Skrevet av Liv-Inger Resvoll

Er det derfor jeg plutselig skal ha en tre år gammel jente hjemme til høsten, til tross for at dette er uheldig både for meg og for henne?

Å få barnehageplass her i byen er nesten som å vinne førstegevinsten i lotto. Storesøster her i huset har derfor vært hos dagmamma i snart to år. Heldigvis kjente vi en fantastisk dame som skulle jobbe som dagmamma i denne perioden, for jeg kjenner jeg får ondt i magen bare ved tanken på å måtte ut og lete etter dagmamma i rubrikkannonsene i lokalavisa. Jo da, der er sikkert mange dyktige dagmammaer å finne der. Men der er nok mange håpløse tilfeller også. Og jeg, jeg foretrekker å vite hva jeg får når det er snakk om å finne et menneske som skal ha ansvar for barnet mitt i åtte timer hver dag.

Når man ikke får velge likevel
3-årsdagen nærmer seg med stormskritt, og vi ønsker oss mer enn noe annet barnehageplass til snuppa vår. Vi var optimistiske denne gangen, ettersom det hevdes å være langt enklere å få plass til de over tre år enn de under. Skuffelsen var derfor stor da avslaget kom.

Hva gjør man så når man står der uten tilbud? Jo, vi kan alltids lete etter en ny dagmamma. Fram til nå har vi jo hatt veldig billig barnepass. For selv om både jeg og pappaen i huset har vært ute i jobb, har staten gitt oss 3657 kroner å betale dagmammaen med. Helt sprøtt, spør dere meg. Vi har vært så heldige å ha en registrert dagmamma, så det resterende beløpet har vi mer eller mindre fått igjen på skatten.

Men nå som storesøster er over tre år blir det verre. Da blir det plutselig drøyt å betale 4-5000 kroner i måneden, når makspris for barnehageplass er 2750 kroner. Og som nevnt er ikke jeg interessert i å sende jenta mi av sted til et menneske jeg ikke kjenner. Jeg ønsker meg et pedagogisk tilbud til henne. Er det så mye forlangt?

Det beste av to onder
Nå er vi i den heldige situasjonen at jeg er hjemme i fødselspermisjon med lillesøster. Løsninga blir derfor at også storesøster skal være hjemme til høsten. Heller det enn å betale en formue for å sende henne hjem i stua til en dame jeg ikke kjenner.

For storesøster kan det bli en tøff overgang. Hun er vant til å leke sammen med tre jevngamle barn hver dag. Hun trenger den utfordringa det er å være sammen med andre. Hun er en sosial jente, og jeg er redd hun vil kjede seg hjemme sammen med meg og lillesøster. For det meste må jo skje på lillesøsters premisser.

For meg er det heller ingen drømmesituasjon å skulle ha storesøster hjemme. Greit at mange frivillig har også de eldre barna hjemme når de har fødselspermisjon, men jeg ønsker ikke det. Gjør det meg til en dårlig mor? Nei. Jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet for å ha hatt storesøster hos dagmamma når jeg og lillesøster har dratt på kafé, dratt på venninnebesøk, dratt på trening eller rett og slett bare vært hjemme og kost oss. For jeg vet at storesøster har det som plommen i egget hos dagmammaen. Men å er det slutt på kosen for min del. Nå skal jeg bruke dagene til å prøve å få aktivisert en vilter 3-åring samtidig som jeg har en liten baby å ta meg av. All ære til dem som velger det, men selv ville jeg valgt annerledes. Men jeg får ikke. Jeg får ikke velge den omsorgsformen som er best for meg og mine barn. Så den valgfriheta regjeringa snakker så varmt om, ja den må jeg si jeg ikke har sett spesielt mye til de siste par åra. Nå håper jeg bare at vi er så heldige å få barnehageplass til begge jentene våre over nyttår. Noen som vet hva oddsen er for å vinne i lotto??

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!