Trend i motbakke
Trenden er tydelig: I år skal alle løpe oppover.
- Hvorfor jeg er med? Puster tolv år gamle Madeleine Heiberg etter nettopp å ha tilbakelagt 5,4 kilometer og 303 høydemetre i Tryvann Opp.
- Fordi det er gøy vel! sier hun og tørker svetten som renner i protest mot seige motbakker i stekende solskinn.
Madeleine er ikke den eneste som ser gleden i sviende lår. For fem år siden kunne man telle antall motbakkeløp i Norge på en hånd. I år arrangeres over femti.
Redaktør for kondis.no/motbakke og en av pådriverne for trenden, Christian Prestegård, kan fortelle i timesvis om hvorfor motbakkene frister norske føtter.
- Slike fjelløp gir en multidimensjonal opplevelse: På innsiden har du endorfinene som pumper rundt i kroppen. På utsiden fjell og fantastiske naturopplevelser.
Folkelig
Ideen til motbakkeløpene fikk Christian Prestegård etter mange fjellturer og møter med entusiastiske mennesker.
- De gladeste menneskene møter man på fjelltur. Uansett hvor du går, finnes det dessuten historier om rekorder for hvor fort toppene er blitt besteget. I 2002 kom jeg i prat med en fyr på Hotel Alexandra i Stryn som mente det ville bli knallsuksess å sette i gang et løp der, forteller Prestegård.
Ideen endte med 360 påmeldte i "Skåla 1848 meter rett opp".
- Derfra bestemte jeg meg for å ta initiativ til åtte-ti løp til. Og så tok det helt av, sier han.
Et fåtall bakkeløp har vært arrangert i flere tiår allerede, blant annet "Stoltzekleiven Opp" med tradisjon tilbake til 1970-tallet, og Geiranger Halvmaraton, som startet opp i 1994.
- Problemet har vært at fokuset på konkurranse har vært for stort. Man har ikke skjønt hvordan man skal tiltrekke seg de store massene. Nå er de fleste arrangementer todelt: I en trimklasse og en eliteklasse. Med fokus på turgleden har man fått betydelig flere deltakere, forklarer Prestegård.
Opptur
Det er slett ikke bare topptrente eliteløpere som deltar.
- Her finner man alle slag. Mange vanlige turgåere. Og mange unge: På Tryvann Opp var klassen 12-19 år den største. Jenteandelen er også høyere enn i andre typer løp, opplyser han.
Ifølge Prestegård er alle deltakerne vinnere, de kommer jo til topps. Og nedturen etterpå, kaller han også en opptur.
- Deltakerne venter på hverandre på toppen, hygger seg med mat og drikke, før de legger i vei på en sosial nedstigning der alle har tid til å nyte naturen.
Foruten å være sunt for sjel, er motbakkeløp selvfølgelig også sunt for kropp. Å gå i ulendt terreng gir både styrke, utholdenhet og bedre balanse. Det er dessuten langt skånsommere enn å løpe på asfalt og flatmark.
Prestegård er ikke i tvil om at det er i motbakke det går oppover.
- De største opplevelsene får en når man må yte noe. Det er jo det motbakkeløp handler om; å komme så nær himmelen som mulig.
- Fordi det er gøy vel! sier hun og tørker svetten som renner i protest mot seige motbakker i stekende solskinn.
Madeleine er ikke den eneste som ser gleden i sviende lår. For fem år siden kunne man telle antall motbakkeløp i Norge på en hånd. I år arrangeres over femti.
Redaktør for kondis.no/motbakke og en av pådriverne for trenden, Christian Prestegård, kan fortelle i timesvis om hvorfor motbakkene frister norske føtter.
- Slike fjelløp gir en multidimensjonal opplevelse: På innsiden har du endorfinene som pumper rundt i kroppen. På utsiden fjell og fantastiske naturopplevelser.
Folkelig
Ideen til motbakkeløpene fikk Christian Prestegård etter mange fjellturer og møter med entusiastiske mennesker.
- De gladeste menneskene møter man på fjelltur. Uansett hvor du går, finnes det dessuten historier om rekorder for hvor fort toppene er blitt besteget. I 2002 kom jeg i prat med en fyr på Hotel Alexandra i Stryn som mente det ville bli knallsuksess å sette i gang et løp der, forteller Prestegård.
Ideen endte med 360 påmeldte i "Skåla 1848 meter rett opp".
- Derfra bestemte jeg meg for å ta initiativ til åtte-ti løp til. Og så tok det helt av, sier han.
Et fåtall bakkeløp har vært arrangert i flere tiår allerede, blant annet "Stoltzekleiven Opp" med tradisjon tilbake til 1970-tallet, og Geiranger Halvmaraton, som startet opp i 1994.
- Problemet har vært at fokuset på konkurranse har vært for stort. Man har ikke skjønt hvordan man skal tiltrekke seg de store massene. Nå er de fleste arrangementer todelt: I en trimklasse og en eliteklasse. Med fokus på turgleden har man fått betydelig flere deltakere, forklarer Prestegård.
Opptur
Det er slett ikke bare topptrente eliteløpere som deltar.
- Her finner man alle slag. Mange vanlige turgåere. Og mange unge: På Tryvann Opp var klassen 12-19 år den største. Jenteandelen er også høyere enn i andre typer løp, opplyser han.
Ifølge Prestegård er alle deltakerne vinnere, de kommer jo til topps. Og nedturen etterpå, kaller han også en opptur.
- Deltakerne venter på hverandre på toppen, hygger seg med mat og drikke, før de legger i vei på en sosial nedstigning der alle har tid til å nyte naturen.
Foruten å være sunt for sjel, er motbakkeløp selvfølgelig også sunt for kropp. Å gå i ulendt terreng gir både styrke, utholdenhet og bedre balanse. Det er dessuten langt skånsommere enn å løpe på asfalt og flatmark.
Prestegård er ikke i tvil om at det er i motbakke det går oppover.
- De største opplevelsene får en når man må yte noe. Det er jo det motbakkeløp handler om; å komme så nær himmelen som mulig.
Denne saken ble første gang publisert 21/06 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.