Skrevet av Liv-Inger Resvoll

Det høres kanskje litt banalt ut, at jula får ny mening bare fordi jeg har fått barn. For det er jo ikke akkurat sånn at jula var trist tidligere. Likevel er det ikke til å stikke under en stol at magien ikke helt er den samme når du er 20 som da du var 4. Som fireåring var alt spennende. Det kriblet i den aktive lille kroppen bare ordet "j ul" ble nevnt. For med jula kom pakkene, godteriet og nissen. Og maten da, men den var det gjerne ikke plass til når all sjokoladen og marsipanen var fortært.

Magisk for de små
Etter hvert som vi vokser til mister vi litt av den magiske følelsen ved jula. Jula er koselig, bevare meg vel. Men magisk? Tja, det kan kanskje diskuteres. Men i år blir min jul magisk. Jeg har en to år gammel jente i huset, nemlig. Jo da, dette blir hennes tredje julefeiring, men jeg tror nå likevel at dette blir den første jula hvor hun virkelig kommer til å stråle. Det har allerede begynt, ser dere. Første søndag i advent var en stor dag for henne. Hun fikk hjelpe pappaen sin å henge opp stjerna, vi satte adventsstaker i vinduet, og vi koste oss med gløgg og pepperkaker. Sånt gjør inntrykk på en liten sjel.

Og hvis første søndag i advent var magisk, ja så var 1. desember rent himmelsk. Tenk å våkne opp en tilsynelatende helt vanlig onsdag, bare for å oppdage at nede i stua henger det en kalender med 24 små og store pakker på? Pappa har tatt fram videokameraet, og mamma forteller at det er fritt fram for å åpne pakken som henger på nr. 1. Er det rart et lite menneske blir litt forvirret? For selv om dukka i første pakken slo godt an, så var hun raskt ute med å fortelle at hun mer enn gjerne ville åpne også de resterende pakkene på kalenderen. Heldigvis har hun skjønt at det ikke fungerer på den måten, så nå nøyer hun seg med å klemme på pakkene. Og det minner meg om en ting. Jeg MÅ bare fortelle det. Da pappaen først forklarte at hun ikke kunne åpne de andre pakkene, men at hun gjerne kunne klemme dem, da sprang toåringen bort og ga den største pakken en god klem. Gjett om vi lo godt. De tar nå alt så bokstavelig, disse små.

Den store dagen
Julaften blir selvsagt den store dagen. Tro om hun husker noe som helst fra i fjor? Hun har jo sett video fra fjorårets julefeiring, men jeg vet ikke helt om hun minnes noe av det selv. Jeg tror hun kommer til å merke den spesielle stemninga helt fra hun står opp på morgenen. Og jeg, jeg vet at jeg kommer til å betrakte henne nøye utover hele dagen. Vil jo gjerne registrere hvordan hun reagerer på den minste lille ting. Og mye av det kommer vi til å dokumentere på film også. Sånn er det nå i disse moderne tider. Alt skal på film.

Hvordan hun kommer til å reagere når pakkene skal åpnes, vet jeg ikke. Jeg tror spenninga kommer til å være enorm. Til å ta og føle på. For min del også. Og for pappaen sin del. Jeg husker min mor sa til meg en gang at "det er så morsomt å se på julegavene dine, du får så mye morsomt". Jeg var vel 12 eller 13, og trodde mora mi hadde blitt gal. Men nå skjønner jeg hva hun mente den gangen. Det ER morsomt å se hva de små får til jul. Ta nå bare adventskalenderen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle kose meg så vanvittig med å pakke inn små kalendergaver. Men jeg gjorde det. Jeg syns det var helt topp. Og faktisk syns jeg det er nesten like morsomt som veslejenta når dagens pakke skal åpnes. For jeg, jeg får gleden av å se hennes glede ved kalendergaven. Og det, det varmer et mammahjerte.

Morsomt for både store og små
Er det så sånn at jula skal tilrettelegges bare for de små? Glemmer vi de voksnes behov oppi det hele? Vel, jeg sier som Ole Brumm: "Ja takk, begge deler". Jeg tror det går an å legge opp til en julefeiring som ivaretar både små og store. Likevel mener jeg at de små må være i sentrum, særlig på julaften. Det betyr dog ikke at de voksne ikke kan nyte et par glass rødvin på kvelden. Det betyr heller ikke at ikke de voksne kan unne seg en tur på romjulsfest.. For jeg tror på ingen måte at barna har ondt av å måtte ha barnevakt en av romjulsdagene. Det lar seg gjøre å glede alle parter. Man BØR glede alle parter.

En riktig god jul ønskes dere alle - enten dere har småttinger i huset eller ei.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!