Norske arbeidstagere er rastløse. Vi topper den internasjonale statistikken for å skifte jobb. Noen kaller det mobilitet. Andre kaller det gjennomtrekk. Aldri har flere vurdert å skaffe seg ny jobb. Arne Hjeltnes er blant de ivrigste trekkfuglene. I høst startet han i ny jobb i New York som representant for reiselivsnæringen.

- Jeg synes det er spennende å jobbe for norsk næringsliv i utlandet, og har egentlig alltid hatt lyst på en slik jobb, forklarer Hjeltnes.

Vi kjenner ham best fra utallige tv-programmer som Gutta på tur, men egentlig er Hjeltnes utdannet siviløkonom på BI. Etter 12 år som programleder på tv tok han jobb for Eksportutvalget for fisk i Hong Kong. Jobben ga mersmak, og Hjeltnes falt for fristelsen da han fikk tilbud om jobb i New York.

- Markedsføring og media preges av forandringer, bemerker Hjeltnes.

- Så for mange i min bransje er det naturlig å bytte jobb ganske ofte.

Nye idealer

En fersk undersøkelse gjort av Visendi for Avisenes Pressebyrå, viser at en av fire norske arbeidstakere ønsker å skifte arbeidsgiver, yrke eller avansere til en høyere stilling i løpet av 2006.

Ifølge statistikk fra Opinion vil ti prosent av arbeidstakerne i Norge bytte jobb i 2006. I løpet av fem år har hele 45 prosent funnet seg ny jobb. 7-8 prosent av arbeidstagerne søker aktivt etter ny jobb, mens en av tre er åpne for tilbud.

- Økt mobilitet er et uttrykk for at folk er på jakt etter mer spennende jobber. Samfunnet er mer åpent for forandring. Både for samfunnsøkonomien og for surferne i jobbmarkedet er dette positivt, sier Jon Erik Dølvig, forskningsleder i forskningsstiftelsen FAFO.

Overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn har ført til nye idealer. Kapitalen ligger i hodet på folk, og man har selv ansvar for å bygge opp kompetanse. Ikke alle jakter på gullklokka etter 25 års tro tjeneste for samme arbeidsgiver.

- Norge har vært preget av store strukturendringer i arbeidslivet gjennom hele etterkrigstiden. Det som er interessant, er å se på hvilken retning utviklingen går framover, sier Dølvig.

Ønskeliste

Hva ønsker arbeidstagere i Norge seg for 2006? Visendis undersøkelse viser at høyere lønn topper ønskelista. 26 prosent ønsker å tjene mer penger neste år. Nesten like mange ønsker en høyere stilling, ny arbeidsgiver eller nytt yrke. Mange har også en målsetning om å stresse mindre, og bruke mer av kompetansen sin i jobben. Vikarbyrået Manpower merker at mange er på jakt etter nye jobber.

- Jeg tror arbeidstagere først og fremst er ute etter å utvikle seg i jobben. Vi ser at mange bytter jobb for å få til dette, og trolig vil antallet som bytter jobb øke i fremtiden, spår konsernsjef Terje Nygaard.

Norsk næringsliv er i medvind. Ønsket om høyere lønn og bedre stillinger svinger gjerne i takt med konjunkturene. At norske arbeidsgivere er blant de mest optimistiske i Europa i troen på 2006, tyder på at Norge går så det suser. Hver sjette arbeidsgiver forventer å øke antallet ansatte i løpet av våren.

- I trange tider søker man trygghet, mens man i oppgangstider er villig til å flytte på seg. Dette er ikke noe hokus pokus. Slik har det alltid vært, poengterer Nygaard.

Jon Erik Dølvig trekker paralleller til krakket i IT-bransjen.

- Nomadene i IT-bransjen hadde så mye brainpower mellom øra, var sin egen lykkes smed og ville ikke organisere seg. Da markedet kollapset, fikk de en helt annen tone, sier han.

Mindre stress

25 prosent av norske arbeidstagerne ønsker høyere lønn og mindre stress. Spørsmålet er om dette er mulig å kombinere.

- Tallet vitner nok om at mange rives mellom ønsket om mer fritid og høyere lønn. Samtidig er det interessant å se at såpass mange er opptatt av å bruke kompetansen sin i jobben, sier Dølvig.

For Arne Hjeltnes gir skifte av jobb mulighet til å få innsikt i en ny bransje. Samtidig tilegner man seg ny kunnskap. I løpet av to år har han vekslet mellom jobb som journalist, fiskeriutsending og reiselivsrepresentant.

- Fiskeribransjen er ekstremt profesjonelle i sin tilnærming til markedet. Nå blir spennende å se om reiselivsbransjen er like gode, sier Hjeltnes.

Om undersøkelsen:

Analysebyrået Visendi har spurt 1500 arbeidstagere om deres målsetninger for 2006 i forholdet til sitt arbeid. Respondentene ga svar på 16 forhåndsdefinerte målsetninger. 26 prosent oppga høyere lønn som et mål. 25 prosent sa de ønsket å skifte arbeidsgiver, yrke eller avansere til en høyere stilling. Like mange hadde som mål å stresse mindre og å bruke mer kompetanse i jobben.

Mobil stigmatisering

Alle snakker om mobilitet i arbeidslivet, men de fleste foretrekker fremdeles fast jobb. FAFO advarer mot økte forskjeller:

- Turboarbeidsmarkedet med hyppige jobbskift kan bidra til å øke forskjellene i arbeidsmarkedet, mener Jon Erik Dølvig, forskningsleder i FAFO.

På den ene siden står surferne. De med posisjon og kompetanse som kan velge og vrake i stillinger. På den andre siden står personer med kompetanse som arbeidslivet ikke etterspør.

- For sterkt fokus på karrieremobilitet kan oppleves som en nedvurdering av langsiktig innsats på en arbeidsplass, sier Dølvig.

Han mener utfordringen for samfunnet er å legge til rette for et mobilt arbeidsmarked og samtidig treffe tiltak for dem som faller utenfor.

- Flertallet er i jobber som er ganske stabile. Det er ikke noe nederlag å bli på samme sted i lang tid. Mediene overdriver ofte nye trender, eller forestillingen om dem, mener Jon Erik Dølvig.

Student og løsarbeider

Trenden i arbeidslivet merkes også på høyskoler og universiteter. Fast jobb etter studietiden er ikke nødvendigvis det som henger høyest.

- Mange av studentene tenker ikke på den første jobben som et blivende sted. De tenker karriere i flere trinn. Ideen om kompetanse gjennom å skifte beite er ikke unaturlig for dagens studenter, sier Vidar Grøtta, leder for Karrieresenteret på Universitetet i Oslo.

Han mener studentenes holdning reflekterer tilstanden i arbeidslivet.

- Samfunnet går i retning av flere midlertidige ansettelser. Virksomhetene tenker omstilling i kortere tidsenheter, forklarer Grøtta.

Foto: Paal Audestad


Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!