Unødvendige keisersnitt, hyppigere epiduralbedøvelse og flere blodprøver tatt av fosteret. Dette er konsekvensene av en undersøkelse man trodde skulle forebygge sykdom og skader hos den nyfødte.

Metoden ble innført på 1970-tallet, og ble brukt til risikofødende. Fra slutten av 80-tallet ble det rutine at alle kvinner, også friske, skulle ta en CTG-undersøkelse ved innleggelse. Formålet var å finne ut om fosteret var truet av surstoffmangel, og å vurdere hvordan resten av fødselen skulle overvåkes.

Bedre med lytting

Undersøkelsen innebærer at den fødende får spent to belter rundt magen, som registrerer fosterets hjertefrekvens og rienes hyppighet. Målingene tar 20 til 30 minutter, og skjer i forbindelse med innleggelsen i fødeavdelingen.

- Det finnes ingen vitenskaplig kunnskap som tilsier at dette er nyttig for fødende som er friske og har hatt et problemfritt svangerskap, sier Ellen Blix. Hun er jordmor og holder på med doktorgrad om CTG.

Sammen med jordmor Liv Merete Reinar og de to legene Pål Øian og Atle Klovning har Blix i et par år gjennomgått all tilgjengelig forskning som omhandler bruk av CTG-apparat ved innleggelsen. Metoden er så sammenlignet med bruk av doppler eller trestetoskop. En doppler er et håndholdt ultralydapparat, mens trestetoskopet er et rør av tre som jordmoren holder mot magen for å høre barnets hjerteslag. Begge de to siste metodene fører til færre ingrep.

Gjelder friske gravide

- CTG ved innleggelsen fører ikke til at det blir født færre dårlige barn. Derfor kan vi slå fast at den økte forekomsten av inngrep er unødvendig, bekrefter Liv Merete Reinar.

I tillegg til at CTG ved innleggelsen fører til flere inngrep under fødselen, medfører undersøkelsen at moren oftere blir liggende koblet til CTG-apparatet med belter og elektroder under hele fødselsforløpet.

- CTG etterlater ofte tvil om barnet er friskt eller ei. I noen tilfeller kan det være vanskelig å se om barnet er slapt, eller bare sover. Ved uklare funn må kvinnen overvåkes kontinuerlig gjennom hele fødselen, forklarer Blix

Forskerne påpeker at funnene gjelder friske gravide. Dersom det er påvist veksthemming hos fosteret, kvinnen kjenner færre fosterbevegelser, har høyt blodtrykk, diabetes, blødning under svangerskapet, venter flere barn eller fosteret ligger i seteleie, bør fortsatt CTG foretas.

Frarådes i ny veileder

Elin Dovran (36) nærmer seg slutten av sitt fjerde svangerskap. Hun trekker fram at CTG begrenser mulighetene til å bevege seg.

- Det er litt ubehagelig å ligge med beltene i en halvtime. Man får ikke flyttet på seg, og det merkes spesielt under rier, sier Dovran.

I den nye Veilederen i fødselshjelp 2005, som er under utarbeidelse, vil det stå at CTG ikke anbefales som rutineundersøkelse

- CTG av gravide uten komplikasjoner fører til mer problemer enn det klarer å forebygge, konkluderer Tore Henriksen, professor og seksjonsoverlege på fødeavdelingen på Rikshospitalet.

Han forteller at undersøkelsen de siste årene i økende grad er blitt brukt rutinemessig, for sikkerhets skyld.

- CTG kan gi mistanke om at det er noe galt uten at det er det, hvilket man kontrollere og sjekke underveis i fødselsforløpet. Det skaper engstelse både hos foreldre og fødselshjelpere. sier Henriksen.

Han understreker imidlertid at man fortsatt kommer til å bruke CTG når det er nødvendig å overvåke fostret ekstra.

Fakta om CTG

CTG står for Cardio (hjertelyd), Toco (rier) og Graph (registrering). Dette gjøres ved at den gravide får spent to belter rundt magen. Begge belter holder på plass en sensor. Den ene registrerer barnets hjertelyd. Den andre registrerer riene. Registreringen kan leses fortløpende, men vanligvis trengs minimum 20 minutter for å kunne tolke en CTG.

__________________________________________________________________________

Foto: Henrik Björnsson

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!