Jeg har alltid hatt overbitt og noen skjeve tenner, men i årenes løp har dette forverret seg.
Å bestille time var ikke så lett som jeg trodde. I denne byen var ventetiden lang, men til slutt fikk jeg napp. Kun fire måneders ventetid. Føltes som en evighet når man endelig hadde bestemt seg, men tiden gikk og endelig var det dags.
Med sommerfugler i maven møtte jeg opp. Etter en kort presentasjon og innføring i evt. kostnader var tiden inne for å titte på tannstillingen.

"Bra overbitt ja", mumlet han, "liten kjeve og trangt om plassen".
"Oki, nå skal du høre. Det ser ut som kjeven din er for liten, og det er ikke sikkert resultatet blir bra med kun regulering. Det vi nå må gjøre er å finne en time til å ta avstøp og røntgenbilder, for å så sende disse til Bergen for en vurdering. Der kan de evt. avgjøre om avviket er så stort at det bør opereres."

Jeg fikk en kort innføring i hva det innebar. De lager et kunstig brudd i kjeven og flyttet den litt fram. Ny time, nye fire mnd. ventetid. De har mange pasienter, og avstøp ble kun tatt om morgenen.

Nå fikk jeg mye å tenke på; var dette noe jeg var villig til å gå igjennom bare for å få finere tannstiling og et penere smil? Det eneste positive var at ved en operasjon får jeg dekket reguleringen med trygdeetatens satser, som er på opptil 22.000,-
Etter litt fundering kom jeg fram til at jeg ønsket å bli vurdert, jeg ønsket jo best mulig resultat.

Avstøpning ble tatt. Det kom fram at tannstillingen hadde gitt meg tannkjøttproblemer, så jeg ble henvist til spesialist for å utrede det også.
Så begynte en ny runde hos tannlege og behandlinger. Nå viste det seg at tannlegen jeg har brukt i alle år har gjort en slett jobb. Jeg ble anbefalt å skifte tannlege for å få rettet opp noe slurvearbeid. Plutselig handler alt om tenner. Jeg løper til tannleger opptil to ganger i uken og prøver så godt jeg kan å holde rede på hvor skal jeg denne uken.

Endelig, nesten et år eller mer siden det hele startet, er jeg på vei til Bergen og vurdering. Jeg er spendt og litt nervøs for hva dagen bringer.
Etter litt leting i bygget finner jeg fram til rett sted og blir henvist til røntgenavdelingen. Der blir det tatt 14 bilder av overkjeven og 10 av underkjeven. Så blir det tatt en del skjelettbilder, eller hva de kaller det, i alle slags vinkler og fasonger. Da disse endelig var ferdig framkallet var det tid for å snakke med en spesialist for en vurdering. Overbittet ble målt til åtte m.m. Det ble konstatert at kjeven var for liten og satt langt bak, ergo hadde jeg et dypt bitt som jeg ikke var klar over. Ok, men så kom den mest ubehaglige beskjeden.

"Hm, vi bør nok vurdere å lage en markert hake."
Da kjente jeg at tårene ikke var langt unna. Jeg hadde hatt en lang dag. Det var blitt tatt bilder av meg i alle vinkler og fasonger, og langt i fra de beste sidene kom fram. I løpet av dagen ble jeg mer og mer fokusert på hvordan jeg tok meg ut i profil osv. Selv om jeg visste det, var det nedslående og tungt. Etter som dagen skred fram følte jeg meg mer og mer mislykket. Og nå dette med haken.

Misforstå meg rett, klart jeg er glad for at de kun vil gjøre det beste for meg. Det er bare det at jeg har vært slik i 38 år, og det var overbittet som plaget meg. At jeg ikke har hatt verdens fineste profil har jeg liksom ikke hengt meg sånn opp i.

Så var jeg ferdig vurdert på Odontologisk klinikk. Nå stod Haukeland for tur. Der gikk det heldigvis ganske fort. Han tok et raskt overblikk, informerte meg om operasjonen, og igjen kom det fram at de måtte nok lage en hake på meg.

Hva skjer nå? Nå er det ny ventetid. De to instansene i Bergen skal nå lage en handlingsplan, og så må operasjonen godkjennes. Så kontakter de min tannlege (kjeveortoped), og da kan endelig behandlingen starte. Noen tenner må nok bort først, men da kan endelig reguleringen komme på plass og en ny tid begynne. Før den kirurgiske behandlingen må jeg gå med regulering i et drøyt år. Dette for å forme tannbuene slik at tennene passer sammen etter operasjonen.

Ja, jeg er spendt og det er mye følelser i sving, men kanskje kan denne jenta feire 40 års dagen sin uten overbitt, rette tenner og med ny hake.

Foto: Dreamstime.com

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!