Ammehjelper på tråden
- Du kan gi gode råd dersom ikke har vært i gjennom situasjonen selv, men ammehjelperne har også egen erfaring med amming, sier Anne Sigstad.
Sammen med 200 frivillige ammehjelpere geleider hun mødre gjennom vanskelige perioder.
Førstegangsmødre møter ofte mange problemer når de skal amme det nyfødte barnet sitt. Rådene er mange, både fra leger, sykepleiere og helsesøstre. Men av og til får man kanskje de beste rådene fra andre mødre?
Mor hjelper mor
Internettsiden Ammehjelpen.no fikk ny look for to år siden, men selve organisasjonen har eksistert siden 1968. Den første brosjyren som ble laget het "Hvordan amme ditt barn", den utgis også i dag, men nå av Sosial- og Helsedirektoratet.
Det var mødre som gjorde opprør blant annet mot sykehusenes ammeholdninger da barna ofte ble flaskematet og kun ammet hver fjerde time.
- Før trodde man at mødre var heldige dersom de hadde noe melk til ungen i det hele tatt, og informasjon som at hyppig amming fører til større melkeproduksjon, ble totalt utelatt, forklarer informasjonsmedarbeider ved Ammehjelpen.no, Anne Sigstad.
Filosofien til organisasjonen er at mor skal hjelpe mor, og de 200 ammehjelperne sitter klare til å gi gode råd dersom mødre har behov for hjelp til ammingen. I juni hadde siden rundt 35 000 besøkende. Mødre kan enten ringe, sende e-post eller chatte om de ønsker å få svar på spørsmål, og de kan føle seg trygge på at ammehjelperne snakker av erfaring og med gode kunnskaper.
Ammehjelperne er alle mødre som jobber frivillig med å hjelpe fortvilte nybakte mødre gjennom vanskelige perioder. Noen spørsmål går igjen mer enn andre;
- De tre vanligste ammeproblemene vi får inn, er at mor er redd for å ha for lite melk, hun har såre brystvorter eller tilstoppede melkeganger. Årsaken til for lite melk er flere. Det kan være at man ikke ammer ofte nok, at barnet har feil sugeteknikk, mor har feil ammestilling, eller mer sammensatte årsaker, sier Sigstad.
Norge på ammetoppen
Norske mødre ammer som aldri før og en statistikk fra 1858 til 1998 viser en ammekurve som nådde bunnen sist på 60-tallet, og deretter peker rakt oppover.
- 80 prosent av norske og svenske kvinner ammer til barnet er seks måneder, men i verdensmålestokk ammer de ikke spesielt lenge. I mange kulturer, blant annet i Afrika og Pakistan ammer kvinnene betydelig lengre enn oss. Men i forhold til for eksempel USA og Frankrike, er vi på topp, forklarer Sigstad.
Sigstad forteller at vanene er blitt grundig snudd, og hun tror at det i stor grad skyldes Ammehjelpen.
- Jeg tror det er fordi holdningene er endret. I dag får mødre god informasjon og svar på det de lurer på samtidig som de får mye tid sammen med barnet. Sykehusene hadde strenge rutiner før på grunn av hygienekravene. Barnet ble tatt hånd om av personell og ble kun ammet hver fjerde time, det var kun pappaen i tillegg til moren som fikk treffe barnet i begynnelsen mens søsken ikke fikk se ungen på grunn av redsel for smitte. Alt dette var vanskelig å snu, men når det først skjedde snudde det brått, forteller Sigstad.
Gode råd er billige
Det er ikke alltid at lege eller helsesøster klarer å gi deg det svaret som passer for deg. Ammingen er vanskelig for mange og flere opplever stor utfordringer, blant annet når barnet begynner å få tenner og biter i brystvorten.
- Når ungen biter kan det hende at mora skvetter til, noe som skremmer ungen og det kan resultere i at barnet ikke vil suge mer. Eller det kan føre til at ungen synes det er moro og vil "erte" opp mora litt, forteller Sigstad.
Det beste rådet hun kan gi for å få ungen til å slutte, er å være bestemt;
- Ta barnet bestemt fra brystet, bruk gjerne fingen inn i munnen på barnet for å fjerne vakumet. Se barnet inn i øynene og si at det gjorde vondt. Prøv deretter å legge barnet til brystet igjen, og fortsett med denne teknikken til barnet gir seg. Det er ikke sikkert det fungerer for alle, men man kan jo prøve, forklarer Sigstad.
Dermed finnes det ingen fasitsvar på amming. Det som er normalt for en mor og ett barn, kan være unormalt for noen andre, det gjelder også hvor lenge man skal amme. I følge World Health Organistation (WHO) passer det å amme til barnet er to år, men Sigstad tror heller ikke det er skadelig for barnet å amme det lenger.
- Det er selvsagt spesielt å amme barnet til det er fem år, men jeg tror ikke det er skadelig. Det kan være greit å amme barnet til det begynne i barnehagen. Likevel synes jeg at barnet skal få lov å avvikle ammingen selv, dersom det ikke er andre grunner for å avslutte ammingen, sier Sigstad.
Mor hjelper mor
Internettsiden Ammehjelpen.no fikk ny look for to år siden, men selve organisasjonen har eksistert siden 1968. Den første brosjyren som ble laget het "Hvordan amme ditt barn", den utgis også i dag, men nå av Sosial- og Helsedirektoratet.
Det var mødre som gjorde opprør blant annet mot sykehusenes ammeholdninger da barna ofte ble flaskematet og kun ammet hver fjerde time.
- Før trodde man at mødre var heldige dersom de hadde noe melk til ungen i det hele tatt, og informasjon som at hyppig amming fører til større melkeproduksjon, ble totalt utelatt, forklarer informasjonsmedarbeider ved Ammehjelpen.no, Anne Sigstad.
Filosofien til organisasjonen er at mor skal hjelpe mor, og de 200 ammehjelperne sitter klare til å gi gode råd dersom mødre har behov for hjelp til ammingen. I juni hadde siden rundt 35 000 besøkende. Mødre kan enten ringe, sende e-post eller chatte om de ønsker å få svar på spørsmål, og de kan føle seg trygge på at ammehjelperne snakker av erfaring og med gode kunnskaper.
Ammehjelperne er alle mødre som jobber frivillig med å hjelpe fortvilte nybakte mødre gjennom vanskelige perioder. Noen spørsmål går igjen mer enn andre;
- De tre vanligste ammeproblemene vi får inn, er at mor er redd for å ha for lite melk, hun har såre brystvorter eller tilstoppede melkeganger. Årsaken til for lite melk er flere. Det kan være at man ikke ammer ofte nok, at barnet har feil sugeteknikk, mor har feil ammestilling, eller mer sammensatte årsaker, sier Sigstad.
Norge på ammetoppen
Norske mødre ammer som aldri før og en statistikk fra 1858 til 1998 viser en ammekurve som nådde bunnen sist på 60-tallet, og deretter peker rakt oppover.
- 80 prosent av norske og svenske kvinner ammer til barnet er seks måneder, men i verdensmålestokk ammer de ikke spesielt lenge. I mange kulturer, blant annet i Afrika og Pakistan ammer kvinnene betydelig lengre enn oss. Men i forhold til for eksempel USA og Frankrike, er vi på topp, forklarer Sigstad.
Sigstad forteller at vanene er blitt grundig snudd, og hun tror at det i stor grad skyldes Ammehjelpen.
- Jeg tror det er fordi holdningene er endret. I dag får mødre god informasjon og svar på det de lurer på samtidig som de får mye tid sammen med barnet. Sykehusene hadde strenge rutiner før på grunn av hygienekravene. Barnet ble tatt hånd om av personell og ble kun ammet hver fjerde time, det var kun pappaen i tillegg til moren som fikk treffe barnet i begynnelsen mens søsken ikke fikk se ungen på grunn av redsel for smitte. Alt dette var vanskelig å snu, men når det først skjedde snudde det brått, forteller Sigstad.
Gode råd er billige
Det er ikke alltid at lege eller helsesøster klarer å gi deg det svaret som passer for deg. Ammingen er vanskelig for mange og flere opplever stor utfordringer, blant annet når barnet begynner å få tenner og biter i brystvorten.
- Når ungen biter kan det hende at mora skvetter til, noe som skremmer ungen og det kan resultere i at barnet ikke vil suge mer. Eller det kan føre til at ungen synes det er moro og vil "erte" opp mora litt, forteller Sigstad.
Det beste rådet hun kan gi for å få ungen til å slutte, er å være bestemt;
- Ta barnet bestemt fra brystet, bruk gjerne fingen inn i munnen på barnet for å fjerne vakumet. Se barnet inn i øynene og si at det gjorde vondt. Prøv deretter å legge barnet til brystet igjen, og fortsett med denne teknikken til barnet gir seg. Det er ikke sikkert det fungerer for alle, men man kan jo prøve, forklarer Sigstad.
Dermed finnes det ingen fasitsvar på amming. Det som er normalt for en mor og ett barn, kan være unormalt for noen andre, det gjelder også hvor lenge man skal amme. I følge World Health Organistation (WHO) passer det å amme til barnet er to år, men Sigstad tror heller ikke det er skadelig for barnet å amme det lenger.
- Det er selvsagt spesielt å amme barnet til det er fem år, men jeg tror ikke det er skadelig. Det kan være greit å amme barnet til det begynne i barnehagen. Likevel synes jeg at barnet skal få lov å avvikle ammingen selv, dersom det ikke er andre grunner for å avslutte ammingen, sier Sigstad.
Denne saken ble første gang publisert 23/07 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.