Boka du burde ha lest
Her er trøst for deg som aldri kom til bunns i årets sommerbøker.
Ferien er vel overstått. I kofferten ligger slitte sandaler, svett undertøy, velbrukte bukser - og hundrevis av urørte boksider.
- Jeg la opp noen kraftige stabler før sommeren, medgir Knut Nærum, mannen som er belest nok til å ha skrevet "Norsk litteraturhistorie, fritt etter hukommelsen".
- Men jeg må innrømme at jeg foreløpig bare har pirket såvidt i toppen av bunken.
Kanonåret
2007 har vært året da kanondebatten har gått heftig i norske medier. Og nei, jeg tenker ikke på Irak-krigen. Litterære eksperter har inntatt skyttergravene med sin verbale ammunisjon, og diskutert seg frem til hvilke bøker som skal leses og kanoniseres, og hvilke som skal degraderes.
I løpet av året har Dagbladet kåret det norske folks ti favorittbøker, Litteraturfestivalen på Lillehammer har kåret den norske litterære kanon og bøkene "Røff guide til samtidslitteraturen", "Den norske litterære kanon 1900-1960" og "Verdenslitteratur den vestlige tradisjonen" er blitt lansert. I løpet av august venter nok en kanonbok: "1001 bøker du må lese før du dør".
Forhåpentligvis lever du noen år til. Du har nemlig litt å leve opp til.
- Snobberi finnes, også innen litteratur. Mange definerer seg selv og andre ut fra hva de leser, sier daglig leder i foreningen !les, Ketil Kolstad.
Og i redsel for å bli stigmatisert, satser enkelte på å legge noen titler til sin personlige litteraturliste.
- Det er veldig vanlig å late som man har lest bøker. Særlig store og tunge verk, mener Kolstad.
- Har du selv løyet på deg noen titler?
- Det har jeg helt sikkert gjort. I noen situasjoner føles det lettere å late som. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt mer klassisk litteratur i ryggmargen. Dostojevskij for eksempel. Men stort sett forsøker jeg å være ærlig.
Litterært skryt
- Det finnes en "bløfferens guide til litteraturen". Den pleier jeg å late som jeg har lest, sier Knut Nærum.
Boka han henviser, til heter "How to Talk about Books You Haven't Read", og finnes foreløpig ikke på norsk.
- For noen er spennet mellom ambisjon og virkelighet et problem. Jeg opplever det helt motsatt. Jeg leser mer enn de fleste, og når jeg sier jeg har lest den og den boka, svarer folk "jeg skjønner ikke hvordan du får tid". Og antyder dermed at jeg er en lat slask uten ordentlig jobb som har tid til å ligge på sofaen og leser bøker hele dagen.
Nærum mener folk liker mennesker som innrømmer at de leser lite.
- Skryt i vei av hvor lite du får lest, og at du heller prioriterer andre og viktigere ting, råder han.
Kolstad mener også at man ikke skal ha dårlig samvittighet for de urørte bokstablene.
- Lesing skal være lystbetont. Selv har jeg hygget meg med lettere litteratur som krim og den siste Harry Potter-boka i sommer. Lesing bør ikke bli en plikt!
I en undersøkelse utført av MMI for Bokhandlerforeningen svarte 86 prosent at de skulle lese en eller flere bøker i løpet av årets sommermåneder. Hele 12 prosent hadde planlagt å lese ti eller flere.
Om de fikk gjennomført planene vites ikke.
Og om du heller ikke rakk å lese alle bøkene som lå igjen siden forrige ferie, i tillegg til alle bøkene du fikk til jul, de du kjøpte på mammutsalg i vår, den du lånte av naboen før påske pluss siste del av Harry Potter, kan Kolstad trøste med at du uansett aldri vil komme i mål.
- Det gis ut rundt 3000 titler i året. Du kan like godt gi opp.
- Jeg la opp noen kraftige stabler før sommeren, medgir Knut Nærum, mannen som er belest nok til å ha skrevet "Norsk litteraturhistorie, fritt etter hukommelsen".
- Men jeg må innrømme at jeg foreløpig bare har pirket såvidt i toppen av bunken.
Kanonåret
2007 har vært året da kanondebatten har gått heftig i norske medier. Og nei, jeg tenker ikke på Irak-krigen. Litterære eksperter har inntatt skyttergravene med sin verbale ammunisjon, og diskutert seg frem til hvilke bøker som skal leses og kanoniseres, og hvilke som skal degraderes.
I løpet av året har Dagbladet kåret det norske folks ti favorittbøker, Litteraturfestivalen på Lillehammer har kåret den norske litterære kanon og bøkene "Røff guide til samtidslitteraturen", "Den norske litterære kanon 1900-1960" og "Verdenslitteratur den vestlige tradisjonen" er blitt lansert. I løpet av august venter nok en kanonbok: "1001 bøker du må lese før du dør".
Forhåpentligvis lever du noen år til. Du har nemlig litt å leve opp til.
- Snobberi finnes, også innen litteratur. Mange definerer seg selv og andre ut fra hva de leser, sier daglig leder i foreningen !les, Ketil Kolstad.
Og i redsel for å bli stigmatisert, satser enkelte på å legge noen titler til sin personlige litteraturliste.
- Det er veldig vanlig å late som man har lest bøker. Særlig store og tunge verk, mener Kolstad.
- Har du selv løyet på deg noen titler?
- Det har jeg helt sikkert gjort. I noen situasjoner føles det lettere å late som. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt mer klassisk litteratur i ryggmargen. Dostojevskij for eksempel. Men stort sett forsøker jeg å være ærlig.
Litterært skryt
- Det finnes en "bløfferens guide til litteraturen". Den pleier jeg å late som jeg har lest, sier Knut Nærum.
Boka han henviser, til heter "How to Talk about Books You Haven't Read", og finnes foreløpig ikke på norsk.
- For noen er spennet mellom ambisjon og virkelighet et problem. Jeg opplever det helt motsatt. Jeg leser mer enn de fleste, og når jeg sier jeg har lest den og den boka, svarer folk "jeg skjønner ikke hvordan du får tid". Og antyder dermed at jeg er en lat slask uten ordentlig jobb som har tid til å ligge på sofaen og leser bøker hele dagen.
Nærum mener folk liker mennesker som innrømmer at de leser lite.
- Skryt i vei av hvor lite du får lest, og at du heller prioriterer andre og viktigere ting, råder han.
Kolstad mener også at man ikke skal ha dårlig samvittighet for de urørte bokstablene.
- Lesing skal være lystbetont. Selv har jeg hygget meg med lettere litteratur som krim og den siste Harry Potter-boka i sommer. Lesing bør ikke bli en plikt!
I en undersøkelse utført av MMI for Bokhandlerforeningen svarte 86 prosent at de skulle lese en eller flere bøker i løpet av årets sommermåneder. Hele 12 prosent hadde planlagt å lese ti eller flere.
Om de fikk gjennomført planene vites ikke.
Og om du heller ikke rakk å lese alle bøkene som lå igjen siden forrige ferie, i tillegg til alle bøkene du fikk til jul, de du kjøpte på mammutsalg i vår, den du lånte av naboen før påske pluss siste del av Harry Potter, kan Kolstad trøste med at du uansett aldri vil komme i mål.
- Det gis ut rundt 3000 titler i året. Du kan like godt gi opp.
Denne saken ble første gang publisert 10/08 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.