En av Norges fremste bloggeksperter, Jill Walker Rettberg, gav i 2008 ut boken «Blogging». Rettberg er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen og har blogget siden 2003. Boken var da en av de få akademiske bøkene utgitt om blogging, ikke bare i Norge, men i hele verden, og er basert på hennes personlige og akademiske erfaring som blogger.

Les også: Bestem selv - reduser stress

Les også: Jobb med blogg

Les også: Oppskriften på bloggsuksess

«Selv om hun har mammapermisjon, hindrer det ikke Jill Walker Rettberg i å blogge. Som den ekte datanerden hun er, plotter hun den nyfødte datterens søvn-, avføring- og spisevaner inn i grafer, og vi kan lese om progresjonen i bloggen hennes», skriver nettstedet Forskning.no

Må se helheten
- Forskjellen mellom blogging og tradisjonelle medier er jo at det er så deltakende. Man skriver bloggposter, kommenterer i andres blogger og lenker til hverandre. Grensen mellom skribenten og leseren viskes ut, sier Jill Walker Rettberg til forskningsnettstedet.

Ønsker man virkelig å forstå blogger, er man nødt til å lese dem over tid, mener Rettberg. Det holder ikke bare å lese en løsrevet bloggpost. En blogg kan ikke bare bli lest som en tekst, men vil alltid bli sett på som summen av teksten, layout, forbindelser, lenker og tempo.

I årenes løp har også bloggingen endret form og karakter. Det har blant annet vært en profesjonalisering blant norske bloggere, og bloggene fordeler seg i flere nisjer. Noen tjener penger på å blogge, mens andre bruker den for å promotere bøker og så videre.

Rettberg skiller i boken sin mellom tre typer blogger: personlige eller dagbokaktige blogger, filterblogger og temaspesifikke blogger.

Eksempel:
  • Dooce.com er en av de mest populære personlige bloggene som finnes, og den ble kjent fordi forfatteren, Heather B. Armstrong var en av de første som ble sparket for å ha blogget om arbeidsplassen sin.
  • Kottke.org er eksempel på en filterblogg. Jason Kottke er web designer og har blogget med klar humoristisk snert om teknologi siden 1998. I motsetning til dagbokbloggene, som primært handler om skribentens liv, er filterbloggen bloggerens beste lenker fra nettet.
  • De temaspesifikke bloggene er fokusert på spesifikke tema, eksempelvis håndarbeid, personlig økonomi, politikk, katter, produktivitet, og så videre.
  • Rettberg mener at blogging har vært «kjempenyttig» for henne, både personlig og akademisk. Blant annet har bloggen gjort det lettere å bygge opp et nettverk av personer som forsket på lignende tema, samt utveklse erfaringer og diskutere faglige problemstillinger.

    Via aktivitet på blogg, ble Rettberg invitert med på konferanser, og fikk forespørsler om å skrive artikler eller bøker.

    Men hvordan er hennes bloggvirksomhet i dag?

    Mer Twitter og Facebook
    - Jeg blogger fortsatt, men mye sjeldnere. Det er mest fordi jeg har fått to små barn siden sist, og har hatt fødselspermisjoner og er fortsatt i deltids fødselspermisjon. Men jeg ser jo også at jeg som andre har lagt noe av det som tidligere ville gått i bloggen over på Twitter og eventuelt Facebook, sier Rettberg til Kvinneguiden.no

    Hun mener at de største endringene de siste årene er at Facebook har blitt allemannseie, og at absolutt alle vet hva en blogg er.

    Kommet for å bli
    På spørsmål om bloggens fremtid, svarer Rettberg følgende:

    - Facebook og Twitter har tatt over mye av den umiddelbare kommunikasjonen, mens blogger fortsatt er stedet for litt lengre refleksjoner. Vi ser også at en annen, mer visuell og ofte stemningsskapende form for blogging har vokst seg stor, og her leder kvinner an, med blogger om interiør, mote, kreative sysler og design i tillegg til om hverdagsliv og det å være mamma, sier bloggeren.

    Fremover tror hun at vi kommer til å fortsette å dele på nettet, og at blogging er kommet for å bli.

    - Samtidig ser vi at vi blir mer og mer bevisste på at dette er en offentlig arena, og blir nok tildels mer forsiktige med hva vi sprer enn vi var for noen år siden, sier hun.

    Kilde: Forskning.no
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!