- Mange mennesker eksisterer fra kravebeinet og opp. Kroppen er et slags påheng. Dans får meg til å føle at jeg henger i hop, at jeg blir rakere. Hvis jeg ikke danser, opplever jeg at kroppen blir et slags fremmedlegeme. At jeg ikke er i kontakt med den, og at den er midlertidig skrudd av, sier Henriette Lien (36), programleder for Dansefeber på TVNorge.

I programmet skal dansere med ulik bakgrunn konkurrere i forskjellige danseformer, både solo- og pardans. På programmet står blant annet disco, jazz, musikaldans, salsa, tango og klassiske selskapsdanser som quickstep og slowfox.

Konkurrenten TV2 kommer med "Skal vi danse" der ti profesjonelle dansere skal lære kjendiser å danse. Parene skal fremføre en ny selskapsdans hver uke, helt til de blir stemt ut av konkurransen.

I Danmark og USA har denne typen danseprogrammer ført til overfylte dansestudioer.

Dansefilmer

Dommer i Dansefeber, Merete Lingjærde, regner med at danseprogrammene vil gi en tilsvarende effekt her hjemme.

- Filmer og tv-programmer har alltid ført til økt danseinteresse. Det begynte med "West Side Story"(1961), og forsatte med "Grease" (1978), "Fame" (1980) og "Flashdance" (1983).

80-tallets leggvarmere, tights og strittende hår er imidlertid ikke på vei tilbake. Danse-dommeren tror det er helt andre danseformer som får en oppsving i 2006.

- Breakdance og hip hop er i vinden blant de unge, det har vi sett på auditions til Dansefeber. I tillegg lever pardanser som salsa og tango i beste velgående, forteller Lingjærde.

Anne Henriksen, generalsekretær i Norges Danseforbund, regner med at flere vil strømme til landets danseklubber og danseskoler i år.

- Dans er populært hos folk flest, men interessen for å lære å nye trinn vil øke som følge av disse programmene, spår Henriksen.

Ti års trening

De fleste av oss nøyer seg med å ha dans som hobby.

- Jeg ser mange dansetalenter, men de trener ikke hardt nok til å bli profesjonelle. Det tar minimum ti år med beinhard trening for å bli virkelig god, sier Lingjærde.

Danseproffen Henriette Lien er selvlært. Som 16-åring flyttet hun til London for å jobbe som danser. Lien mener mennesker som ikke beveger seg til musikk, snyter seg selv for gode opplevelser.

- Etter å ha danset en kveld på diskotek, våkner jeg opp med en følelse av lykke i kroppen. Dans gir meg en indre glede som jeg ikke får av noen annen trening. Å løpe eller gjøre aerobic gir meg ikke det samme overskuddet, fastslår Lien

De nye danseprogrammene ønskes velkommen av Jorunn Sundgot Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole.

- Spesielt unge jenter kan få et forhold til å være aktive, uten å måtte ta på seg joggesko eller løfte vekter i helsestudio.

Dans mot depresjoner

Hun er opptatt av det mentale aspektet ved dansen.

- Mange unge har depressive perioder. Det er et sterkt press om å prestere og høre til. Dans kan virke positivt fordi det er en mentalt avstressende treningsform, sier Sundgot Borgen.

Dans har også stor overføringsverdi til andre områder i livet:

- Du kan ta det med deg ferdighetene ut i ditt sosiale liv, på diskotek og fester. Dessuten er den nyttig hvis du skal holde presentasjoner. Fra dansen er du vant til å vise deg fram, påpeker Sundgot Borgen.

Dans inneholder alle elementer en god treningsform bør ha: Kondisjon, styrke, bevegelighet, koordinasjon og god kroppsholdning, ifølge professoren.

- Jenter lærer å føre seg med en viss stolthet. Mange unge jenter har fryktelig dårlig kroppsholdning. På sikt kan det gi muskel- og skjellettplager. Dette kan dansing være med på å forebygge.

- Ved ulike danseaktiviteter påvirkes muskulaturen i ankler, legger, hofteleddsbøyere, korsrygg og øvre del av ryggen. Breakdance er den danseformen som best ivaretar magemusklene, sier Sundgot Borgen.

Damer fører an

Men for de mindre koordinerte av oss, er kanskje ikke dans med akrobatisk preg tingen. Noen er tryggest på dansegulvet om de har en partner å holde i.

Herrer som fører an, står høyt på på Cecile Brinck Rygels ønskeliste. Hun er en av proffene som skal lære kjendiser å svinge seg i TV2s serie.

- I disse likestillingstider ser vi altfor ofte at damene tar styringen. De stakkars gutta slipper ikke til. Når to danser sammen, må den ene ta kontroll, og det bør være herren. For å få en mann til å like å danse, må ikke damene lede an fra dag én på et kurs, råder Brinck Rygel.

Pardans rommer både spenning og sensualitet, ifølge danseskolelæreren.

- Det er utrolig moro å kommunisere på denne måten - kun med kroppen som instrument, mener den tidligere proffen.

Ferskinger får følgende tips før de tråkker ut på parketten:

- En vanlig feil er at nybegynnere tar lange skritt med beina, så følger resten av kroppen etter. Dans handler om å ha vekten over føttene, bevegelsene skal sitte i hele kroppen. Illusjonen er at det skal se enkelt ut, utdyper Brinck Rygel.

Finn din dans

Dansefeber-dommer Merete Lingjærde anbefaler deg å finne en dans som passer din personlighet.

- Energiske personer velger hip hop, breakdance og jazzdans. Tango og salsa krever temperament, men også sensualitet, utdyper hun.

Mensendieck-fysioterapeut Margrethe Glambek har satset på magedans. Hun er lykkelig når arabisk rytmer får hoftene til å vibrerere og rotere.

Det geniale - og vanskelige - er at hoftepartiet inkluderes i magedansen, i motsetning til de fleste andre danser, ifølge fysioterapeuten.

- Hoftepartiet er senter for det meste. Magedans handler om å ha kontakt med seg selv, sier Glambek.

Brenner kalorier

Om nyttårsforsettet er å bli en mindre utgave av seg selv, kan kanskje dansing hjelpe deg på veien. Daniel Langørgen (21) fra Tønsberg fortalte til VG at han tok av 60-70 kilo foran datamaskinen. Den selvoppnevnte datanerden dumpet over en dansematte på et dataparty og ble hektet.

Matten kobles til datamaskinen eller spillmaskiner som Xbox og PlayStation2. Teknikken går ut på å sette foten til høyre, venstre, opp og ned i akkurat rett øyeblikk.

Med dansing i vanlig tempo brenner du av 250 kalorier i timen. Litt raskere trinn forbrenner 320 kalorier. Tallene tar utgangspunkt i en kvinne i 30-årene med vekt på rundt 60 kilo, og er hentet fra boken "Exercise Physiology" av William D. McArdle.

- Danser du twist og lambada, kan du ha like høyt kaloriforbruk som ved intensiv aerobic, opplyser Jill Jahrmann, fysioterapeut og produktdirektør i SATS-kjeden.

Fakta om tv-programmene

* "Skal vi danse": Norsk versjon av BBC-konseptet "Strictly Come Dancing". Ti kjendiser kobles med ti profesjonelle dansere. Gjennom ti direktesendte programmer skal det konkurreres i ti ulike danser, fem latindanser (rumba, samba, paso double, cha cha cha og jive) og fem standarddanser (engelsk vals, foxtrot, quickstep, tango og wienervals). Katrine Moholt, Finn Schjøll, Guri Schanke og Tom A. Haug er blant de mest profilerte navnene. Programledere er Guri Solberg og Tommy Steine. På TV2 fra 15. januar.

* "Dansefeber": Norsk versjon av den amerikanske serien "So you think you can dance". Konseptet er solgt til Norge, Sverige, Danmark, Tyrkia, Israel og New Zealand. Vinneren av "Dansefeber" får bo gratis i New York i et halvt år, og prøve lykken i verdens største dansemetropol. En agent i New York skal hjelpe til med å bygge dansekarrieren. Verdien av premien er på en halv million norske kroner. På TVNorge fra 9. januar.

Foto: Paal Audestad/TVNorge

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!