Ny vaksine mot kikhoste
Nå skal norske 2.klassinger få vaksine mot kikhoste. Er det nødvendig?
Det unner vi rett og slett ingen unger når de kan slippe, sier divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Hanne Nøkleby.
Hun understreker at all vaksine er frivillig, nå som Folkehelsa i disse dager sitt nye vaksinasjonsprogram for barn i 2. klasse.
De fleste av disse barna har tidligere blitt vaksinert mot kikhoste tre ganger - da de var 3, 5 og 11-12 måneder - i den såkalte DTP-vaksinen, mot difteri, stivkrampe og kikhoste.
- Spedbarn kan slutte å puste under hosteanfall. Derfor bør de unngå å få kikhoste. For barn i skolealder er ikke kikhoste noen fare, men vaksinen er viktig for å redusere smittepresset på yngre søsken og andre småbarn, mener Nøkleby.
Hyppig sykdom
På tross av tre vaksinedoser før fylte ett år, er kikhoste en av de hyppigst meldte smittsomme sykdommene i Norge. I 2004 ble det meldt 7775 tilfeller av kikhoste, av dem 539 barn under to år. Det er det høyeste tallet her i landet siden meldesystemet kom i gang på midten av 1970-tallet. Hvor lenge regner man da at vaksinen varer?
- Tallene viser at barn er godt beskyttet til opp mot skolealder, men at mange tilfeller forekommer hos skolebarn og ungdom. Altså gir vaksinen normalt beskyttelse i 5-10 år.
Vaksinasjon av norske småbarn startet med meslinger i 1969. Siden 1983 har alle barn blitt tilbudt den kombinerte vaksinen MMR mot meslinger, kusma og røde hunder. Hva med folk som vokste opp før dette? Har noen fått varig mén av de vanlige barnesykdommene?
- Jeg hørte aldri selv om noen slike tilfeller før jeg begynte å studere til lege. Meslinger er den mest alvorlige barnesykdommen. Før vi begynte å vaksinere i Norge, fikk noen barn varig hjerneskade og noen døde faktisk hvert år. For andre europeiske land som har hatt utbrudd av meslinger siden år 2000 - deriblant Irland og Nederland - viser tallene så mye som ett dødsfall per 1000 meldte tilfeller, forklarer Nøkleby.
- Røde hunder er ukomplisert. Men hvis en gravid blir smittet, kan fosteret ta skade. Det siste spedbarnet som fikk en slik skade, enten hjerneskade, hjertefeil eller syns- og hørselsskade, var på slutten av 1980-tallet. Den beste sikringen mot fosterskade på grunn av røde hunder, er å vaksinere småbarna.
Men hva med kusma? Ifølge Nøkleby var dette den vanligste årsaken til at barn ble døve. I tillegg kan kusma hos tenåringsgutter og menn føre til testikkelbetennelse og nedsatt fertilitet.
- Skremselspropaganda
Spedbarnsforeldre flest blir engstelige dersom noen forteller dem at barnet deres kan dø av en sykdom. Uansett om sjansen er minimal. Lege og homøopat Øyvind Scheldrup sammenligner vaksine med forsikring:
- Den dagen du krasjer, er du glad du har den, bemerker han.
Karen Sundøy i foreningen Vaksineopplyste Foreldre mener vi gjør barna våre ekstra sårbare ved å vaksinere dem.
- Folkehelseinstituttet driver skremselspropaganda overfor foreldre som ikke setter seg inn i sakene. Siden Annen verdenskrig har 99 prosent av norske barn hatt barnesykdommer uten noen problemer.
Sundøy begynte å sette seg inn i sakene da hennes barn var små. Sammen med søsteren som er homøopat, trålet hun artikler og litteratur om vaksiner.
- Barn i dag får tre vaksiner før de har fylt ett år. Vaksinene setter kroppen "rett i kjelleren" og gjør den mottakelig for infeksjoner og allergier. Så plages de av den ene infeksjonen etter den andre og får antibiotika gjentatte ganger. Øre i dren er den nye barnesykdommen. På noen vaksiner står det at en av bivirkningene er ørebetennelse.
Karen Sundøy setter sammenheng mellom vaksineprogrammet og at norske barn ligger på verdenstoppen når det gjelder astma, allergi og diabetes.
- Vaksinene har gjort oss så sårbare. Den generasjonen som vokser opp nå er avhengige av at vaksinene varer livet ut. Hvis barnet ikke hadde blitt vaksinert, ville for eksempel meslinger ha bidratt til å utvikle immunforsvar og motorikk hos barnet. Og det helt naturlig, argumenterer hun.
Langtidsvirkninger
Sundøy er ikke alene om å lure på om det er en sammenheng mellom vaksiner og den store utbredelsen av allergi og diabetes hos barn i den vestlige verden. Det er utført flere undersøkelser i Europa og USA. Foreløpig er det ikke påvist noen konkret sammenheng, men man kan ennå ikke si noe sikkert om langtidsvirkningene.
- Det er klart man kan lure på om utbredelsen av allergi og astma kommer av at immunforsvaret ikke har fått kjørt seg skikkelig på grunn av vaksinene, sier lege og homøopat Scheldrup.
Hanne Nøkleby tror antallet infeksjoner immunforsvaret får å jobbe med hos barn i dag ikke er særlig påvirket av vaksinasjonsprogrammet. Hun sier at trenden med økende allergi har vært satt i sammenheng med færre infeksjoner, men det skyldes først og fremst at vi har helt andre leveforhold.
Men hva skjer når vaksinene ikke virker lenger?
- Når vi starter et vaksineprogram er det viktig å følge med på sykdomsforekomsten og vurdere om det er behov for flere doser. Derfor tilbyr vi en ny kikhostevaksine til 2.-klassinger seks år etter den første, avslutter Nøk
Barnevaksinene
Dette er de vaksinene som per i dag hører til barnevaksinasjonsprogrammet for barn født til og med 1998:
* 3 måneder: DTP (Difteri - tetanus/stivkrampe - kikhoste), Hib (Haemophilus influenzae type b/hjernehinne), Poliomyelitt
* 5 måneder: DTP, Hib, Poliomyelitt
* 11-12 måneder: DTP, Hib, Poliomyelitt
* 15 måneder: MMR (Meslinger, kusma, røde hunder)
* 7-8 år: DTP, Poliomyelitt
* 12-13 år: MMR
* Ungdomsskolen: BCG (Tuberkolose), DT (Difteri og stivkrampe) og Poliomyelitt
(Kilde: Folkehelseinstituttet )
Foto: Chris Pfuhl / Samfoto
Hun understreker at all vaksine er frivillig, nå som Folkehelsa i disse dager sitt nye vaksinasjonsprogram for barn i 2. klasse.
De fleste av disse barna har tidligere blitt vaksinert mot kikhoste tre ganger - da de var 3, 5 og 11-12 måneder - i den såkalte DTP-vaksinen, mot difteri, stivkrampe og kikhoste.
- Spedbarn kan slutte å puste under hosteanfall. Derfor bør de unngå å få kikhoste. For barn i skolealder er ikke kikhoste noen fare, men vaksinen er viktig for å redusere smittepresset på yngre søsken og andre småbarn, mener Nøkleby.
Hyppig sykdom
På tross av tre vaksinedoser før fylte ett år, er kikhoste en av de hyppigst meldte smittsomme sykdommene i Norge. I 2004 ble det meldt 7775 tilfeller av kikhoste, av dem 539 barn under to år. Det er det høyeste tallet her i landet siden meldesystemet kom i gang på midten av 1970-tallet. Hvor lenge regner man da at vaksinen varer?
- Tallene viser at barn er godt beskyttet til opp mot skolealder, men at mange tilfeller forekommer hos skolebarn og ungdom. Altså gir vaksinen normalt beskyttelse i 5-10 år.
Vaksinasjon av norske småbarn startet med meslinger i 1969. Siden 1983 har alle barn blitt tilbudt den kombinerte vaksinen MMR mot meslinger, kusma og røde hunder. Hva med folk som vokste opp før dette? Har noen fått varig mén av de vanlige barnesykdommene?
- Jeg hørte aldri selv om noen slike tilfeller før jeg begynte å studere til lege. Meslinger er den mest alvorlige barnesykdommen. Før vi begynte å vaksinere i Norge, fikk noen barn varig hjerneskade og noen døde faktisk hvert år. For andre europeiske land som har hatt utbrudd av meslinger siden år 2000 - deriblant Irland og Nederland - viser tallene så mye som ett dødsfall per 1000 meldte tilfeller, forklarer Nøkleby.
- Røde hunder er ukomplisert. Men hvis en gravid blir smittet, kan fosteret ta skade. Det siste spedbarnet som fikk en slik skade, enten hjerneskade, hjertefeil eller syns- og hørselsskade, var på slutten av 1980-tallet. Den beste sikringen mot fosterskade på grunn av røde hunder, er å vaksinere småbarna.
Men hva med kusma? Ifølge Nøkleby var dette den vanligste årsaken til at barn ble døve. I tillegg kan kusma hos tenåringsgutter og menn føre til testikkelbetennelse og nedsatt fertilitet.
- Skremselspropaganda
Spedbarnsforeldre flest blir engstelige dersom noen forteller dem at barnet deres kan dø av en sykdom. Uansett om sjansen er minimal. Lege og homøopat Øyvind Scheldrup sammenligner vaksine med forsikring:
- Den dagen du krasjer, er du glad du har den, bemerker han.
Karen Sundøy i foreningen Vaksineopplyste Foreldre mener vi gjør barna våre ekstra sårbare ved å vaksinere dem.
- Folkehelseinstituttet driver skremselspropaganda overfor foreldre som ikke setter seg inn i sakene. Siden Annen verdenskrig har 99 prosent av norske barn hatt barnesykdommer uten noen problemer.
Sundøy begynte å sette seg inn i sakene da hennes barn var små. Sammen med søsteren som er homøopat, trålet hun artikler og litteratur om vaksiner.
- Barn i dag får tre vaksiner før de har fylt ett år. Vaksinene setter kroppen "rett i kjelleren" og gjør den mottakelig for infeksjoner og allergier. Så plages de av den ene infeksjonen etter den andre og får antibiotika gjentatte ganger. Øre i dren er den nye barnesykdommen. På noen vaksiner står det at en av bivirkningene er ørebetennelse.
Karen Sundøy setter sammenheng mellom vaksineprogrammet og at norske barn ligger på verdenstoppen når det gjelder astma, allergi og diabetes.
- Vaksinene har gjort oss så sårbare. Den generasjonen som vokser opp nå er avhengige av at vaksinene varer livet ut. Hvis barnet ikke hadde blitt vaksinert, ville for eksempel meslinger ha bidratt til å utvikle immunforsvar og motorikk hos barnet. Og det helt naturlig, argumenterer hun.
Langtidsvirkninger
Sundøy er ikke alene om å lure på om det er en sammenheng mellom vaksiner og den store utbredelsen av allergi og diabetes hos barn i den vestlige verden. Det er utført flere undersøkelser i Europa og USA. Foreløpig er det ikke påvist noen konkret sammenheng, men man kan ennå ikke si noe sikkert om langtidsvirkningene.
- Det er klart man kan lure på om utbredelsen av allergi og astma kommer av at immunforsvaret ikke har fått kjørt seg skikkelig på grunn av vaksinene, sier lege og homøopat Scheldrup.
Hanne Nøkleby tror antallet infeksjoner immunforsvaret får å jobbe med hos barn i dag ikke er særlig påvirket av vaksinasjonsprogrammet. Hun sier at trenden med økende allergi har vært satt i sammenheng med færre infeksjoner, men det skyldes først og fremst at vi har helt andre leveforhold.
Men hva skjer når vaksinene ikke virker lenger?
- Når vi starter et vaksineprogram er det viktig å følge med på sykdomsforekomsten og vurdere om det er behov for flere doser. Derfor tilbyr vi en ny kikhostevaksine til 2.-klassinger seks år etter den første, avslutter Nøk
Barnevaksinene
Dette er de vaksinene som per i dag hører til barnevaksinasjonsprogrammet for barn født til og med 1998:
* 3 måneder: DTP (Difteri - tetanus/stivkrampe - kikhoste), Hib (Haemophilus influenzae type b/hjernehinne), Poliomyelitt
* 5 måneder: DTP, Hib, Poliomyelitt
* 11-12 måneder: DTP, Hib, Poliomyelitt
* 15 måneder: MMR (Meslinger, kusma, røde hunder)
* 7-8 år: DTP, Poliomyelitt
* 12-13 år: MMR
* Ungdomsskolen: BCG (Tuberkolose), DT (Difteri og stivkrampe) og Poliomyelitt
(Kilde: Folkehelseinstituttet )
Foto: Chris Pfuhl / Samfoto
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.