Sunt under skallet

Roald Øyen er ikke den eneste som er opptatt av julenøtter. Vi knekker dem alle i disse dager, særlig hasselnøtter og valnøtter. Det hører liksom julen til.

Sist oppdatert
Nøtter er tradisjon. Men tenker vi noe særlig over næringsinnholdet?

- Kombinasjonen av umettet fett og antioksidanter gjør nøtter til supersunn kost, poengterer Fedon. Han sammenlikner de harde fruktene med egg, og kaller dem kimen til nytt liv. For nøtter inneholder alt den blivende planten trenger for å vokse.

Litt av alt

Fedon Lindberg er spesialist i indremedisin, og særlig berømt for å predike færre raske karbohydrater og mer protein, fiber og sunt fett, for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Felles for nøttene er at de har nettopp denne fordelingen. Faktisk inneholder mange av dem mer proteiner per hundre gram enn kjøtt.

- Dessuten har nøtter mye antioksidanter, fiber og ekstremt bra fettkvalitet, bedyrer Fedon.

- Derfor bør vi tygge dem året rundt. Ikke bare i julen.

Her får han full støtte fra Lise von Krogh, ernæringsbiolog i dinKost.no.

- Selv om nøtter inneholder mye kalorier og fett, så er dette fettet av det umettede, sunne slaget. Det setter seg ikke på innsiden av blodårene og øker risikoen for hjerteinfarkt. Tvert i mot er kombinasjonen av umettet fett og antioksidanter sannsynligvis en av de beste beskyttelsene vi kan få mot denne typen sykdommer. Kanskje litt nøtter i salaten kan være et nyttårsforsett? foreslår von Krogh.

Polymåltid

Fedon Lindberg går inn for større mengder: 40-50 gram daglig for å redusere risiko for hjertesykdom, minske det dårlige kolesterolet og øke det gode.

Han foreslår at vi blander forskjellige typer nøtter og har i kjøleskapet, og forsyner oss med en neve hver dag. Skal du oppbevare nøttene over lengre tid enn én måned, bør du ty til fryseren. Det er viktig at de er rå, siden risting til dels ødelegger det gode fettet. Å kjøpe nøtter med skall er det beste.

- Jo kortere tid fra de er knekket til du spiser dem, desto bedre. Skallet beskytter dem mot luft og lys, to av de viktigste faktorer som øker harskningsprosessen, som bruker opp de nyttige antioksidantene og kan ødelegge de sunne fettsyrene, sier Fedon.

I det såkalte polymåltidet, som skal redusere hjertesykdom med 76 prosent, spiller nøtter en viktig rolle. Forskere fra Nederland, Belgia og Australia har satt opp følgende meny: 68 gram mandler hver dag, i tillegg til 150 ml vin, 100 gram mørk sjokolade, 400 gram med grønnsaker og frukt og 2,7 gram fersk hvitløk. 114 gram fisk fortæres fire ganger i uken.

Fedon mener imidlertid vi bør spise forskjellige typer nøtter, ikke bare mandler.

- Næringsstoffene varierer fra slag til slag. Valnøtter inneholder mest omega 3, og har dessuten høyest andel antioksidanter, hele 20 ganger mer enn eksempelvis mandler, opplyser Fedon.

Han mener alle bør spise nøtter. Ikke bare middelaldrende menn som føler at hjerteinfarktet lurer, for det tar gjerne 30-40 år for hjertesykdom å utvikle seg.

- Og til små barn kan nøtter males opp og has i grøt og vellinger, oppfordrer Fedon.

Allergi

Alle har imidlertid ikke godt av nøtter. For noen skal det bare små mengder nøttestøv til for å skape livstruende situasjoner, såkalt anafylaktisk sjokk. Andre symptomer er utslett, kløe, astma, vann i kroppen og høysnue.

Allergendirektivet er et nytt regelverk gjør det allergikere å holde seg unna mat som de er allergisk mot. Det betyr at maten merkes med en rekke ingredienser som kan gi reaksjoner. Både peanøtter og andre nøtter som mandler, hasselnøtter, valnøtter, paranøtter, cashewnøtter, pekannøtter, pistasjnøtter og makadamianøtter vil bli merket. Direktivet gjelder for all mat som merkes etter 25. november i år.

- Å merke matvarene korrekt, kan bety liv eller død ved sterk allergi, bemerker Lise von Krogh.

Noen gang kan kryssallergi forekomme, for eksempel mellom peanøtter og soyabønner. På samme måte kan bjørkeallergikere reagere på hasselnøtter. Man snakker imidlertid ikke om generell nøtteallergi. Du trenger ikke reagere på alle nøtter fordi du reagerer på én.

- Nøtter er høyst ulike planter, med ulike typer proteiner. Det er ikke slik at fordi du ikke tåler peanøtter, tåler du ikke mandler. Peanøtter er egentlig ikke nøtter en gang, de er belgfrukter, sier Fedon, som råder de som tror de reagerer på nøtter til å ta en prøve hos legen.

Men selv Fedon innrømmer at det tidvis kan bli for mye av det gode.

- Spesielt paranøtter kan du få for mye av, siden de inneholder mye av det viktige og kreftforebyggende stoffet selen. Derfor bør la to paranøtter om dagen være maks, råder Fedon.

- Så fremt du faktisk spiser paranøtter daglig, da.

Næringsinnhold i nøtter

* Valnøtter: 654 kalorier, 65 gram fett. Scorer høyt på antioksidanter. God kilde til kobber og mangan.

* Hasselnøtter: 628 kalorier, 61 gram fett. God kilde til kobber og mangan.

* Paranøtter (rå): 656 kalorier, 66 gram fett. God kilde til kobber, fosfor, selen og magnesium.

* Peanøtter (rå): 567 kalorier, 49 gram fett. God kilde til B-vitaminene folsyre, niacin og mangan.

* Pekannøtter: 691 kalorier, 72 gram fett. God kilde til mangan.

* Mandler med skall: 578 kalorier, 51 gram fett. God kilde til vitamin E, magnesium og mangan.

* Cashewnøtter (rå): 553 kalorier, 44 gram fett. God kilde til magnesium, fosfor, kobber og mangan.

* Pistasjnøtter: 557 kalorier, 44 gram fett. God kilde til B-vitaminene tiamin, vitamin B6 og mangan.

* Pinjekjerner (rå): 673 kalorier, 68 gram fett. God kilde til mangan.

* Macadamianøtter: 718 kalorier, 76 gram fett. God kilde til B-vitaminet tiamin og magnesium.

* Kokosnøttkjøtt. 354 kalorier, 33 gram fett. God kilde til mangan. Den inneholder mye mettet fett.

(Kilde: Lise von Krogh, dinKost.no. Verdiene er hentet fra www.nutritiondata.com. Næringsinnhold per 100 gram.)

Tradisjonelt til jul

Hasselnøtter og valnøtter er, ved siden av mandler, de bestselgende nøttene hos Coop Norge, som har 1000 butikker her til lands.

- Dessuten selges mye "nøttemix", altså blandingsposer. Nær tredjeparten av nøttesalget er i desember. En økende andel av det som selges er knekte nøtter, det vil si kjerner, opplyser Vidar Ullenrød, informasjonsdirektør i Coop Norge.

Foto: Paal Audestad

Denne saken ble første gang publisert 22/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også