- Folk spør meg stadig om hvordan de best kan beskytte ansiktet i kulda. Det virker som mange har vent seg til milde vintre. Nå kommer kulda som en overraskelse på folk, mener polfarer Liv Arnesen, som selv synes kald, frisk og tørr luft er atskillig mer behagelig enn sydenvarme og høy luftfuktighet.

Polfareren har opplevd 40 kuldegrader og vind på ekspedisjonene sine - det innebærer at hun har vært ute i 60 effektive kuldegrader. Men til trøst for alle som frykter vinterskader på huden: Liv Arnesen selv har ikke fått noen varige mén.

- Solskader har jeg fått, men ikke kuldeskader. Det måtte i så fall være en liten forfrysningsflekk jeg hadde her på det høyre kinnet. Men nå tror jeg ikke den synes lenger, sier Arnesen.

- Jeg har nok heller ikke fått mer rynker eller tørr hud etter kuldeeksponeringen. Tror jeg. Uten at jeg er så veldig opptatt av huden min, smiler Arnesen.

Varsom med vann

Liv Arnesens aller beste skjønnhetsråd for vinterhuden er uhyre enkelt:

- Dropp dusjen! Etter 50 til 70 dager uten vann på kroppen får du helt utrolig myk hud. Akkurat som babyhud, bedyrer Arnesen.

Ettersom hygiene på ekspedisjonsnivå ikke er aktuelt i hverdagen, vil nok de fleste nøye seg med hudlege Jon Langeland vaskeråd:

- Ikke vask ansiktet rett før du skal ut i kulda. Vask gjerne ansiktet sjeldnere enn ellers, la spesielt barnas ansiktshud være mest mulig i fred for vaskekluten. Og bruk såpe sjelden eller aldri i ansiktet.

Riktig smøring

Skiene skal som regel ha blå swix på denne årstiden, men hva vil ansiktet ha? Både polfareren og hudlegen nøler med å komme med konkrete råd. Men Liv Arnesen har en rutine hun synes fungerer godt for seg selv.

- Jeg smører ansiktet med en kuldekrem basert på mandelolje, lanolin, bivoks og e-vitamin. Er det 10-12 kudegrader ute, tar jeg alltid på et tynt lag av denne kremen før skitur.

Arnesen er opptatt av at kremen er lagd av naturmidler som trekker lett inn i huden. Hun bruker bare et tynt lag, og smører seg bare inn én gang per dag.

- De gangene jeg har droppet krem, har ansiktshuden umiddelbart kjentes mye tørrere og stivere. Men det er et viktig poeng å bruke en liten mengde av kremen, og en type som trekker godt inn. Mye krem, eller feil type krem, kan føre til at det blir kondens på innsiden av kremlaget. Spesielt for oss som går fort på ski og svetter. Et lag innestengt kondens mellom huden og kremlaget kan gi forfrysning, sier Arnesen.

Krem med måte

Jon Langeland bekrefter at mange hudleger er skeptiske til kuldekrem, nettopp på grunn av kondenslaget som kan skapes.

- Bruk av kuldekrem er absolutt en sak med flere sider, og vi har ingen sikre konklusjoner. En studie av finske soldater viste faktisk at de var mer utsatt for kuldeskader med krem enn uten, sier Langeland.

- Man kan få en opphopning av vann i hudens hornlag dersom et fett kremlag hindrer fordamping fra huden, forklarer hudlegen.

Han synes likevel ikke den finske undersøkelsen gir belegg for å fraråde bruk av kuldekrem.

- Men pass på at du, eller barna, er like forsiktige i kulda som dere ville vært uten krem. Og bruk en vannfri krem, siden kremer med vann vil fryse på huden i minusgrader.

Kle på ansiktet

En såkalt headover anbefales på det varmeste av både polfareren og hudlegen.

- Headoveren fungerer som en slags krage til å trekke opp over ansiktet. Mange vil kjenne den igjen fra militæret. Et lurt plagg, ikke minst for barn, sier Langeland.

- Jeg drar aldri på fjellet uten headover. Den er god å ha i lange, kalde nedoverbakker, sier Arnesen, som mener plagget absolutt bør være i fleece.

- Den store fordelen med fleece er at stoffet ikke blir vått slik som ull. Får du is, snø og fuktighet på fleece-headoveren, er det bare å slå det av igjen, og den er nesten helt tørr igjen.

Oppvarming

Skulle en forfrysning i ansiktet være et faktum, vil man se det som en hvit flekk i huden. Liv Arnesen har varmet opp mange slike småforfrysninger på seg selv og andre, rett og slett ved å holde hånden over dem slik at de tiner.

- Det er veldig viktig at man bare holder, og ikke gnir på forfrysningen. Frostskader som ikke tines opp umiddelbart, blir til åpne sår. Vi behandler sårene med bandasje, krem og varme, slik at de gror igjen, sier kuldeekspert Arnesen.

Hun har sett små frostskader på barn flere ganger, og mener det er individuelt hvor mye ansiktshuden tåler.

- Noen barn kan få frostskader allerede ved fem eller ti minusgrader. Man kan ikke regne med at kuldekrem fjerner den risikoen, sier Arnesen, som oppfordrer til å holde godt oppsyn med barnas hud i kulda.

For voksne kan en rusletur hjem, etter en festlig kveld, være atskillig verre for huden enn en lang skitur:

- Alkohol setter de utvendige blodkarene i huden på vidt gap. Dermed er man atskillig mer utsatt for forfrysninger, advarer hudlege Jon Langeland.

Huden i kulda

* Ansiktsvask: Minst mulig. Unngå såpe, som vil fjerne det beskyttende fettlaget i huden.

* Kuldekrem: Skal være vannfri. Ingen sikker effekt mot kulde, men kan brukes i et svært tynt lag. Tykt lag kan hindre fordamping fra huden, slik at vann fryser under kremen.

* Headover: Smart plagg for ansiktshuden. Helst i fleece.

* Problemhud: Hud med eksem og psoriasis blir verre om vinteren, på grunn av kulde, lavere luftfuktighet, minimalt med sollys. De fleste må intensivere sin vanlige behandling. Tørr og sensibel hud er også mer utsatt i kulda enn normal/fet hud.

* Alkohol: Åpner de ytre blodkarene i huden, slik at man lettere får frostskader.

* Blodkar: Permanent utvidete, ytre blodkar i ansiktshuden skyldes ikke spesifikt kulde, men generell slitasje fra vær og vind, samt genetisk disposisjon. Ser ut som rødmussethet, og røde spor ved nesevingene. Kan eventuelt fjernes med laser.

(Kilde: Hudlege Jon Langeland, Hudklinikken)

Foto: Silje Eide

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!