-Den er fremdeles mye viktigere enn julen på kontinentet. Men etter hvert som religionen har mistet mye av sin betydning i de protestantiske landene, er påsken blitt det første vårtegnet. Død og oppstandelse er avløst av sol og krim, bemerker religionshistoriker Helene Næss.

Ifølge en meningsmåling Norsk Respons nylig gjorde for A-magasinet, er det bare 29 prosent av oss nordmenn som er troende. For 20 år siden var andelen dobbelt så høy. Tallet på ateister har i samme periode økt fra 20 til 26 prosent, mens nesten like mange sier de tror på en høyere makt, uten å kunne spesifisere dette nærmere.

Hva er det som gjør at noen blir troende, mens andre blir tvilende eller ateister?

Ifølge moderne nevrotelogisk teori, finnes det forskjeller i hjernen på folk som er tilbøyelige til religiøs tro og folk som ikke er det. Enkelte forskere mener at mennesker som har hatt religiøse opplevelser egentlig lider av epilepsi. Helene Næss, på sin side, vil heller snakke om at noen er født med et religiøst talent.

- Disse er opptatt av en annen virkelighet. De føler mer enn andre et nærvær av noe som er større enn dem selv. Andre har en mer filosofisk tilnærming og funderer mye over meningen med livet, forklarer Næss, som ukentlig skriver om religionsrelaterte temaer i Klassekampen.

Mange teorier

Religionssosiolog Pål Repstad mener det ikke er mulig å komme med et 100 prosent fullgodt svar på spørsmålet om hvorfor noen blir religiøse mens andre blir ateister.

- En omdiskutert teori sier folk blir religiøse fordi de er utilfredse i livet sitt, de er på leting etter noe som kan hjelpe dem med problemene sine. Men hvis dette var den fulle sannheten, ville kirkene vært fylt opp av fattige og ensomme mennesker. Her i Norge er tilfellet heller det motsatte: Folk fra middelklassen dominerer menighetene, påpeker Repstad.

En mer stueren forklaring er den gode, gamle sosialiseringsteorien. Vi blir religiøse fordi vi påvirkes av familie, skole og venner. Men hvordan forklarer man da at barn fra samme familie kan bli henholdsvis ateister og religiøse?

- Familier med sterke meninger om religion har lett for å avle barn som velger å bli veldig for eller veldig imot religion, kommenterer Helene Næss.

- De genetiske disposisjonene kan være forskjellige, supplerer sosiolog og spesialrådgiver Kjartan Selnes i Human-Etisk Forbund. - Barna blir også påvirket av ulike plasser i søskenflokken, ulikt kjønn og av at de derfor møter ulike holdninger fra foreldre og nærmiljø. Dessuten har de gjort sine individuelle opplevelser i livet.

Mindre undring

Den store nedturen for kirkesøkningen i Norge startet allerede på slutten av 1800-tallet. Det moderne samfunnet fikk sitt gjennombrudd med tilhørende religionskritikk i litteraturen, avisene og blant de intellektuelle. I tillegg førte vekkelseskristendommen med sine strenge livsstilkrav til at mange ble støtt bort fra kirken. Også framveksten av nye produksjonsformer basert på fornuft gjorde arbeiderne mer vant til rasjonell tenking.

- Det ble rett og slett mindre undring blant folk, bemerker Pål Repstad.

- Og i dag er Gud for mange mer en kraft eller energi enn en person. Dessuten er Gud blitt snillere, mer kjærlig og omsorgsfull og ikke lenger så streng og barsk. Dette fører til at flere tror på himmelen enn på helvete.

For fortsatt er det en god del mennesker som tror, på tross av all mulig materiell velstand. Eller kanskje nettopp derfor. Ole Paus har satt navn på dette i en av sine mest berømte sanger:

Vi har alt. Men det er også alt vi har.

__________________________________________________________________________

Foto: Terje Holm

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!