Livet byr på mange spørsmål:Kan man få p-piller selv om man ikke har fylt 16? Hvor henvender man seg for nytt skattekort? Og hvordan kan man ta fatt på ny sigarettstumping etter at nyttårforsettene forlengst er gått opp i røyk?

Heldigvis finnes en rekke nummer hvor du kan få hjelp, mange av dem gratis. Hvert år får landets hjelpetelefoner mange hundre tusen oppringninger fra mer eller mindre fortvilte mennesker. Bare Kirkens SOS, Barn og unges kontakttelefon og Mental Helses Hjelpetelefon, som er blant landets største hjelpetelefoner, får om lag 300.000 henvendelser i året.

Men ikke alle kjenner til tilbudene. Bare 40 prosent svarer for eksempel at de har hørt om Norge.no som en av flere nettsteder for å finne offentlig informasjon. Andelen som kjenner til den gratis informasjonstelefonen Norge.no tilbyr, er sannsynligvis enda lavere.

Norgesinfo

"Velkommen til Norge.no. Din veiviser i det offentlige", sier en litt monoton telefonsvarerstemme. Før en hyggeligere og mer personlig vestlending tar over.

Navnet Norge.no kan gi assosiasjoner til turistinformasjon på nett, men er ment som en veiviser for brukere av offentlige tjenester.

- Du kan henvende deg til oss både på telefon, nettprat, e-post, SMS, brev og telefaks. Vi kan hjelpe med opplysninger om offentlige virksomheter, lover, regler, plikter og rettigheter, forteller rådgiver i Direktoratet for IKT og forvaltning, Kjell Olav Nordheim.

Typiske områder folk lurer på, er folkeregister og flytting, forbrukerspørsmål og kontaktinformasjon til offentlige etater.

- Type henvendelser varier etter tid på året. På nyåret er det gjerne mange spørsmål om skattekort, årsavgift og kringkastingsavgift. Utover våren blir det gjerne mange spørsmål om selvangivelse, ferie, pass og visum, opplyser han. Norge.no hadde i fjor i overkant av 44.000 henvendelser, 23.000 av disse på telefon.

Suss og seksualitet

Mange har spørsmål langt utover ansvarsområdene for tørt byråkrati. En av instansene som svarer på andre typer henvendelser enn Norge.no kan hjelpe med, er Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet og deres SUSS-telefon. SUSS-telefonen ble startet på initiativ fra Sosial- og helsedirektoratet i 1986, og ble utvidet med telefonen for seksuell helse ("SUSS-legen") i 1994.

- I starten kunne man ringe uansett alder og problemstilling. Etter hvert har vi fått et klarere definert område, og blitt mer en helsestasjon for ungdom, sier faglig leder i SUSS, Mette Hvalstad. Telefonens primærmålgruppe er ungdom mellom 16 og 26.

- Man kan si at gjennomsnittsinnringeren er en 17 år gammel jente som tror hun har brukt p-pillene feil. Men vi får alt fra korte, enkle spørsmål, til mer alvorlige saker som voldtekt og selvmord. Vi henviser videre til lege, psykolog og lokalt hjelpeapparat der det er nødvendig, forteller Hvalstad.

Ungdommene som ringer inn er godt opplyst om tjenesten og hva den kan tilby, få stiller spørsmål som går utover SUSS-telefonens temaer.

- Mer generelle spørsmål om følelser og forelskelse retter de heller for eksempel Barn og unges kontakttelefon. Ellers benytter jo ungdom seg av tilbud som røyketelefonen og rustelefonen, sier hun.

Høysesong for telefonen er sommertid og andre ferier.

- Vi har åpent 365 dager i året, og merker godt når andre helsetilbud er stengt og vi blir eneste sted å henvende seg for hjelp.

SUSS' tilbud har endret seg i takt med teknologien de tyve årene det har eksistert.

- Vi startet med sikker web-tjeneste i 2000, og SMS-tjeneste i 2001. Nå fordeler henvendelsene seg med cirka en tredel på hver. Men vi tar gjerne imot flere telefoner, det er lettere å gi riktige svar når man kan ha en dialog, oppfordrer Hvalstad.

Å ringe SUSS-telefonen er gratis, mens innringere til telefonen for seksuell helse betaler lokaltakst. Og baksidene ved et gratis telefontilbud eksisterer fremdeles.

- Vi har fortsatt noen som tulleringer. Men for oss har det aldri vært noe stort problem, mener Hvalstad.

Et litt større problem er innringere utenfor målgruppen.

- Vi har hatt innringere som er godt over pensjonsalder. Kanskje hadde det vært på sin plass å opprette en telefon for seksualopplysning også for de som sliter med potensproblemer og overgangsalder?

Hjelpetelefoner

Døgnåpne tilbud:

  • AA Anonyme alkoholikere: 81 54 40 20

  • Mental Helses Hjelpetelefon: 81 00 33 39/ 81 03 00 30

  • Incestsenteret i Vestfold: 33 35 77 77

  • Gudbrandsdal Krisesenter incesttelefon: 61 27 92 30

  • Kirkens SOS: 81 53 33 00

    Telefoner med begrenset åpningstid:

  • Anoreksi og bulimi, informasjon og krisetelefon, man-tors: 22 42 22 22

  • Angsttelefonen, hverdager: 22 22 35 30

  • Angstringen, hverdager 10-13: 22 71 26 09

  • AIDS informasjonstelefon: man-tor 9-13 og 18-20: 810 03 200

  • Røde Kors- telefonen for barn og ungdom, man-fre, 14.00-20.00, 800 33 321

  • Barnetelefonen om krig: 800 333 22

  • Dopingtelefonen: man-ons 9-15: 800 50 200

  • Hjelpelinjen for spilleavhengige: 9-21: 800 800 40

  • Homofiles ungdomstelefon: søn-fre 18-22: 810 00 277

  • Informasjonstelefonen om tvangsekteskap, man-fre 9-17: 815 55201

  • Klar melding INN, 800 31 700

  • Kolslinjen, ons 11-15, tors 15-20: 800 89 333

  • Krise og rådgivningstelefon for menn, ons 20-22, søn 18-22: 67 17 46 51

  • Krise og rådgivningstelefon for menn, tirs/ons/fre 17-20: 22 41 90 16

  • Jentevakta, man og tor 19-22: 73 52 10 00

  • Norge.no, man-fre 8-16: 800 30 300

  • Bekymringstelefon for foreldre, man, tor 10-20, tir, ons og fre, 10-16: 81 00 39 40

  • Anonyme narkomane i Norge, man-fre 17.00-19.00: 905 29 359

  • Krise- og hjelpetelefon for barnevernsaker: 67 58 01 70

  • Reform krise- og rådgivningstelefonen for menn, hverdager 17-20: 22 34 09 60

  • Rustelefon for foreldre og barn, alle dager 13-21: 08 588

  • Røyketelefon, hverdager 9-18: 800 40 085

  • SUSS-telefonen, 15-20: 800 33 866

  • SUSS-legen, 17-20: 810 02 244

    (Noabuse.no har oversikt over organisasjoner, telefoner og nettjenester som tilby hjelp)



Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!