- Mange tester seg rett før pollensesongen begynner, siden det er da de tenker på det. Da risikerer man at nivået av antistoffene er så lavt at det ikke kan påvises, sier Kai-Håkon Carlsen, professor ved Voksentoppen senter for astma og allergi, en spesialavdeling tilknyttet Rikshospitalet.

Dersom gresspollen og burot ga deg kløende øyne og rennende nese i sommer, er tidlig høst en god årstid for testing. Allergi for bjørk kunne sjekkes allerede i juni.

- Under en pollensesong av litt varighet, kan det komme en økning av antistoffene i huden og bloden. For å få mest mulig relevant resultat, er det ofte gunstig å teste rett i etterkant, påpeker Carlsen.

Prikktest

Prikktest er en god metode å sjekke allergi: Små dråper av allergenekstrakter ripes inn i huden. Hvis man er allergisk mot ett av ekstraktene, kommer det en vable i huden rundt stedet det ble ripet inn.

Et alternativ til en prikktest er en blodprøve. Fordelen med en prikktest er at resultatet kan leses av med en gang. En blodprøve må sendes inn til et laboratorium, slik at det kan ta noen dager før du får svar.

Medisinering med antihistaminer kan dessuten hemme eller ødelegge et positivt testresultat. Man bør ikke ta allergitabletter noen dager før testene tas.

Allergi øker

18-20 prosent av befolkningen i Norge lider av pollenallergi. Allergi mot bjørkepollen og gresspollen er vanligst.

- Det er en økende tendens i befolkningen til å bli allergisk i voksen alder, sier Carlsen.

- Vi regner med at det har en sammenheng med livsstil. Det er mindre infeksjoner tidlig i livet enn det var før, vi sitter mer stille, og et usunt kosthold med junkfood og mye karbohydrater disponerer oftere for allergi. Å bli utsatt for partikler fra dieseleksos gjør dessuten at man letter blir allergisk, utdyper Carlsen.

Flerumettet fett kan derimot motvirke at pollenallergi oppstår, ifølge professoren. Denne typen fett er kjent for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, og finnes i matvarer som solsikke- og soyaolje, tran, fet fisk og i enkelte nøtter og kjerner.

Månedlige sprøyter

Nina Brun, redaktør i "Allergi og praksis", et tidsskrift som gis ut av Norges Astma- og Allergiforbund og retter seg mot leger og annet helsepersonell, bekrefter at tester bør gjøres etter at sesongen er omme for mest mulig resultat.

- Et annet poeng er at eventuell vaksinering mot allergi, såkalt hyposensibilisering, bør starte allerede om høsten, for å få best mulig effekt ved neste allergisesong, sier Brun.

Behandlingen medfører månedlige sprøyter i tre til fem år, der man starter med lavere doser og øker etter hvert. Utgifter til behandlingen dekkes delvis av Folketrygden.

- Hyposensibilisering er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi der pasienten ikke har nytt godt av vanlig behandling, sier Brun.

Ifølge tidsskriftet Allergologen gir vaksinering ved pollenallergi 30-50 prosent reduksjon av symptomer og redusert behov for medikamenter. Men effekten vil variere fra pasient til pasient.

_____________________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!