- Norge har beveget seg fra et fellesskapssamfunn til et forbrukssamfunn. Alt er blitt mer kommersielt: Nå er både pasienter, klienter og studenter blitt brukere som kjøper tjenester. Språkutviklingen understreker dette, sier språkpsykolog Rolv Mikkel Blakar.

Sammen med utviklingspsykolog Hilde Nafstad har han latt datamaskiner lese en rekke aviser fra 1984 til 2004. Og de har gjort noen oppsiktsvekkende funn:

* Bruken av ordet "samhørighet" falt hele 54 prosent. "Solidaritet" falt 41 prosent, "omtanke" 25 prosent, mens "plikt" falt 21 prosent.

* Samtidig økte bruken av "kjøp", "salg" og "rettigheter" med henholdsvis 34, 44 og 40 prosent.

Ifølge Blakar sier dette ganske så mye om samfunnsutviklingen i Norge.

- Språkutviklingen er et barometer på endringer i samfunnet som helhet. Den kan vise hvilke etiske verdier og ideologiske strømninger som dominerer. Akkurat nå pågår det en etisk kamp mellom fellesskapet og individualismen, hevder Rolv Mikkel Blakar.

Familie og venner

Betyr dette at vi er redusert til fullblods konsumenter?

Ikke alle ser like negativt på utviklingen de siste 20 årene. I hvert fall ikke Paal Fure, direktør for trendanalyse i analysebyrået Opinion.

- Vi er overhodet ikke bare blitt konsumenter. Vi er også blitt produsenter av mening. Unges deltakelse i frivillige bevegelser er større enn noensinne. Og demokratiet har fått et nytt fundament ved at folk publiserer sine meninger i en skala vi tidligere ikke har sett maken til, påpeker Fure - og sikter til utbredelsen av blogger på internett, samt alle sms-avstemningene som preger de politiske debattene på tv.

Trendanalytikeren mener at vår tid kjennetegnes av en "opplevelsesmaksimering". Det betyr at vi bruker mer penger på opplevelse enn på mat og drikke. 00-tallet er opplevelsestiåret, mener Fure.

- Da er vi jo individualister!

- Nei, for vi strømmer også til fellesskapsarenaer som festivaler og marknader. Familie, slekt og venner står kjempesterkt. Ord som "rettferdighet" og "toleranse" er tidstypiske ord, argumenterer Fure.

Pensjonistpartiet

- At ord opprer ofte, betyr ikke at man støtter dem. Forestillingen om overflodsamfunnets demoniserende krefter var like sterk på Jesus' og Mohammeds tid. Denne kampen har pågått til alle tider, kommenterer Runar Døving, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

- Skepsisen skyldes en sterk forestilling om at kjøp og salg skaper egoisme og er roten til alt vondt. Men selve ordet "forbrukersamfunn" er et retorisk begrep som brukes for å kjempe mot en uønsket samfunnsutvikling. Men forbrukersamfunnet er jo bare en del av arbeidssamfunnet.

- Så vi er ikke blitt mer egoistiske?

- Jeg kan ikke i mine villeste fantasier forestille meg at folk er mer egoistiske i dag enn på 1950-tallet. Akkurat som om ikke folk melte sin egen kake, da også! Vi stiller opp og vi gir til jordskjelvofre og andre mennesker i nød hele tiden. Sjefsegoistene finner du i Pensjonistpartiet. Det er de gamle som er mest rasister. Ungdomspartiene er mer solidariske, hevder Døving.

- Men er det ikke alarmerende at mange unge har shopping som hobby?

- Jeg skjønner ikke hva som er galt med å bli fornøyd av å gjøre et godt kjøp. Kunnskap om varer har alltid vært viktig, det har vært et gode å vite hvor du skaffer det beste til en billig penge, bemerker Døving.

Tidsklemma

Men tilbake til Blakar og Hafstad: Funnene i deres ferske forskning inkluderer også en serie nye, motkulturelle ord, som "grådighetskultur", "turbokapitalisme", "tidsklemma" og "stoppeklokkeomsorg". Dette er ifølge Blakar ord som oppstår på grunn av folks misnøye med samfunnsutviklingen.

- Men ble altså samfunnet dårligere fra 1984 til 2004?

- Det har ikke jeg sagt. Men vi har fått et samfunn som legger vekt på andre verdier. Dette kan skape visse problemer, som at folk med penger er de som får det bra i samfunnet.

- Tror du utviklingen kan snu?

- Ja! Og slike motkulturelle nyord kan åpne øynene våre.

FOTO: Tarjei E Krogh / Samfoto

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!