Leketøy for voksne

De kalles gjerne designer toys, er ikke til å leke med, men desto mer til å samle på.

Sist oppdatert
"The Prince of Darkness", også kjent som Ozzy Osbourne, ser påfallende fredelig ut der han er gjengitt i en pæreformet, åtte centimeter høy vinylfigur. Langt mer vennlig enn den 31 centimeter høye roboten Nosferatu, som stirrer uttrykksløst ut i luften. Og helt annerledes imøtekommende enn den selvtilstrekkelige, 35 centimeter høye Chum.

Disse tre figurene - av kunstnerne James Jarvis, Futura og Kaws - går under betegnelsen designer toys, eventuelt urban vinyl toy eller new toy culture. De er myntet på voksne mennesker og produsert i ganske få utgaver. De minner mer om kunstgjenstander enn om leketøy i den forstand at de ikke har noen egentlig lekefunksjon. Og det som gir dem appell er skaperens navn og uttrykk.

- Vi har ofte kunder som kjøper to av hver figur. En til hylla og en de skal selge på nettet når den er blitt sjelden og steget i verdi, forteller Aidan Onn. Han er innehaver av Playlounge i London, en butikk som har spesialisert seg på leketøyet.

10.000+

På det dyreste blir designer toys omsatt for over 10.000 kroner stykket på Ebay. Dette er svimlende mye penger for små figurer av maskinelt bearbeidet plast. Men spekulanter har drevet prisene opp, og dessuten mener kjennerne at leketøyet er vesentlig bedre designet enn for eksempel He-Man eller Action Force - både i former, farger, proporsjoner og detaljer.

- Normalt kaller jeg bare figurene mine for leketøy. Men jeg kan for så vidt se paralleller til Degas, som laget bronsefigurer av ballettdanserinnene sine. Figurene er skulpturer i begrensete opplag. Og de blir laget i et mer moderne format, plast framfor bronse, forklarer James Jarvis, som ikke liker betegnelsen "designer toys".

- Det eneste leketøyet jeg selv kjøper er Playmobil, forteller han.

Kreativ appell

Designer toys fant sitt første marked i Japan midt på 90-tallet. Deretter ble de populære i USA, hvor det nå arrangeres egne messer for fenomenet. De siste årene har også Vest-Europa begynt å hoppe på leketøybølgen.

- Prototypen på en leketøysamler er en mann i 20- eller 30-årene. Han bor i en større by, har gjerne en kreativ jobb innen media eller design, og lever utpreget materialistisk, forklarer Aidan Onn.

- Leketøyet appellerer til en samlermentalitet av det slaget som folk gjerne blir helt oppslukt av.

Daniel Høyer (24) jobber i et firma som distribuerer skateboardutstyr. Han fikk smaken på designer toys under et London-besøk for et par år siden, og har siden samlet mer enn 300 figurer og brukt over 80.000 kroner på sin lidenskap. 5-6000 bare på en enkelt, signert figur av Kaws.

- Folk som kommer hjem til meg lurer på hva jeg skal med disse figurene. Og ikke minst på hvordan jeg kan bruke så mye penger på dem, forteller Høyer.

De 300 figurene har han omhyggelig utstilt i leiligheten, eller så er de like omhyggelig oppbevart i de originale - og ofte signerte - innpakningene.

- Jeg spekulerer da helt klart i å selge figurene videre, røper han.

- Og hvis jeg holder dem i god stand, kan jeg tjene riktig gode penger. For nå begynner dette å ta av.

(Artikkelforfatteren er tilknyttet Berlingske Tidende)

__________________________________________________________________________

Foto: Amos/Kawsone/Wood Wood

Denne saken ble første gang publisert 28/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også