Lena Ruud opplevde både oppturer og nedturer i svangerskapet, men sitter først og fremst igjen med gode opplevelser. Her får du historien hennes;

Problemene

- De første tre månedene var grusomme, jeg var kvalm døgnet rundt og lå stort sett i senga. Da kvalmen ga seg dukket halsbrannen opp, det hjalp å tygge Lovehearts, så jeg hadde alltid det i lomma. Jeg orket ikke de tablettene, Gaviscon, som skal hjelpe mot halsbrann, så frem til det var cirka to måneder igjen av svangerskapet var Lovehearts redningen. Til slutt ble jeg så lei at jeg tvang meg selv til å ta Gaviscon. På slutten var det såpass mye at jeg ikke hadde klart meg uten.

Jeg fikk også bekkenløsning etter at kvalmen hadde gitt seg. Det passet ekstremt dårlig med jobben min, jeg jobbet faktisk bare seks uker, og da 50 prosent hele svangerskapet, noe som var fryktelig kjedelig! Når jeg i tillegg måtte gå minst mulig siden det gjorde bekkenløsninga tusen ganger verre, ble det mye sofasitting på meg. Ingen dans på roser, ikke en rosa sky engang under svangerskapet! Jeg var vanvittig sliten og lei når det stod på, men jeg har jo selvfølgelig glemt det nå. Jeg gjør det gjerne igjen av en eller annen merkelig grunn, forteller Lena.

Gode råd

Siden Lena slet mye med halsbrann gjennom hele svangerskapet, droppet hun dermed sterk mat, sjokolade og drikke med kullsyre.

- Jeg stabla mengder med puter i senga for å komme litt opp med hodet, jeg kunne ikke ligge på høyre side om natten da halsbrannen ble tusen ganger verre, så jeg lå på venstre side hele svangerskapet. Hadde aldri halsbrann før jeg ble gravid, men nå, nesten seks måneder etter fødselen dukker det opp igjen innimellom.

I ettertid har jeg fått et tips fra en venninne som er gravid og har gått til homeopat. Hun sier at man kan slippe unna mye av kvalmen hvis man dropper koffein, sukker og melkeprodukter de første månedene. Det skal jeg definitivt teste neste gang.

For å prøve å stoppe bekkenløsningen trente jeg sammen med fysioterapaut i varmtvannsbasseng en gang i uken. Det tror jeg hjalp veldig. Ikke minst var det terapi i seg selv å ha den store tunge kroppen en liten stund i vann hver mandag.

Jeg skulle ønske jeg kunne jobbet mye lengre enn jeg gjorde, tiden går utrolig sakte når man bare sitter hjemme. Neste gang kommer jeg til å sørge for at kroppen min er sterkere når jeg blir gravid, håper det kan hjelpe litt. Slet litt med ryggen på slutten på grunn av tyngden.

Jeg tror også mange har lett for å mure seg inne litt på slutten. Man er gjerne litt oppblåst og kroppen er full av vann - ikke veldig fresh med andre ord, men jeg synes det var veldig godt å komme seg ut.

Og for pappans del er 3D-ultralyd veldig stas. Klare fine bilder av babyen inne i magen.

Fødselen



Da Lena endelig kom til sykehuset skulle det ta lengre tid enn ventet, men jordmoren tok godt vare på henne.

- Siden jeg hadde kaldsvettet så lenge, var jeg iskald og prøvde å pakke meg inn i tepper, men fikk ikke varmen. Jeg tok meg et varmt bad noe som hjalp på temperaturen, men jeg innbiller meg at det stoppet riene litt. Klokken 01.30 hadde jeg fem centimeter åpning, og da tok de vannet mitt. Riene tok seg kraftig opp, men var fortsatt veldig ujevne. Jeg fikk lystgass og var i himmelen, det fungerte perfekt og tok toppen av de verste riene. Jordmoren sa til meg etterpå at hun var imponert over hvor godt humør jeg var i mellom riene. Det var sjeldent hun opplevde at folk spøkte og fortalte morsomme historier, var visst mer vanlig å kjefte og grine og jeg sparte nok en del energi på det.

Klokken 05.30 startet endelig pressriene. Da den andre pressriene kom fikk jeg noen helt utrolige smerter i lysken,de overtok alt annet og jeg nektet å presse. De prøvde å fjerne smertene ved å sette to sprøyter med sterilt vann rett i lysken - de sprøytene var det mest grusomme jeg har vært med på noen gang, jeg tar heller alle de 27 timene med fødsel på nytt enn å ta slike sprøyter igjen, ikke hjalp de heller!

Jeg fikk vite dagen etter at de mistet fosterlyden et sekund samtidig som jeg gråt og ikke ville presse, så de hentet opp legen som hadde bakvakt, han så trøtt og sur ut og jeg var livredd for at det skulle ende i keisersnitt og begynte å presse på for fullt. Jeg fikk isposer på lysken og det hjalp litt.

Jeg presset og presset, hodet beveget seg sakte nedover og alt så fint ut. Litt før klokken 06.30 kunne jeg endelig kjenne at hodet var på vei ut, men det skulle ta litt tid det også. Utrolig rar følelse å kjenne hodet komme nesten ut og så skli sakte tilbake, det var egentlig ikke vondt. Jeg brukte ganske lang tid på å få ut hodet og er overlykkelig for det i dag. Tre sting i et lite rift er helt til å leve med.

Hun kom ut med en arm sammen med hodet, jeg er veldig glad for at hodet var lite også! Hadde ikke armen vært med hadde jeg nok ikke trengt å sy. Klokken 06.37 ble verdens vakreste Maja født, jeg fikk henne på brystet og moren min klippet navlestrengen. Jeg dopet meg skikkelig på lystgass før legen skulle sy og sette sprøyte i låret mitt. Jeg tenkte ikke på epidural før lyskesmertene kom, og selve fødselen klarte jeg helt fint uten.

Summen av alle tanker og reaksjoner er fortsatt litt vondt å tenke på. I starten trodde jeg at jeg hadde hatt en helt normal, litt lang fødsel. Det var først da alle som var innom meg første dagen spurte hvordan det gikk og sa de hadde hørt jeg hadde en hard fødsel at jeg skjønte at den faktisk ikke var helt som gjennomsnittet.

Jordmoren som var med under fødselen kom for å snakke med meg kvelden etter. Hun var en fantastisk dame og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Hun var imponert over moren min, det var ikke veldig ofte at den fødendes mamma var like lett å ha med å gjøre. Godt å få snakket litt med henne om hva som egentlig hadde skjedd. Hun fortalte at hun hadde blitt stresset og nesten gitt opp da de ringte på legen. Ante ikke hva hun skulle gjøre, men så skjønte hun hvor sta jeg var og kom seg igjen.

Nå er hun småbarnsmor

- Det er veldig stas og veldig slitsomt til tider. I starten var Maja veldig krevende da hun sov lite og gråt gjerne hele kvelden. Da hun var seks uker testet vi akupunktur mot kolikk og det fungerte supert. Plutselig gråt hun mye mindre, så etter det har jeg vært hjemme med en baby som stort sett er blid og glad hele døgnet.

Det er veldig moro å følge med på utviklingen, det går så enormt fort. Fra å så vidt reagere på omverden når hun ble født, er det nå umulig å få henne til å spise hvis det skjer noe rundt henne. Verden er et spennende sted.

- Selvfølgelig føler man seg litt innelåst til tider, men stort sett går det greit. Så lenge man prøver å være flink og komme seg litt ut hver dag, går ikke tiden så sakte. Dessuten prøver jeg å ta noen kvelder ute alene med venninner eller søsteren min, bare noen timer for seg selv hjelper veldig.

Noe av det verste er at man ikke kan noe når man får sitt første barn. Til tider føler jeg meg komplett udugelig. Det blir litt godt neste gang når jeg har gjort mye fra før, denne gangen hadde jeg ikke byttet bleie engang før Maja kom.

Våkenetter?

Lena og samboeren har vært veldig heldige og ikke hatt en eneste våkenatt.

-Maja har stort sett sovet mellom seks og åtte timer i strekk siden hun ble født. Da hun nærmet seg fire måneder, var hun desperat etter mat om natten og jeg hadde noen uker der jeg var litt sliten, men jeg begynte med grøt og siden det sover hun stort sett fra halv åtte til seks uten å våkne.

- For meg har det i startfasen vært viktigere å sove enn å venne henne til å ligge i egen seng. De nettene hun har vært grinete har jeg hatt henne i senga vår, da har det vært lettere å roe henne. Nå sover hun stort sett alltid hele natten i egen seng.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!