Du visste kanskje ikke at 0,5-1,6 prosent av befolkningen utvikler bipolar lidelse i løpet av livet? Alder for første anfall ligger vanligvis mellom 19-29 år, hvor man svinger mellom maniske og depressive perioder.

Les også: Kaffe mot kreft

Les også: Når fettet forsvinner

Les også: Sliter du med livsgleden?


Men hva er egentlig denne lidelsen, og hva er mani?

"Mani er en heving i stemningsleie som må regnes ut over det normale, med økt hastighet på tanker og tale, stor selvtillit og høy aktivitet. Hvis en person har en enkeltstående episode med mani, kalles lidelsen manisk episode, men hvis personen har hatt to maniske episoder eller i tillegg har hatt depresjon, kalles tilstanden bipolar lidelse", forklarer Norsk Helseinformatikk.

Personer med bipolar lidelse har altså en tendens til å svinge mellom maniske og depressive episoder. Hvor ofte dette skjer, varierer fra person til person. Det vil også spille en rolle hvorvidt man behandles eller ikke. Såkalt hypomani er en lavere grad av mani som ikke medfører arbeidsuførhet.

Bipolar deles inn i to kategorier:
  • Bipolar type 1: Er en bipolar lidelse der pasienten minst én gang i livet har hatt en manisk episode. Flertallet av pasienter vil ha flere og lengre perioder med depresjon enn med mani gjennom livet.
  • Bipolar type 2: Er en bipolar lidelse der pasienten har depresjoner og hypomanier, men ingen maniske episoder. Det er depresjonene som gir redusert funksjon. Hvis pasienten får en manisk episode, endres kodingen til bipolar type 1 lidelse.
  • Bipolar lidelse er noe man kan utvikle i løpet av livet, og menn og kvinner har likt risiko.

    Dette er typiske symptomer ved mani:
  • Stemningsleiet er hevet slik at det ikke harmonerer med pasientens situasjon.
  • Man har en ukritisk og uansvarlig atferd, svær uro, tankeflukt, nedsatt søvnbehov, økt seksualdrift, og aktivitetet preget av at pasienten føler han/hun kan alt, vet alt og klarer alt.
  • Vedkommende kan føle at tankene raser gjennom hodet, blir lett distrahert, legger ofte nye planer eller iverksetter stadig nye aktiviteter. Ofte vil personen vise lettsindig, dumdristig eller upassende atferd som ikke er typisk for personen.
  • Pasienen vil kunne gjøre uoverveide økonomiske disposisjoner eller lignende.
  • Ytre stress kan noen ganger fremkalle en episode. Den kan starte hurtig, men den kan også komme gradvis over tid.
  • Dette er typiske symptomer ved bipolar lidelse:
  • Pasientene viser i sine depressive perioder typiske depressive tegn, som blant annet omfatter senket stemningsleie, mangel på initiativ og interesse.
  • Videre får man økt søvnbehov, redusert matlyst, redusert konsentrasjonsevne og redusert selvbilde.
  • Diagnosen bipolar lidelse type 2 blir ofte oversett. Det blir faktisk anslått at cirka 4-5 prosent av befolkningen har denne typen lidelse. Det betyr at dette omfatter cirka 200 000 mennesker i Norge, mens "bare" cirka 30 000 har denne diagnosen.

    Hvem får denne lidelsen?
Ifølge Norsk Helseinformatikk har man funnet ut at arv sannsynligvis spiller en viktig rolle for utvikling av denne lidelsen. Slektninger til en person med bipolar lidelse har en livstidsrisiko på 40-70 prosent blant eneggete tvillinger, og 5-10 prosent blant førstegradsslektninger. Nyere forskning kan tyde på at bipolar lidelse også kan skyldes en feil i oppbyggingen av hjernen.

En enkelt episode kan utløses av ytre stress, redusert søvn, bruk av rusmidler og uregelmessig livsførsel hos disponerte individer. Videre kan mani fremprovoseres når en depresjon behandles med antidepressiver. Sentralstimulerende midler kan også gi maniske episoder, uten at dette da betegnes som bipolar lidelse. Noen har også sesongvariasjon, med en ny episode på samme årstid som tidligere.

Hvordan vet man at det er mani eller bipolar lidelse?
Diagnose stilles gjennom samtale mellom lege og pasient, ved observasjoner av pasienten og med bakgrunn i tidligere sykehistorie. For å få diagnosen manisk episode skal symptomene ha vært tilstede i minst en uke, og personen skal ha minst tre av følgende symptomer:

  • Taleflom og press til å snakke
  • Økt aktivitet eller fysisk rastløshet
  • Tankeflukt eller en opplevelse av at tankene raser gjennom hodet
  • Redusert søvnbehov
  • Økt selvtillit og grandiositet
  • Lett distraherbar og konstant endring av aktiviteter eller planer
  • Lettsindig, dumdristig eller upassende atferd utypisk for personen
  • Seksuell indiskresjon og lignende
  • Det er viktig å avdekke eventuell rusmisbruk eller medikamentell behandling. Undersøkelse skal også ha utelukket eventuell underliggende sykdom som årsak til de psykiske symptomene.

    Det er viktig at pasienten gjør en egeninnsats under behandlingen. Vedkommende må følge opp den forebyggende behandlingen, være oppmerksom på varselsignaler på at en ny episode eventuelt er i anmarsj, leve et regelmessig liv og unngå livsformer eller andre faktorer som tidligere har utløst episoder.

    - Det handler ofte om å bli kjent med seg selv og hva som utløser stress, samt ha et nettverk som støtter deg. Mange har svært god hjelp av medisiner i tillegg, sier Birgitte Finne Høifødt, informasjonsrådgiver ved Mental Helse og redaktør Sinn & Samfunn.

    Kilde: Norsk Helseinformatikk
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!