leie. Mannens oppgave er å levere sæd.. Anne syns det er vanskelig at mannen er mindre involvert i utredning og behandling:
-Mennene er lite inkludert i hele prosessen. Han leverer sæd den ene dagen - og reiser igjen. Han takler det nok prosessen bedre enn meg. Men siden det er jeg som "kjenner prøvingen på kroppen" føler han seg nok hjelpesløs når jeg er trist og lei meg, og han klarer ikke helt å forstå akkurat hvordan jeg har det, selv om han forsøker så fortvilt!
For Anne og Magnus dreier det hele seg om noe mye mer enn å klare å være tålmodige, ventetiden har ikke bare vært lang, men også vond:
-Jeg føler meg som en halv kvinne. Nå bruker jeg spray, sprøyter, hormoner og atter hormoner, for å få til det mest naturlige i hele verden. Å proppe i seg hormoner og spray er en påkjenning, og det er kjempevanskelig å være borte fra jobb og hjemmet i 1-2 uker. Helt alene på hotell, kun med tankene som selskap.
Selv om det er tungt har legers "grafsing" blitt ren rutine.
-Det er så flott at man har muligheten til å få hjelp. Skulle man ikke ha mulighet for å få hjelp ville det vært grusomt! Så lenge det gir positive resultater må de bare grafse i vei for min del.. Og det har de jaggu gjort også!
En av tre som får prøverørsbehandling lykkes med å få barn, og Anne og Magnus har lært seg å leve med at de ikke har fått det til enda, selv om mange rundt de gjør det.
-Det er klart det svir hver eneste gang venner og arbeidskollegaer blir gravide både 2 og 3 ganger når det hos oss ikke skjer noenting! Og man blir oppriktig lei av at folk rundt oss konstant kommenterer alder og manglende familieforøkelse. Hadde jeg bare kunnet slengt ut at vi sliter, men det er så mange fordommer rundt dette med IVF at diskusjoner rundt temaet er jeg overhodet ikke interessert i å ta i "prøveperioden"da er alt så sårt fra før..
Paret er enige i at det ikke er en menneskerett å få barn.
-Men det er en menneskerett å forsøke å få barn!! Det er helt klart at det er så mange foreldre som aldri skulle hatt den muligheten, og det gjør at det blir desto verre for oss å forstå rettferdigheten i det hele, sier Anne.
Selv om hverdagen fokuseres mye på det å få barn prøver Anne og Magnus så godt det lar seg gjøre å akseptere at livet går videre.
-Man må jo bare takle det. Situasjonen er nå engang slik den er, og det må vi bare takle. Livet må gå videre uansett. Selv om dette er vår verdens undergang akkurat nå!
Kilde:
http://www.fub.no/
http://www.helsenett.no
Navnene er fiktive.
__________________________________________________________________________
Bilde: Illustrasjonsfoto
Denne saken ble første gang publisert 18/04 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.