Tynget av gjeld
Hva gjør du når regningsbunken vokser mens bankkontoen er tom?
I fjor svarte én av fem at de ikke ville tåle en boliglånsrente på mer 5 prosent, i en undersøkelse utført av MMI for Nordea. I dag har renten passert dette nivået. Så hva gjør du den dagen du ser at du ikke lenger har penger nok til alle regningene?
- I første omgang bør du skaffe deg en skikkelig oversikt over økonomien din. Finn ut hva du har av inntekter og utgifter. Har du for lite penger eller bruker du for mye? Dette er første skrittet på veien ut av uføret, mener Linette Heiberg.
Hun er rådgiver ved Forbrukerrådet, og jobber daglig med spørsmål vedrørende gjeld og inkasso.
- Hvis du bruker for mye, kan du gjøre noe med det. For eksempel ved å si opp avtaler og leve mer nøkternt. Men hvis du har for lite penger i forhold til nødvendige utgifter, bør du kontakte kreditorene. Jo tidligere du kontakter dem, desto mer villige vil de nok være til å få til en avtale med deg, sier Heiberg.
Viktigste først
Den økonomiske oversikten du setter opp er også et verktøy i forhold til kreditorene. Sørg for at du kontakter dem før regningene går til inkasso, hvis det er mulig, og gi beskjed om at du har betalingsvansker. Bruk oversikten til å vise dem hvor mye du kan bruke til å betale ned på lån og forfalte regninger, etter at du har trukket fra for en nøktern livsstil. Be så kreditorene om en ny avtale.
Dersom du ikke har fått i stand en avtale med kreditorene, bør du prioritere å betale de viktigste regningene først.
- Enkelte tjenester er nødvendige for livets opphold, som bolig, mat og strøm. En del andre tjenester er det ikke like farlig om blir stengt, for eksempel bredbånd og kabel-tv, sier Heiberg.
Refinansiering er et ord som gjerne dukker opp i forbindelse med gjeld og betalingsvansker, men refinansiering er ikke et magisk grep som vil virke i alle situasjoner.
- Det kan redusere de månedlige utgiftene dine, men det er ikke alltid sånn, sier Heiberg.
Vurderer du å refinansiere, bør du først søk råd og veiledning for å regne på lønnsomheten. Ett stort lån er ikke automatisk enklere å betjene enn flere små.
- Unngå å ta opp dyre forbrukerlån for å komme ut av problemene. Det er dyrt og lønner seg sjeldent, advarer Heiberg.
Gjeldsordning
Årsakene til at folk får betalingsvansker er ofte mange og kompliserte, og du som skyldner skal ikke akseptere enhver behandling fra inkassoselskapene.
- Det finnes strenge regler når det gjelder inndriving av pengekrav. Er du i tvil om du blir behandlet riktig, kan du kontakte Forbrukerrådet og sjekke rettighetene dine, sier Heiberg.
Hvis du har ignorert problemet i lang tid - eller av andre grunner oppdager sent at du sitter med større gjeld en du er i stand til å betjene - kan det være grunn til å søke gjeldsordning.
- Loven om gjeldsordning oppsto i 1993 som en konsekvens av krakket. Tanken er at personer med stor gjeld skal få en mulighet til å få kontroll over egen økonomi, forteller May-Britt Seim, rådgiver ved Namsfogden i Oslo.
- Hovedregelen er at alt overskuddet ditt går til kreditorene i fem år. Etter dette slettes den utestående gjelden.
Det er kun privatpersoner som kan søke om gjeldsordning, og du må benytte deg av et eget søknadsskjema som du får hos namsmannen. I tillegg er det en rekke vilkår som skal være til stede for at du skal få innvilget gjeldsordning.
- Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Gjeldsordningen må heller ikke kunne oppfattes som støtende, for eksempel ved at du nettopp har tatt opp gjeld, understreker Seim.
- I tillegg er det et vilkår at du på egenhånd har forsøkt å kontakte kreditorene for å inngå en avtale. Trenger du hjelp med dette kan du kontakte kommunen. De har plikt til å bistå med økonomisk råd og veiledning, og dette er profesjonell og gratis bistand, sier Seim.
- I første omgang bør du skaffe deg en skikkelig oversikt over økonomien din. Finn ut hva du har av inntekter og utgifter. Har du for lite penger eller bruker du for mye? Dette er første skrittet på veien ut av uføret, mener Linette Heiberg.
Hun er rådgiver ved Forbrukerrådet, og jobber daglig med spørsmål vedrørende gjeld og inkasso.
- Hvis du bruker for mye, kan du gjøre noe med det. For eksempel ved å si opp avtaler og leve mer nøkternt. Men hvis du har for lite penger i forhold til nødvendige utgifter, bør du kontakte kreditorene. Jo tidligere du kontakter dem, desto mer villige vil de nok være til å få til en avtale med deg, sier Heiberg.
Viktigste først
Den økonomiske oversikten du setter opp er også et verktøy i forhold til kreditorene. Sørg for at du kontakter dem før regningene går til inkasso, hvis det er mulig, og gi beskjed om at du har betalingsvansker. Bruk oversikten til å vise dem hvor mye du kan bruke til å betale ned på lån og forfalte regninger, etter at du har trukket fra for en nøktern livsstil. Be så kreditorene om en ny avtale.
Dersom du ikke har fått i stand en avtale med kreditorene, bør du prioritere å betale de viktigste regningene først.
- Enkelte tjenester er nødvendige for livets opphold, som bolig, mat og strøm. En del andre tjenester er det ikke like farlig om blir stengt, for eksempel bredbånd og kabel-tv, sier Heiberg.
Refinansiering er et ord som gjerne dukker opp i forbindelse med gjeld og betalingsvansker, men refinansiering er ikke et magisk grep som vil virke i alle situasjoner.
- Det kan redusere de månedlige utgiftene dine, men det er ikke alltid sånn, sier Heiberg.
Vurderer du å refinansiere, bør du først søk råd og veiledning for å regne på lønnsomheten. Ett stort lån er ikke automatisk enklere å betjene enn flere små.
- Unngå å ta opp dyre forbrukerlån for å komme ut av problemene. Det er dyrt og lønner seg sjeldent, advarer Heiberg.
Gjeldsordning
Årsakene til at folk får betalingsvansker er ofte mange og kompliserte, og du som skyldner skal ikke akseptere enhver behandling fra inkassoselskapene.
- Det finnes strenge regler når det gjelder inndriving av pengekrav. Er du i tvil om du blir behandlet riktig, kan du kontakte Forbrukerrådet og sjekke rettighetene dine, sier Heiberg.
Hvis du har ignorert problemet i lang tid - eller av andre grunner oppdager sent at du sitter med større gjeld en du er i stand til å betjene - kan det være grunn til å søke gjeldsordning.
- Loven om gjeldsordning oppsto i 1993 som en konsekvens av krakket. Tanken er at personer med stor gjeld skal få en mulighet til å få kontroll over egen økonomi, forteller May-Britt Seim, rådgiver ved Namsfogden i Oslo.
- Hovedregelen er at alt overskuddet ditt går til kreditorene i fem år. Etter dette slettes den utestående gjelden.
Det er kun privatpersoner som kan søke om gjeldsordning, og du må benytte deg av et eget søknadsskjema som du får hos namsmannen. I tillegg er det en rekke vilkår som skal være til stede for at du skal få innvilget gjeldsordning.
- Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Gjeldsordningen må heller ikke kunne oppfattes som støtende, for eksempel ved at du nettopp har tatt opp gjeld, understreker Seim.
- I tillegg er det et vilkår at du på egenhånd har forsøkt å kontakte kreditorene for å inngå en avtale. Trenger du hjelp med dette kan du kontakte kommunen. De har plikt til å bistå med økonomisk råd og veiledning, og dette er profesjonell og gratis bistand, sier Seim.
Denne saken ble første gang publisert 31/07 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.