Når helsa mugner
Soppsporer i lufta er en helt naturlig ting. Men innelufta skal ikke være så proppfull av dem at du får hodepine, forkjølelsessymptomer eller astma.
Muggsopp-angrep innendørs kan skade både huset og helsa. Det kan komme snikende, usynlig og nesten luktfritt, fra et sted i veggen du ikke hadde drømt om å undersøke. Eller det kan være demonstrative, svarte flekker på veggen som, når det kommer til stykket, bukker under for en vaskeklut og litt frisk luft.
Noen angrep kan være fra tunge, treige "svertesopper" som klamrer seg til veggen og gjør mest kosmetisk skade. Mens andre angrep kan skyldes frodige "penicillum", som sender sine fjærlette millioner av soppsporer ut i innelufta og dermed ned i nærmeste åndedrettsorgan.
Helseskader
I en rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om inneklima heter det: "Fukt- og råteskader skal ikke forekomme. Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme". Ifølge Folkehelsa kan enkelte sopparter gi inneklimaproblemer, og i mer sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner. Hvilke mengder av sopp som skal til før problemer melder seg, er ikke klarlagt.
- Eksponering for muggsopp-sporer over lang tid kan gi generelle symptomer som trøtthet, irritasjon av slimhinner og hodepine, ofte omtalt som "sick building syndrome", mener biolog Johan Mattsson.
- Noen har genetiske anlegg for å utvikle astma og allergi, slik at de etter hvert reagerer selv på små mengder med soppsporer. Og folk som jobber med rivningsarbeid, og slik utsettes for store mengder soppsporer, kan få akutte, allergiske reaksjoner uten å være disponert genetisk, sier Mattsson.
Unngå panikk
Johan Mattsson er fagsjef hos Mycoteam, et norsk forskningsfirma med utspring fra Universitetet i Oslo. Firmaet har 17 forskere som blant annet prøver å forstå soppens herjinger i hjemmene våre. De jobber med alt fra soppsanering av russiske tømmerkirker og produkttesting av forskjellige bygningsmaterialers sopp-resistens.
Og selv om Mycoteam henter deler av livsgrunnlaget sitt nettopp fra muggsopp-rammede privatpersoner, gjennom konsultasjon i hjemmene deres, ønsker fagsjef og biolog John Mattsson å fjerne tilløp til panikk i startgropa:
- Husk at utelufta om sommeren er full av muggsopp-sporer. Muggsoppene trives i jorden og i blader under nedbrytning, og folk tåler dem godt. Og vit også at de fleste innendørs-koloniene er avgrensede og kan fjernes relativt rimelig.
- Hva kjennetegner så muggsoppene vi bør frykte?
- Muggsoppene, sier biologen med stjerner i øynene, - er like forskjellige som bier og flaggermus og måker. Det eneste disse har til felles er jo at de kan fly. Og det eneste muggsoppene har til felles, er at de er noen små, rare sopper som vokser fort. De som blir mest plagsomme for oss innendørs, er dem som produserer mengder av meget lette soppsporer som følger med luftbevegelser, sier Mattsson.
Forebygging
Nasjonalt folkehelseinstitutt går god for sammenhengen mellom på den ene siden et fuktig inneklima, fuktskader og/eller mugglukt, og på den andre siden luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsning av astma hos beboerne. De nøyaktige årsakene er imidlertid ikke klarlagt, men mye tyder på at muggsopper kan spille en viktig rolle.
Ifølge soppekspert Johan Mattsson er det ofte på soverom soppsporene blir skadelige for mennesker.
- Flest soppskader oppstår i fukt- og vannskader på badet, men der oppholder man seg bare kort tid av gangen. På soverommet er man derimot 7-8 timer eller mer hvert døgn. Denne langvarige, regelmessige eksponeringen for muggsopp-sporer er sannsynligvis mer helseskadelig enn kortvarig, men mer kraftig eksponering, mener Mattsson.
Veldig mange soverom deler innervegg med badet, og i denne veggen kan soppen bo dersom badet er for fuktig. Luftbevegelser fører soppsporene ut i lufta på soverommet. Seng eller andre møbler inntil yttervegg er en annen risiko, fordi det kan dannes kondens og dermed muggsopp der veggen er dekket av møbler.
Soppsanering
Hva gjør du så, hvis du har mistenkelige symptomer, som trøtthet og hodepine, eller hvis barnet ditt stadig er forkjølet, og du til slutt mistenker at hjemmet ditt er selve fienden?
- Har du muggsopp i huset, må den fjernes. Pass på at området med sopp stenges fysisk av under rivning, slik at du ikke får soppsporer ut i resten av bygningen. Den som river vegger, skal bruke støvmaske. Ikke gjør større inngrep enn nødvendig, det finnes dessverre noen som spekulerer i folks soppfrykt, advarer Mattsson.
Dersom du har god grunn til å tro at usynlig muggsopp bor inni en vegg, finnes det to måter å ta prøver på:
- Enten med en slags støvsuger som suger soppsporene ned i en beholder, som senere blir analysert. Eller med prøveteip, som limes på veggen og får med seg sporer som har satt seg fast, sier Mattsson, som til slutt vil rette opp en seiglivet myte om muggsopp:
- Mange har hørt at soppen formerer seg ved 37 grader. Dermed tror de at den vil trives og vokse inni kroppen deres. Dette er en ubergunnet angst, noe slikt kan kun skje i tilfeller med ekstrem immunsvikt. Og da ligger man jo allerede i isolat på Rikshospitalet.
De vanligste muggsoppene
Disse muggsoppene blir hyppigst oppdaget i inneklima:
* Penicilluim: Lager masse soppsporer. I en liten sopp-runding på et par centimeter, kan det være en halv milliard sporer. I tillegg er de veldlig lette og fyker rundt med bevegelser i innelufta.
* Asbergillus: En annen vanlig muggsopp med lignende egenskaper som penicillum. Disse to typene antas å være mest skadelige for helsa.
* Cladosporium: Vanlig ute, og også på kondensflater, slik som soveromsveggen bak sengen og vinduskarmen på badet.
* Ulocladium: Samme levesett som cladosporium.
* Stachybotrus: Vokser avgrenset, typisk på gipsplate. Er et mindre helsemessig problem enn de andre, fordi soppsporene er tyngre og dermed ikke spres så lett i lufta.
(Kilde: Mycoteam)
Enkel muggsjekk
følge mycoteam-biolog Johan Mattson er det mye man kan gjøre selv for å unngå fuktproblemer med påfølgende muggsopp og helserisiko:
* Vurder om huset ditt er godt nok ventilert. Bruk lukte- og synssansen, og sunn fornuft.
* Innarbeid gode lufterutiner. For eksempel kan du sette på panelovnen på soverommet noen minutter mens du er på badet hver morgen. Deretter lufter du ut den oppvarmede luften som naturlig beveger seg mot kaldere luft, mens du spiser frokost.
* Se om kondens forsvinner raskt fra speil og vinduer på badet, helst etter ett minutt. Kondens flere minutter etter dusjing betyr et fuktproblem. Kondens en halvtime etterpå betyr at fuktproblemet er betydelig og muligens helseskadelig.
* Flytt møbler vegg fra yttervegg, og sjekk om det er kondens/sopp på veggen.
* Tradisjonelle, kalde kjellere tåler noe fukt uten å bli helseskadelige, men for å unngå vekst av skadelig sopp bør ikke gjenstander lagres inntil yttervegger.
* Vurder om du/barnet ditt har mer plager hjemme (generelle symptomer som hodepine, trøtthet, irriterte slimhinner) enn på ferie, jobb, barnehage (eller omvendt, dersom andre bygninger enn hjemmet er problemet)
* Profesjonelt prøvetakingsutstyr kan benyttes dersom man har vel begrunnende mistanker opp muggsopp, men ikke finner kilden.
Foto: Mycoteam/Silje Eide
Noen angrep kan være fra tunge, treige "svertesopper" som klamrer seg til veggen og gjør mest kosmetisk skade. Mens andre angrep kan skyldes frodige "penicillum", som sender sine fjærlette millioner av soppsporer ut i innelufta og dermed ned i nærmeste åndedrettsorgan.
Helseskader
I en rapport fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om inneklima heter det: "Fukt- og råteskader skal ikke forekomme. Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme". Ifølge Folkehelsa kan enkelte sopparter gi inneklimaproblemer, og i mer sjeldne tilfeller allergiske reaksjoner. Hvilke mengder av sopp som skal til før problemer melder seg, er ikke klarlagt.
- Eksponering for muggsopp-sporer over lang tid kan gi generelle symptomer som trøtthet, irritasjon av slimhinner og hodepine, ofte omtalt som "sick building syndrome", mener biolog Johan Mattsson.
- Noen har genetiske anlegg for å utvikle astma og allergi, slik at de etter hvert reagerer selv på små mengder med soppsporer. Og folk som jobber med rivningsarbeid, og slik utsettes for store mengder soppsporer, kan få akutte, allergiske reaksjoner uten å være disponert genetisk, sier Mattsson.
Unngå panikk
Johan Mattsson er fagsjef hos Mycoteam, et norsk forskningsfirma med utspring fra Universitetet i Oslo. Firmaet har 17 forskere som blant annet prøver å forstå soppens herjinger i hjemmene våre. De jobber med alt fra soppsanering av russiske tømmerkirker og produkttesting av forskjellige bygningsmaterialers sopp-resistens.
Og selv om Mycoteam henter deler av livsgrunnlaget sitt nettopp fra muggsopp-rammede privatpersoner, gjennom konsultasjon i hjemmene deres, ønsker fagsjef og biolog John Mattsson å fjerne tilløp til panikk i startgropa:
- Husk at utelufta om sommeren er full av muggsopp-sporer. Muggsoppene trives i jorden og i blader under nedbrytning, og folk tåler dem godt. Og vit også at de fleste innendørs-koloniene er avgrensede og kan fjernes relativt rimelig.
- Hva kjennetegner så muggsoppene vi bør frykte?
- Muggsoppene, sier biologen med stjerner i øynene, - er like forskjellige som bier og flaggermus og måker. Det eneste disse har til felles er jo at de kan fly. Og det eneste muggsoppene har til felles, er at de er noen små, rare sopper som vokser fort. De som blir mest plagsomme for oss innendørs, er dem som produserer mengder av meget lette soppsporer som følger med luftbevegelser, sier Mattsson.
Forebygging
Nasjonalt folkehelseinstitutt går god for sammenhengen mellom på den ene siden et fuktig inneklima, fuktskader og/eller mugglukt, og på den andre siden luftveisinfeksjoner, allergiske reaksjoner og utløsning av astma hos beboerne. De nøyaktige årsakene er imidlertid ikke klarlagt, men mye tyder på at muggsopper kan spille en viktig rolle.
Ifølge soppekspert Johan Mattsson er det ofte på soverom soppsporene blir skadelige for mennesker.
- Flest soppskader oppstår i fukt- og vannskader på badet, men der oppholder man seg bare kort tid av gangen. På soverommet er man derimot 7-8 timer eller mer hvert døgn. Denne langvarige, regelmessige eksponeringen for muggsopp-sporer er sannsynligvis mer helseskadelig enn kortvarig, men mer kraftig eksponering, mener Mattsson.
Veldig mange soverom deler innervegg med badet, og i denne veggen kan soppen bo dersom badet er for fuktig. Luftbevegelser fører soppsporene ut i lufta på soverommet. Seng eller andre møbler inntil yttervegg er en annen risiko, fordi det kan dannes kondens og dermed muggsopp der veggen er dekket av møbler.
Soppsanering
Hva gjør du så, hvis du har mistenkelige symptomer, som trøtthet og hodepine, eller hvis barnet ditt stadig er forkjølet, og du til slutt mistenker at hjemmet ditt er selve fienden?
- Har du muggsopp i huset, må den fjernes. Pass på at området med sopp stenges fysisk av under rivning, slik at du ikke får soppsporer ut i resten av bygningen. Den som river vegger, skal bruke støvmaske. Ikke gjør større inngrep enn nødvendig, det finnes dessverre noen som spekulerer i folks soppfrykt, advarer Mattsson.
Dersom du har god grunn til å tro at usynlig muggsopp bor inni en vegg, finnes det to måter å ta prøver på:
- Enten med en slags støvsuger som suger soppsporene ned i en beholder, som senere blir analysert. Eller med prøveteip, som limes på veggen og får med seg sporer som har satt seg fast, sier Mattsson, som til slutt vil rette opp en seiglivet myte om muggsopp:
- Mange har hørt at soppen formerer seg ved 37 grader. Dermed tror de at den vil trives og vokse inni kroppen deres. Dette er en ubergunnet angst, noe slikt kan kun skje i tilfeller med ekstrem immunsvikt. Og da ligger man jo allerede i isolat på Rikshospitalet.
De vanligste muggsoppene
Disse muggsoppene blir hyppigst oppdaget i inneklima:
* Penicilluim: Lager masse soppsporer. I en liten sopp-runding på et par centimeter, kan det være en halv milliard sporer. I tillegg er de veldlig lette og fyker rundt med bevegelser i innelufta.
* Asbergillus: En annen vanlig muggsopp med lignende egenskaper som penicillum. Disse to typene antas å være mest skadelige for helsa.
* Cladosporium: Vanlig ute, og også på kondensflater, slik som soveromsveggen bak sengen og vinduskarmen på badet.
* Ulocladium: Samme levesett som cladosporium.
* Stachybotrus: Vokser avgrenset, typisk på gipsplate. Er et mindre helsemessig problem enn de andre, fordi soppsporene er tyngre og dermed ikke spres så lett i lufta.
(Kilde: Mycoteam)
Enkel muggsjekk
følge mycoteam-biolog Johan Mattson er det mye man kan gjøre selv for å unngå fuktproblemer med påfølgende muggsopp og helserisiko:
* Vurder om huset ditt er godt nok ventilert. Bruk lukte- og synssansen, og sunn fornuft.
* Innarbeid gode lufterutiner. For eksempel kan du sette på panelovnen på soverommet noen minutter mens du er på badet hver morgen. Deretter lufter du ut den oppvarmede luften som naturlig beveger seg mot kaldere luft, mens du spiser frokost.
* Se om kondens forsvinner raskt fra speil og vinduer på badet, helst etter ett minutt. Kondens flere minutter etter dusjing betyr et fuktproblem. Kondens en halvtime etterpå betyr at fuktproblemet er betydelig og muligens helseskadelig.
* Flytt møbler vegg fra yttervegg, og sjekk om det er kondens/sopp på veggen.
* Tradisjonelle, kalde kjellere tåler noe fukt uten å bli helseskadelige, men for å unngå vekst av skadelig sopp bør ikke gjenstander lagres inntil yttervegger.
* Vurder om du/barnet ditt har mer plager hjemme (generelle symptomer som hodepine, trøtthet, irriterte slimhinner) enn på ferie, jobb, barnehage (eller omvendt, dersom andre bygninger enn hjemmet er problemet)
* Profesjonelt prøvetakingsutstyr kan benyttes dersom man har vel begrunnende mistanker opp muggsopp, men ikke finner kilden.
Foto: Mycoteam/Silje Eide
Denne saken ble første gang publisert 18/01 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.