- Vi ser på stamceller som en livsforsikring for datteren vår.

B. Andreas Bull-Hansen er sikker i sin sak. Han er forfatter og har skrevet en bok om teknologien bak stamceller. For ni måneder siden ble han far, og hadde tidlig bestemt seg for å ta vare på barnets stamceller.

Familien hentet ut mellom 50 og 100 milliliter blod fra navlestreng og morkake etter fødselen. Blodet ble sendt til Belgia, og stamcellene er nå nedfrosset i en stamcellebank utenfor Brussel. Bull-Hansen er overbevist om at det kan bli gull verdt om datteren skulle bli utsatt for en alvorlig ulykke eller sykdom.

- Når vi vet at stamceller allerede kan kurere sykdommer, blir det for dumt å stille spørsmålstegn ved det, sier Bull-Hansen.

Alvorlige sykdommer

Stamceller er gammelt nytt innen medisinen, og har vært brukt i behandling i flere tiår. Den vanligste kilden er stamceller fra beinmarg. Nå kan enhver privatperson som ønsker det, hente ut stamceller fra navlestreng og morkake.

- Det er ingen tvil om at blod fra navlestreng er rikt på stamceller. Sannsynligvis er navlestrengen en bedre kilde til stamceller enn beinmarg. I mange sammenhenger har disse stamcellene også bedre egenskaper, mener Arne Sunde, professor ved det medisinske fakultetet på NTNU.

For et par år siden var det kun tillatt å hente ut stamceller fra navlestrengen når det var sannsynlig at barnet ville bli født med alvorlige sykdommer. I dag er tjenesten åpen for alle som er villige til å betale for det. Cryo-Save Nordic er per i dag det eneste selskapet som tilbyr tjenesten i Norge. Det danske selskapet CopyGene er også på vei inn på det norske markedet.

- Vi spør aldri om grunnen til at kundene vil lagre stamcellene, men for de fleste handler det om å bedre barnets helsetilbud i fremtiden. En slags livsforsikring for både barnet, søsken og foreldre, sier Bjarne Nilsen, daglig leder i Cryo-Save Nordic.

Han forteller at flere tusen behandlinger er gjennomført, og at stamceller kan brukes mot flere hundre sykdommer. Men det koster. Cryo-Save tar nå 16 000 kroner for å hente ut stamceller og lagre dem i 20 år. Allikevel ser mange foreldre på tjenesten som en verdifull forsikring for egne barn.

- Vi merker at interessen er stor. Å kunne ta vare på egne stamceller er en mulighet, og en frivillig tjeneste som er utbredt i hele verden, sier Bjarne Nilsen.

Motvilje

Tjenesten er fersk, og flere leger og sykehus er skeptiske. Jordmoren Vigdis Maurvang i Cryo-Save forteller om vordende foreldre som møter stor motstand i helsevesenet.

- Jeg er overrasket over motviljen. Stamceller er fremtidens medisin, og det ligger så store muligheter i det, sier Maurvang.

Steinar Funderud ved Nasjonalt senter for stamcelleforskning er en av skeptikerne. Han mener lagring av stamceller fra navlestreng er bortkastede penger.

- Basert på kunnskapene vi har i dag, er jeg skeptisk til nytten. En norsk faggruppe har gått igjennom sjansene for at man skal kunne få bruk for slike stamceller hvis man blir syk, og sjansen er 1 til 10.000. Da er nytteverdien svært begrenset, sier Funderud.

Arne Sunde ved NTNU er mer usikker.

- Om dette er en god investering, er umulig å si. Du vet hva du betaler, men ikke hva du får. Samtidig er hele forskningsfeltet i en rivende utvikling, og om 20 år kan man kanskje gjøre hva man vil med stamcellene, sier Sunde.

Ingen vet hvor forskningen går videre. Hvis man kommer til bunns i stamcellenes egenskaper, har man langt på vei knekt koden for hvordan mennesket regenereres. Da vil man også kunne avsløre byggeklossene som skal til for å lindre mange av dagens lidelser.

- Dette er ren gjettelek, men jeg tror ikke nødvendigvis man blir behandlet medisinsk med stamceller om 20 år, men av den lærdommen man har opparbeidet gjennom forskning på dem, sier Arne Sunde.

Står sterkere

B. Andreas Bull-Hansen er overbevist om stamceller fra navlestrengsblod vil være helt uproblematisk innen kort tid.

- Alle vil benytte seg av dette i fremtiden. De vil vite at hvis du har stamceller lagret, står du sterkere. Det er bare et tidsspørsmål før skeptikerne vil gi seg. All historie tilsier at ny teknologi ikke kan hindres, sier Bull-Hansen.

Hvordan går man fram?

1. Første skritt er å ta kontakt med et selskap som tilbyr nedfrysing og oppbevaring av stamceller. Dette bør gjøres i god tid før termin.

2. Straks etter fødsel vil en jordmor eller annen fagperson tappe blod fra navlestreng og morkake.

3. Prøven sendes til laboratorium og kvalitetskontrolleres. Blodet testes for fem alvorlige sykdommer. Barnets stamceller blir deretter isolert og nedfrysningsprosessen starter.

4. Stamcellene oppbevares så lenge kunden ønsker det. Vanlig tid er 20 år, men dette kan forlenges.

Hva er en stamcelle?

* Stamceller er alle cellers mor. Hvert sekund dør flere tusen celler. Stamcellene sørger for å erstatte dem.

* Ulike typer stamceller har ulike egenskaper. Noen stamceller kan være opphav til et helt individ. Andre kan kun bli til enkelte celletyper, som hjerneceller, muskelceller, blodceller eller hudceller.

* Stamceller kan i dag bidra til å lege mange sykdommer, og det er håp om at stamceller i fremtiden kan hjelpe pasienter med Parkinsons, Altzheimer, hjerteslag, hjerneslag, leversykdommer og diabetes.

* I tillegg til å lage nye celler, kan stamcellene også reprodusere seg selv. De blir til nye, identiske stamceller.

* Mens vanlige celler mister noen av opphavscellens egenskaper på veien, ser stamcellene ser ut til å ha evig liv.

Hva diskuteres?

Høsting av stamceller fra morkake og navlestreng er etisk uproblematisk, siden dette uansett destrueres etter fødsel. Allikevel mener enkelte leger at det er en dårlig investering å betale for lagring, og at kundene blir lurt.

Det finnes mange kilder for stamceller. Befruktede egg, fostre, fødte mennesker og navlestrengsblod er de vanligste.

Stamceller fra mennesker og navlestreng er såkalte adulte stamceller, og brukes i medisinsk sammeheng. Stamceller fra egg og fostre er såkalte embryonale stamceller, og reiser en rekke etiske problemstillinger.

(Kilde: Bioteknologinemda)

For og imot stamcelle-lagring

Tilhengerne:

- Forskningen på stamceller tilsier at man i fremtiden vil ha store muligheter til å kurere alvorlige lidelser ved hjelp av stamceller.

- Stamceller fra egen familie har større sjanse til å kunne brukes på familiemedlemmer enn stamceller fra andre donorer.

- Stamceller fra navlestrengsblod er lettere å tilpasse enn stamceller fra beinmargen hos voksne.

- Stamcellene vil i fremtiden manipuleres til å opptre som hva som helst. Det innebærer at de kan bli hvilke som helst celler kroppen trenger under en sykdom.

Kritikerne:

- Selskapene som tilbyr lagring av stamceller, tar betalt for noe det er svært usikkert om kan anvendes.

- I dag er mengden stamceller fra navlestrengsblod en begrensende faktor, og vil i de fleste tilfeller ikke være tilstrekkelig til å kurere et menneske. Man er avhengig av at forskningen kommer lengre enn i dag.

- Sjansene små for at man kan benytte stamcellene i dag, selv om man blir syk. Statens senter for medisinsk metode mener sannsynligheten er 1 av 10.000.

- Stamcellene som hentes ut er blodceller, og det er ikke gitt at disse cellene kan bli til noe annet enn blodceller. Da er effekten begrenset.

- Om man har leukemi, er det lite hjelp i å tilsette stamceller med det samme arveanlegget.

__________________________________________________________________________

Foto: bull-hansen.com/ Photonica

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!