Burberry-baby på moten
Merkeklær for babyer er et stadig voksende marked.
- Foreldre kan venne barna til et dyrt forbruk, sier forsker Mari Rysst.
De velkjente Burberryrutene henger høyt i Fru Lyng butikken i Akersgata. En liten kjole med bukse i størrelse seks måneder koster 1099 kroner. Omringet av Gantflagget, Polo, Hilfiger og til og med fransk undertøy, kan de som har råd til det plukke ut klær til sin baby.
For barnas skyld?
Et designersokkepar er noe av det billigste i butikken til 300 kroner. Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før, og trenden brer om seg, men ledelsen i Fru Lyng ønsker ikke å uttale seg til Kvinneguiden.no om fenomenet.
Sosialantropolog ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO), Mari Rysst, forsker på barneklær og trender og mener grunnen til trenden er flere;
- Folk har fått bedre råd og mer penger. De siste årene har vi sett den kraftigste velstandsøkningen noensinne i Norge i etterkrigstiden. Dessuten finnes det flere tilbud av designerklær, foreldre med dyre vaner ønsker vel gjerne å vise hvem de er gjennom barna sine. Det er sjelden du ser det omvendte, går foreldrene med klær fra Hennes & Mauritz er det trolig at barnet også har klær derifra, sier Rysst.
Til nå har det vært mest vanlig å se Beckhambarna ikledd Burberry fra topp til tå, men nå trer luksusmoten ut på gata i takt med det materialistiske storforbruket som ser ut til å råde vår tidsepoke.
Men det kan da vel ikke være for barnas skyld at man kjøper designerklær til dem?
- Det er mest sansynlig slik at foreldre kjøper designerklær til barna sine for sin egen del. Barna har neppe så dyre ønsker når de er så små,og foreldre bestemmer hva dem skal gå med, sier forskeren.
Praktisk og barnevennlig
Så hva skjedde med enkle rosa bomullskjoler til jenter og blå behagelige sparkebukser til gutter?
Klesmerket Gant begynte å kopiere voksenkolleksjonene til barnekolleksjoner i 1998. I dag fører merket kolleksjoner for begge kjønn. Rosa og rødt gjelder fremdeles for jenter, og gutta får lov å boltre seg litt mer i grenseland fra blå til turkis, men også rosa i form av skjorter og piketskjorter.
Daglig leder i Sportswear AS, Lasse Transeth tror ikke at barn får være barn kortere selv om voksenmoten er kopiert ned til en minikolleksjon.
- Vi bruker mer logo og større trykk og striper og vi har flere t-skjorter og hettegensere for barn. Tanken bak Gant er at det skal være klassiske og tidløse klær med kvalitet, sier Transeth.
Klesmerket har etterhvert fått god motestatus gjennom den maritime og enkle stilen, og i følge Transeth legger designerne vekt på at klærne skal være barnevennlige i form av praktiske løsninger.
- Vi hører på markedet og kan ikke selge klær for barn dersom vi ikke har praktiske løsninger, for eksempel topper med åpning nede, sier Transeth.
Skaper identitet
Rysst mener at foreldre setter en viss standard for barna ved å kjøpe dyre klær til dem.
- Foreldre bidrar til å skape barnas identitet fra de blir født til de flytter hjemmefra. De lærer visse verdier, som for eksempel at det er dyre klær og en dyr stil som gjelder. Men det handler jo gjerne om spesielle sosiale miljøer hvor dette betyr mye, og at barna kommer i gjenger hvor venner har designerstil og et høyt forbruk, mener Rysst.
Hun vil ikke spå fremtiden i forhold til om luksustrenden vil legge seg eller ikke.
- Det er vanskelig å si fordi det kommer an på om kjøpekraften til barnefamilier vil holde seg, om vi tjener mer penger og om tilbudene forblir i samfunnet. Vi vet heller ikke om flere vil adoptere denne designerstilen, men det er jo ikke bare i Oslo vi snakker om her, dette gjelder også andre byer og andre steder hvor folk måtte ønske å identifisere seg med stilen, sier Rysst.
For barnas skyld?
Et designersokkepar er noe av det billigste i butikken til 300 kroner. Dyre klær for babyer og barn er i vinden som aldri før, og trenden brer om seg, men ledelsen i Fru Lyng ønsker ikke å uttale seg til Kvinneguiden.no om fenomenet.
Sosialantropolog ved Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO), Mari Rysst, forsker på barneklær og trender og mener grunnen til trenden er flere;
- Folk har fått bedre råd og mer penger. De siste årene har vi sett den kraftigste velstandsøkningen noensinne i Norge i etterkrigstiden. Dessuten finnes det flere tilbud av designerklær, foreldre med dyre vaner ønsker vel gjerne å vise hvem de er gjennom barna sine. Det er sjelden du ser det omvendte, går foreldrene med klær fra Hennes & Mauritz er det trolig at barnet også har klær derifra, sier Rysst.
Til nå har det vært mest vanlig å se Beckhambarna ikledd Burberry fra topp til tå, men nå trer luksusmoten ut på gata i takt med det materialistiske storforbruket som ser ut til å råde vår tidsepoke.
Men det kan da vel ikke være for barnas skyld at man kjøper designerklær til dem?
- Det er mest sansynlig slik at foreldre kjøper designerklær til barna sine for sin egen del. Barna har neppe så dyre ønsker når de er så små,og foreldre bestemmer hva dem skal gå med, sier forskeren.
Praktisk og barnevennlig
Så hva skjedde med enkle rosa bomullskjoler til jenter og blå behagelige sparkebukser til gutter?
Klesmerket Gant begynte å kopiere voksenkolleksjonene til barnekolleksjoner i 1998. I dag fører merket kolleksjoner for begge kjønn. Rosa og rødt gjelder fremdeles for jenter, og gutta får lov å boltre seg litt mer i grenseland fra blå til turkis, men også rosa i form av skjorter og piketskjorter.
Daglig leder i Sportswear AS, Lasse Transeth tror ikke at barn får være barn kortere selv om voksenmoten er kopiert ned til en minikolleksjon.
- Vi bruker mer logo og større trykk og striper og vi har flere t-skjorter og hettegensere for barn. Tanken bak Gant er at det skal være klassiske og tidløse klær med kvalitet, sier Transeth.
Klesmerket har etterhvert fått god motestatus gjennom den maritime og enkle stilen, og i følge Transeth legger designerne vekt på at klærne skal være barnevennlige i form av praktiske løsninger.
- Vi hører på markedet og kan ikke selge klær for barn dersom vi ikke har praktiske løsninger, for eksempel topper med åpning nede, sier Transeth.
Skaper identitet
Rysst mener at foreldre setter en viss standard for barna ved å kjøpe dyre klær til dem.
- Foreldre bidrar til å skape barnas identitet fra de blir født til de flytter hjemmefra. De lærer visse verdier, som for eksempel at det er dyre klær og en dyr stil som gjelder. Men det handler jo gjerne om spesielle sosiale miljøer hvor dette betyr mye, og at barna kommer i gjenger hvor venner har designerstil og et høyt forbruk, mener Rysst.
Hun vil ikke spå fremtiden i forhold til om luksustrenden vil legge seg eller ikke.
- Det er vanskelig å si fordi det kommer an på om kjøpekraften til barnefamilier vil holde seg, om vi tjener mer penger og om tilbudene forblir i samfunnet. Vi vet heller ikke om flere vil adoptere denne designerstilen, men det er jo ikke bare i Oslo vi snakker om her, dette gjelder også andre byer og andre steder hvor folk måtte ønske å identifisere seg med stilen, sier Rysst.
Denne saken ble første gang publisert 18/06 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.