I denne salte juletid
... har du ingen grunn til å nekte deg verken pinnekjøtt, spekeskinke, sursild eller julesylte – med mindre blodtrykket maner til moderasjon.
Det ville blitt en stusselig jul uten julemat på bordet.
Like stusselig ville det blitt om vi på dager som dette måtte holde oss under den foreskrevne saltgrensen på 5-6 gram per dag. Til vanlig får vi i oss det dobbelte, og det finnes som kjent noen tikkende bomber av salt i julens etegilder. Både til frokost og til middags.
"Et for høyt saltinntak er omtrent like skadelig som et for høyt sukkerinntak" erklærte Gro Harlem Brundtland i sin tid som WHO-president.
Så hva kan en stakkars julematelsker gjøre?
- Spis hva du ønsker, og nyt julematen, beroliger seniorrådgiver i Sosial- og Helsedirektoratet, Lars Johansson.
- Mellom jul og nyttår er det ikke så nøye hva folk putter i seg. Det er mellom nyttår og jul man heller bør være på vakt, smiler Johansson.
Variable mengder
For så vidt finnes det også julemat som aldri kan gi deg noe saltsjokk. Såvel svineribbe som lutefisk har et naturlig lavt saltinnhold, påpeker klinisk ernæringsfysiolog Henriette Nerland. Hun driver VEKTA - Norsk Senter for Vektreduksjon, og har mye erfaring med julemat sett i et ernæringsperspektiv.
- Pinnekjøtt, såsisser, sursild og julesylte har derimot et naturlig høyt saltinnhold, tilføyer hun.
- Men den totale mengden salt i produktene vil selvfølgelig avhenge av hvor mye salt du tilsetter i tillegg. En teskje salt tilsvarer om lag fem gram, opplyser Henriette Nerland.
Det finnes for øvrig en klar sammenheng mellom saltinnhold og produksjonsmetoder. Spekeskinker er et godt eksempel: Nå har norske produsenter begynt å utvikle langtidsmodnede skinker med mye smak og mindre salt, nevner Henriette Nerland.
- De mer eksklusive skinkene på markedet i Norge fås kun på visse restauranter og i et fåtall delikatessebutikker. Disse skinkene har en produksjonstid på 18-36 måneder og et saltinnhold på under seks prosent. Her er det bare to varianter som gjelder i dag; langtidsmodnet Parmaskinke og Jamón Iberico, også kjent som Pata Negra.
Høyt blodtrykk
Salt heter egentlig natriumklorid (NaCl) og består blant annet av mineralet natrium. Kroppen trenger visse mengder natrium for å regulere væskebalansen, men på langt nær så mye som de fleste av oss får i oss til daglig. Én av ti nordmenn over 35 har høyere blodtrykk enn ønskelig, og høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.
Forskning viser at blodtrykket synker når man reduserer saltinntaket.
- Vi nordmenn får i gjennomsnitt i oss 10 gram salt daglig. Ernæringsstyresmaktene mener vi bør halvere dette tallet, og inntaket bør være enda lavere for barn under tre år, poengterer Henriette Nerland.
Så mye som 60 prosent av saltinntaket vårt kommer fra industrialiserte matvarer - hel- og halvfabrikata som posesupper, sauser, gratenger og gryteretter, samt "uskyldige" varer som ost, brød, kjøttdeig og müsliblandinger. 30 prosent av saltet strør vi selv over maten, mens bare 10 prosent finnes naturlig i råvarene vi spiser. Derfor kan vi selv styre saltinntaket bedre, jo mer vi baserer matlagingen på råvarer og alternativ krydring/marinering.
Krav til bedre merking
Her er det åpenbart at matvareindustrien selv må ta et ansvar, mener norske matstyresmakter - som tilrår fabrikantene å redusere saltinnholdet i ferdigmat.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC går enda tydeligere til verks. I tillegg til et krav om redusert innhold av salt, sukker og fett i matvarer, vil BEUC ha obligatorisk merking av næringsinnholdet på emballasjen.
Lars Johansson i Ernæringsrådet bekrefter hvor uoversiktlig dette kan være:
- Merkingen av matvarer er ofte utilstrekkelig. Derfor kan det være vanskelig å vite hvilke saltmengder man får i seg, kommenterer Johansson.
I stedet for saltinnholdet i en vare, får man ofte opplyst mengden av natrium. Da kan det lønne seg å vite at ett gram salt er tilnærmet lik 0,4 gram natrium. Altså kan du gange den oppgitte mengden natrium med 2,5 for å finne saltinnholdet. Og ifølge Matportalen.no er alt over 1,25 prosent salt et høyt tall, mens alt under 0,25 prosent er lavt.
- Redusert saltinntak er imidlertid ikke den eneste måten å forebygge høyt blodtrykk på, understreker Lars Johansson.
- Høyt blodtrykk henger også sammen med overvekt. Så mindre salt, mer frukt og grønt, mer grovt brød og magre meieriprodukter - kombinert med økt fysisk aktivitet - er grep som sammen kompletterer hverandre, forklarer han.
Men på denne tiden av året har vi altså lov til å gjøre som vi behager.
Saltinnhold i julemat
Sursild: 4,0 g salt pr. 100 g.
Pinnekjøtt: 3,7 g salt pr. 100 g.
Julesylte: 2,9 g salt pr. 100 g.
Såsisser: 1,9 g salt pr. 100 g.
Svineribbe: 0,2 g salt pr. 100 g.
Lutefisk: 0,1 mg pr. 100 g.
(Kilde: Henriette Nerland/VEKTA - Norsk Senter for Vektreduksjon)
Foto: Henrik Björnsson/May B. Langhelle
Like stusselig ville det blitt om vi på dager som dette måtte holde oss under den foreskrevne saltgrensen på 5-6 gram per dag. Til vanlig får vi i oss det dobbelte, og det finnes som kjent noen tikkende bomber av salt i julens etegilder. Både til frokost og til middags.
"Et for høyt saltinntak er omtrent like skadelig som et for høyt sukkerinntak" erklærte Gro Harlem Brundtland i sin tid som WHO-president.
Så hva kan en stakkars julematelsker gjøre?
- Spis hva du ønsker, og nyt julematen, beroliger seniorrådgiver i Sosial- og Helsedirektoratet, Lars Johansson.
- Mellom jul og nyttår er det ikke så nøye hva folk putter i seg. Det er mellom nyttår og jul man heller bør være på vakt, smiler Johansson.
Variable mengder
For så vidt finnes det også julemat som aldri kan gi deg noe saltsjokk. Såvel svineribbe som lutefisk har et naturlig lavt saltinnhold, påpeker klinisk ernæringsfysiolog Henriette Nerland. Hun driver VEKTA - Norsk Senter for Vektreduksjon, og har mye erfaring med julemat sett i et ernæringsperspektiv.
- Pinnekjøtt, såsisser, sursild og julesylte har derimot et naturlig høyt saltinnhold, tilføyer hun.
- Men den totale mengden salt i produktene vil selvfølgelig avhenge av hvor mye salt du tilsetter i tillegg. En teskje salt tilsvarer om lag fem gram, opplyser Henriette Nerland.
Det finnes for øvrig en klar sammenheng mellom saltinnhold og produksjonsmetoder. Spekeskinker er et godt eksempel: Nå har norske produsenter begynt å utvikle langtidsmodnede skinker med mye smak og mindre salt, nevner Henriette Nerland.
- De mer eksklusive skinkene på markedet i Norge fås kun på visse restauranter og i et fåtall delikatessebutikker. Disse skinkene har en produksjonstid på 18-36 måneder og et saltinnhold på under seks prosent. Her er det bare to varianter som gjelder i dag; langtidsmodnet Parmaskinke og Jamón Iberico, også kjent som Pata Negra.
Høyt blodtrykk
Salt heter egentlig natriumklorid (NaCl) og består blant annet av mineralet natrium. Kroppen trenger visse mengder natrium for å regulere væskebalansen, men på langt nær så mye som de fleste av oss får i oss til daglig. Én av ti nordmenn over 35 har høyere blodtrykk enn ønskelig, og høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerneslag og hjerte- og karsykdommer.
Forskning viser at blodtrykket synker når man reduserer saltinntaket.
- Vi nordmenn får i gjennomsnitt i oss 10 gram salt daglig. Ernæringsstyresmaktene mener vi bør halvere dette tallet, og inntaket bør være enda lavere for barn under tre år, poengterer Henriette Nerland.
Så mye som 60 prosent av saltinntaket vårt kommer fra industrialiserte matvarer - hel- og halvfabrikata som posesupper, sauser, gratenger og gryteretter, samt "uskyldige" varer som ost, brød, kjøttdeig og müsliblandinger. 30 prosent av saltet strør vi selv over maten, mens bare 10 prosent finnes naturlig i råvarene vi spiser. Derfor kan vi selv styre saltinntaket bedre, jo mer vi baserer matlagingen på råvarer og alternativ krydring/marinering.
Krav til bedre merking
Her er det åpenbart at matvareindustrien selv må ta et ansvar, mener norske matstyresmakter - som tilrår fabrikantene å redusere saltinnholdet i ferdigmat.
Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC går enda tydeligere til verks. I tillegg til et krav om redusert innhold av salt, sukker og fett i matvarer, vil BEUC ha obligatorisk merking av næringsinnholdet på emballasjen.
Lars Johansson i Ernæringsrådet bekrefter hvor uoversiktlig dette kan være:
- Merkingen av matvarer er ofte utilstrekkelig. Derfor kan det være vanskelig å vite hvilke saltmengder man får i seg, kommenterer Johansson.
I stedet for saltinnholdet i en vare, får man ofte opplyst mengden av natrium. Da kan det lønne seg å vite at ett gram salt er tilnærmet lik 0,4 gram natrium. Altså kan du gange den oppgitte mengden natrium med 2,5 for å finne saltinnholdet. Og ifølge Matportalen.no er alt over 1,25 prosent salt et høyt tall, mens alt under 0,25 prosent er lavt.
- Redusert saltinntak er imidlertid ikke den eneste måten å forebygge høyt blodtrykk på, understreker Lars Johansson.
- Høyt blodtrykk henger også sammen med overvekt. Så mindre salt, mer frukt og grønt, mer grovt brød og magre meieriprodukter - kombinert med økt fysisk aktivitet - er grep som sammen kompletterer hverandre, forklarer han.
Men på denne tiden av året har vi altså lov til å gjøre som vi behager.
Saltinnhold i julemat
Sursild: 4,0 g salt pr. 100 g.
Pinnekjøtt: 3,7 g salt pr. 100 g.
Julesylte: 2,9 g salt pr. 100 g.
Såsisser: 1,9 g salt pr. 100 g.
Svineribbe: 0,2 g salt pr. 100 g.
Lutefisk: 0,1 mg pr. 100 g.
(Kilde: Henriette Nerland/VEKTA - Norsk Senter for Vektreduksjon)
Foto: Henrik Björnsson/May B. Langhelle
Denne saken ble første gang publisert 14/12 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.