Hjelpepleierutdanningen forsvinner nå fra videregående skole, og erstattes av et nytt potetfag innen helse og omsorg: Helsefagarbeider.

Som nyutdannet helsefagarbeider kommer du ikke til å gå arbeidsledig. Selv 3600 nyutdannede hjelpe- og omsorgsarbeidere hvert år er ikke nok til å dekke opp for alle som slutter. Og med den voksende eldrebølgen kommer underskuddet til å bare øke. Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) frykter at vi om 20 år vil mangle 36 000 helsefagsarbeidere i Norge.

Ungdom velger nemlig bort helse- og sosialfagene på videregående skole. I tillegg faller mange fra underveis i utdanningen. Av de 2500 elevene som startet på hjelpepleierlinja i 2000, var det bare 1100 som tre år senere jobbet som hjelpepleier, viser tall fra direktoratets rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell.

Nytt yrke

Fra neste høst legges derfor både hjelperpleier- og omsorgsarbeiderutdanningen ned. Inn kommer i stedet fellesutdannelsen helsefagarbeider, som skal gjøre elevene i stand til å jobbe med hele spekteret av omsorgsoppgaver, alt fra hjemmehjelp til oppgaver på sykehus.

Den nye yrkestittelen skal dermed erstatte yrkestitler som omsorgsarbeider, hjemmehjelp og hjelpepleier.

To års praksis

Med to års læretid i utdanningen møter man utfordringen fra Elevorganisasjonen om mer praksis og mindre teori i yrkesutdanningene.

Organisasjonene på arbeidsgiversiden og myndighetene har samarbeidet om å trekke flest mulig søkere til den nye utdanningen. Fristen gikk ut 1. mars, og leder for Aksjon helsefagarbeider, Lill Tone Grahl-Jackobsen, venter spent på søkertallene.

- Vi håper det nye faget appellerer til ungdom. Vi har tatt det beste fra flere fag, og samtidig trukket inn flere elementer knyttet til dagens utfordringer innen helsevesenet.

Helsefagutdannelsen skal handle om mer enn pleie av eldre.

- Det er viktig at vi har medarbeidere som er beredt til å ta utfordringene som dagens helsevesen gir. Helse- og omsorgstjenester er noe vi gir til alle aldersgrupper, og dette gjenspeiles i den nye utdanningen, sier Grahl-Jackobsen.

Full stilling

- Vi håper arbeidsgiverne tar ansvar og tilbyr de som er ferdigutdannet om fire år full stilling, sier rådgiver Wenke Skorbakk i Fagforbundet.

Fagforbundet organiserer hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, og etter hvert også de nye helsefagarbeiderne.

Skorbakk erkjenner at det er en ting å få de ferske helsearbeiderne i jobb. Noe helt annet er det å få dem til å bli der. For det er i øyeblikket vanskelig å få full stilling. I tillegg sørger stress og tunge løft til at mange slutter som hjelpepleiere. Og hver femte av de som gir seg får attføring eller er rett og slett så utslitte at de får uførepensjon, viser tall fra Sosial- og helsedirektoratet.

- Det er jo et trøste- og bæreyrke. Vi vet at det er tungt å jobbe som hjelpepleier. Arbeidsgiver må legge til rette for et godt arbeidsmiljø, og sørge for at man har hjelpemidler som gir mindre belasting på de ansatte, sier Skorbakk.

Hun tror at videreutdanning er nøkkelen for å få folk til å bli lenge i yrket.

- Det er klart at når du jobber med det samme i 20 år, så går du litt tom. Faglig utvikling er viktig for å få folk til å bli i yrket.

__________________________

Tilsvar til artikkelen "Nytt skolefag for skoletrøtte unge"
skrevet av Lise Swensen

På hjemmesiden til Kvinneguiden fra fredag 17. mars finner jeg en artikkel skrevet av Lise Swensen med tittelen: "N ytt skolefag for skoletrøtte ungdom." Aksjon Helsefag arbeider er glad for all informasjon om den nye utdanningen som kommer i media, men dessverre innholder artikkelen flere feil, og de bør rettes opp.

Feil nr. en - journalisten hevder at dette er et tilbud for skoletrøtte. Dette er feil. Ingen utdanning i den videregående skolen er spesielt tilpasset skoletrøtte eller skoleflinke, men retter seg mot den enkeltes interesseområder. Alle utdanninger skal favne alle elever, utgangspunktet er at de har gjennomført og bestått ungdomsskole. Det er heller ikke riktig at denne utdanningen erstatter yrkestitler som omsorgsarbeider, hjemmehjelp og hjelpepleier. Det korrekte er at den erstatter utdanningen til hjelpepleier og omsorgsarbeider.

For ordens skyld, vil jeg også gjøre oppmerksom på at det er sju godkjente videreutdanninger for denne yrkesgruppen innenfor et bredt fagspekter fra helseadministrasjon og IKT systemer, rehabilitering, psykisk helsearbeid, kreftomsorg og lindrende pleie for å nevne noen av dem, ikke to slik journalisten skriver.

Utdanningen skolerer til å arbeide med mennesker med ulike bistandsbehov og i alle aldre, og til det trengs det dyktige, kompetente og motiverte medarbeider. Slik jeg ser det, er det langt i fra en utdanning for skoletrøtte og et nytt potetfag, slik journalisten kaller det.

Arbeidsgiverorganisasjonene KS, NAVO og HSH og utdanningsmyndighetene driver et seriøst arbeid for å skaffe aktuelle og spennende læreplasser og kvalifisert arbeidskraft for fremtidens helse- og omsorgsutfordringer. Det skal rekrutteres nye arbeidstakere både til sykehus, kommunale - og private helse - omsorgstilbud. Verken tjenestemottakere eller tjenestetilbydere er tjent med nedsettende uttalelser omkring utdanningene eller behovet for nye hender. Stoltenberg-regjeringen har lagt stor vekt på å styrke disse tjenestene og har illustrert dette med en målsetting om å tilføre sektoren 10.000 nye arbeidstakere. For Norge er dette en stor satsing, og for å lykkes både med å rekruttere ungdom og skaffe kvalitativt gode læreplasser, bidrar arbeidsgiverorganisasjonene KS, NAVO og HSH gjennom "Aksjon Helsefagarbeider i dette viktige arbeidet.

Lill Tone Grahl-Jacobsen

Prosjektleder i "Aksjon Helsefagarbeider"
__________________________________________________________________________

Illustrasjonsfoto: David Trood / BAM / Samfoto

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!