Alle foreldre har nok fundert på hva som rører seg inne i hodet til den nyankomne, som ligger der og titter omkring seg med store, trill runde øyne.

Det samme lurer forskere på. Og akkurat som foreldrene prøver de å krype ned i barnehøyde, for å tolke de mange signalene babyer sender ut: stirrende øyne, babling, fekting med armer og bein, hyl, skrik og grimaser.

De senere år har nemlig psykologer, nevrologer, atferdsforskere og andre eksperter for alvor begynt å interessere seg for hva de aller minste tenker og føler. Funnene er spennende. Selv spedbarn uttrykker følelser man trodde først gjorde seg gjeldende når barna var ett år gamle eller mer.

Små personer

Ifølge nye forskningsresultater skal ikke et barn være mange måneder gammelt, før det er i stand til å vise følelser som sjalusi, frustrasjon eller sågar empati overfor andre barn. Det tar heller ikke lang tid før de begynner å tenke abstrakt og forstå omgivelsene sine.

Lektor Hanne Munck ved Universitetet i Københavns Center for Spædbørn har jobbet med babyer siden tidlig på 70-tallet. I løpet av disse årene har de profesjonelle miljøenes oppfatning av spedbarn endret seg radikalt. I "de gode, gamle dager" hvor ro, renslighet og regelmessighet sto i sentrum, ble ikke smårollingene betraktet som selvstendige individer med bevissthet, personlighet og ulikt potensial. De ble sett på som en ensartet gruppe, som nærmest ikke var i stand til noe som helst.

- Endringen i oppfatningen av babyer er en naturlig konsekvens av at tidene forandrer seg. I dag anerkjenner vi at selv nyfødte er små personer, mener Hanne Munck.

Indre liv

Hennes kollega, doktor Mette Væver, understreker imidlertid at forskerne fortsatt er langt unna en komplett forståelse av spedbarns indre liv.

- Forskningen er kommet meget langt. Men den er utelukkende basert på observasjoner og kontrollerte forsøk, som gjør det mulig å trekke enkelte konklusjoner. Vår forståelse begrenses naturligvis av at vi ikke kan spørre barna, sier Væver.

Sammen med blant andre Hanne Munck skal hun på nyåret undersøke 30 spedbarns førspråklige kommunikasjon med sine mødre. Alle sanser og uttrykksmuligheter skal registreres og analyseres. Undersøkelsen skal fokusere på både mor og barns lyder og bevegelser, som for eksempel når barnet begynner å vifte med armene i samme takt som mor synger.

Sympatigråt

Ny forskning viser at spedbarn etter svært kort tid er i stand til å vise empati i forhold til jevnaldrende. De fleste foreldre har opplevd at babygråt smitter. Hvis én begynner å gråte, tar det ikke lang tid før et flerstemt hylekor er i gang. Undersøkelser viser imidlertid at et spedbarn ikke så lett tar til tårene hvis det hører opptak av sin egen gråt. Dette er et tegn på empati, mener forskerne.

Når barnet passerer et halvt år, avtar tilbøyligheten til sympatigråt. I stedet blir reaksjonen en medfølende grimase. Og når barnet er 13-15 måneder gammelt, vil det forsøke å trøste andre barn som gråter. Eller, i noen tilfeller, forsøke å få sin mor til å trøste det gråtende barnet.

Sjalu spedbarn

Andre undersøkelser avslører at selv spedbarn kan bli sjalu. Amerikanske forsøk med flere hundre barn har vist at de små nærmest blir hysteriske hvis deres mor retter oppmerksomheten mot en dukke i stedet for dem selv.

- Noe av det aller første mennesker får etter fødselen, er forventninger. Et spedbarn har forventninger om at noe skal skje, og om å bli møtt på en bestemt måte. Hvis ikke denne forventningen tilfredsstilles, blir barnet skuffet eller frustrert. Tenk bare på hvordan et barn reagerer hvis det blir lagt til brystet for å ammes, for så å bli avbrutt fordi mor skal gjøre noe annet.

Når et barn begynner å tenke abstrakt, er vanskeligere å avgjøre. Men allerede i løpet av andre leveår kan de finne på å ta en skje, kjøre den over bordet, si "vrooom" og leke at det er en bil.

- Dette er et uttrykk for abstrakt tenkning. De tar en gjenstand som brukes i forbindelse med mat, og bruker den til noe helt annet, sier Væver.

Lærer av voksne

Forskerne sliter med å fastslå når et barn utvikler selvbevissthet. Babyer kan riktignok reagere vilt begeistret på sitt eget speilbilde, men de vet samtidig ikke hvem de ser på. Først når barnet er litt større, rundt halvannet år, begynner sammenhengen å demre for dem. Dette kan i forsøk påvises ved å male en flekk i pannen til barnet. Når barnet tar hånden til sin egen panne for å sjekke om flekken er der, har de skjønt at det er et speilbilde av seg selv de ser.

Siden spedbarn er såpass oppvakte, er det naturlig å fundere på hvor mye deres evner kan stimuleres helt fra starten av. Foreldre, forskere og - ikke minst - forretningsfolk har opp gjennom årene prøvd seg med alt fra såkalte intelligente leker til klassisk musikk for å proppe så mye som mulig inn i de søte små hodene.

For ti år siden var en del foreldre opptatt av å kjøpe gule leker til barna. Undersøkelser hadde vist at spedbarn stirret lenger på gult enn på andre farger, noe som ble tolket dithen at gulfargen var spesielt stimulerende for hjernen. Omtrent samtidig kom amerikanske forskere fram til at babyer er spesielt mottagelige for fremmedspråk. Mange foreldre kjøpte derfor språkkurs på kassett eller cd, i håp at den nyankomne skulle være flerspråklig allerede i to-tre årsalderen.

Slik gikk det ikke. Og senere forskning har vist hvorfor. Barnet er avhengig av kontakt med voksne for å forstå. Når språket serveres via høyttalere, opplever barnet det kun som bakgrunnsstøy.

Lek med barnet

- Konklusjonen er at foreldrene er helt avgjørende for å stimulere og lære barnet. Det hjelper ikke så mye med rangler og "intelligente" leker. Det er når mor eller far leker med barnet, snakker med det og kikker på det, at barnet stimuleres best, sier Hanne Munck.

Den økte kunnskapen om de minste barna vil neppe gjøre lille Albert til Einstein, men den kan kanskje brukes til å si noe om hvordan forskjellige barn vil bli når de blir eldre.

Amerikanske forskere jobber med å utvikle metoder for å svært tidlig identifisere barn som er spesielt sky, har angst, læreproblemer, atferdsvansker eller autisme. Argumentet er at jo tidligere slike problemer blir oppdaget, jo lettere er det å hjelpe barna.
(Artikkelforfatteren er tilknyttet Berlingske Tidende)

__________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!